Amelanchier spicata blåhegg

Blåhegg Amelanchier spicata (korrekt navn er kanskje A. canadensis) er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Vi har ikke funnet opplysninger om reproduksjonssystem for denne arten, men flere slektninger har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), noe som sikrer høg og regelmessig fruktsetting (Campbell et al. 2014). Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes og spres av fugl, potensielt over lange distanser (km).
Blåhegg er klassifisert som invasiv i flere av våre naboland (Danmark, Sverige, Estland og Litauen; NOBANIS) og ser ut til å oppføre seg på tilsvarende måte her i Norge også.

Blåhegg synes å ha blitt introdusert som prydbusk i norske hager på slutten av 1800-tallet. Arten startet å spre seg for alvor rundt 1900. Dette stemmer med estimert år for ekspansjonsstart ved beregning av ekspansjonshastigheten under b-kriteriet. Første dokumenterte forvilling er i Ro Stavanger i 1904, og første dokumenterte etablering er i Oslo: Bygdøy i 1909. Ekspansjonen har vært jamt og nokså rask, med nesten 4 ganger økning fra 1921-1940 til 1941-1960, omtrent fordobling videre til 1961-1980 og igjen til 1981-2000, og nesten 100 % videre økning til 2016. Arten har nå trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), med godt etablerte bestander nord til Nord-Trøndelag og mer usikker etablering nord til Lofoten. Det er fortsatt stort rom for fortetning, og arten vil etter all sannsynlighet også spre seg ytterligere i de nordligste fylkene.

Blåhegg er en mye plantet og hardfør prydbusk, trolig introdusert på slutten av 1800-tallet og med spredning ut i naturen fra rundt 1900. Den sprer seg både fra privathager og grøntanlegg, og arten spres med saftige frukter som spises av fugl og steinfruktene skites ut der fuglene setter seg, fortrinnsvis i kratt i skogkanter, på hogstfelt, og litt mer sjelden i tett skog.

Arten har et stort invasjonspotensial, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Den har allerede et svært stort antall godt etablerte og individrike forekomster. Blåhegg etablerer seg i en rekke skogtyper, både barskog (særlig furuskog) og lauvskog (særlig edellauvskog og blandingsskog).

Arten vurderes å ha store økologiske effekter, men med usikkerhet ned til middels effekter. Blåhegg er naturalisert i skog og berg og dessuten på strandeng og i strandsump. Den finnes også forvillet i utbyggingsområder, på skrotemark og på veikanter. Arten har stor fruktproduksjon og påvirker opplagt næringsvalget hos de fuglene som finnes i og nær de skogtypene der den etableres.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Blåhegg vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og store (til middels) økologiske effekter på stedegne arter og naturtyper. Den økologiske effekten vurderes denne gangen som noe mer alvorlig enn ved forrige vurderingsrunde, i 2012, og dette skyldes at det er blitt mye mer av arten siden den gang.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Moelv. Dette er ikke en kultivar og bør angis som ”fk Moelv” for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som nøysom, hardfør og med ”store hegglignende, duftende blomster … etterfulgt av mengder av dekorative frukter, som er ettertraktet av småfugl.” (http://www.eplante.no/innhold/planter/amelanchier-spicata-fk-moelv-e/). Det er dermed ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Amelanchier spicata har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.