Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Alger
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4F
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Alger og er marin.
Bonnemaisonia hamifera er ei raudalge med ein livssyklus der det inngår to morfologisk svært ulike thalli, eit lite og einrada diploid tetrasporofyttstadium og eit haploid fleirrada gametofyttstadium. Bortsett frå sporadiske observasjonar av gametofyttstadiet på vestlandet og sørvestlandet dominerer tetrasporofyttstadiet omtrent heilt. Dette økslar deg via vegetativ fragmentering, og har dermed stor reproduktiv kapasitet. Arta inneheld sekundærmetabolittar med negativ effekt på andre organismer, og er dermed lite utsett for beiting frå marine herbivore dyr eller overgroing (Svensson et al. 2013). Det diploide tetrasporofytt-stadiet til arta er svært vanleg og har stor utbreiing i Norge. Arta veks ofte epifyttisk på andre algar, men kan også danna ein dominerande vegetasjon i eit belte mange stader i den nedre delen av fjøresona og øvre del av sjøsona. Begge stadia kan spreia seg gjennom fragmentering.
Tetrasporofyttstadiet vart observert første gong i Noreg (ved Ålesund) i 1902 av Wille, og funnet skal vera deponert ved Botanisk museum i Oslo, registrert som Spermothamnion turneri. Andre tidlege rapporterte funn i Noreg av denne arta er ved Arendal i 1907 (av Kolderup Rosenvinge) og ved Bergen i 1908 av Kylin. Arta har no sannsynlegvis spreidd seg til dei områda i Noreg der miljøet er slik at arta kan overleva. Sannsynlegvis varierer den lokale utbreiinga med variasjonar i sjøtemperaturar. Printz (1952) beskriv t.d. at arta var vanleg i Oslofjorden på 1930-talet, men forsvann nesten heilt under dei kalde vintrane 1941-1942. Etterpå tok førekomsten av arta seg gradvis opp att.
Begge stadia i livssyklusen til arta kan spreia seg via fragmentering. Dette gjeld spesielt for det diploide tetrasporofyttstadiet som også er det vanlegaste og mest utbreidde stadiet. Det betyr at eigen spreiing av arta er svært viktig for å oppretthalda populasjonar. I tillegg kan arta fylgja med fiskegarn o.l. og spreia seg på den måten, eller vaksa på båtskrog eller på anna materiale som blir flytta rundt, som t.d. skjell.
Arta har stor evne til å spreia seg raskt, og i ei undersøking av spreiingsrater i Middelhavet vart det funne at arta kunne spreia seg ca 32 km per år i den ekspanderande fasen (Mineur et al. 2010).
Det er lite kjennskap til økologiske effektar av arta, men tetrasporofyttstadiet produserer eit stoff som er giftig for sporer av andre algar, og arta har dermed sannsynlegvis i alle fall ein lokal effekt på artssamansetnaden der den veks. I Norge er arta ei av dei vanligaste duskforma algane som okkuperer substrat der andre artar har forsvunne.
Bonnemaissonia hamifera har stor evne til spreiing. Arta er vurdert til å ha høg risiko for økologisk effekt fordi den potensiellt kan hindra sukkertare å reetablera seg. Sukkertareskog er i følge Norsk Rødliste for Naturtyper 2011, vurdert som sterkt truet. Arta er vurdert til svært høy risiko SE.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 >= 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Saccharina latissima | LC | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | |
Saccharina latissima | LC | Nei | Fortrengning | Ja | Allelopati | Nei | Ja |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M3 | Nei | Moderat | Ja | Allelopati | Nei | Ja | ||
M3 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 ≥ 5%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 ≥ 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1552 | 500 | 1000 | 5000 | 776000 | 1552000 | 7760000 | |
Forekomstareal (km2) | 780 | 5 | 10 | 20 | 3900 | 7800 | 15600 | |
Utbredelsesområde (km2) | 280800 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 3900 | 7800 | 15600 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | ✘ |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | ✘ |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | ✘ |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | ✘ |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | ✘ |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | ✘ |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | ✘ |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | ✘ |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | ✘ |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | ✘ |
Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Tetrasporofyttstadiet vart observert første gong i Noreg (ved Ålesund) i 1902 av Wille, og funnet skal vera deponert ved Botanisk museum i Oslo, registrert som Spermothamnion turneri. Andre tidlege rapporterte funn i Noreg av denne arta er ved Arendal i 1907 (av Kolderup Rosenvinge) og ved Bergen i 1908 av Kylin. Arta har no sannsynlegvis spreidd seg til dei områda i Noreg der miljøet er slik at arta kan overleva. Sannsynlegvis varierer den lokale utbreiinga med variasjonar i sjøtemperaturar. Printz (1952) beskriv t.d. at arta var vanleg i Oslofjorden på 1930-talet, men forsvann nesten heilt under dei kalde vintrane 1941-1942. Etterpå tok førekomsten av arta seg gradvis opp att.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1902 | 1902 | Ved Ålesund | Mr | ||||
1907 | 1907 | Arendal | Aa | ||||
1908 | 1916 | Ved Bergen | Ho | ||||
1916 | 1917 | Trondheimsfjorden | St | ||||
1930 | 1930 | Vanleg i Oslofjorden på 1930-talet | Øs,OsA,Ve | ||||
1951 | 1951 | Mange stader på Helgelandskysten | No | ||||
1950 | 2017 |
1552
( 1552 * 1000) |
780
( 780 * 360) |
Arten er vanlig i alle typer habitat fra beskytta til eksponert. Alle registreringer er ikkje lagt inn i artskart, difor er mørketala store. | Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr |
Arta (tetrasporofyttstadiet) vart først observert i Europa i 1890, og spreidde seg svært raskt. Arta har spreid seg til alle kystar i Europa, også til Middelhavet.
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1902 | Ved Ålesund |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Sukkertareskog Skagerrak | EN | nå | 10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M3 | Fast fjærebelte-bunn |
|
5.0-9.9 |
|
0.0 | |
M9 | Litoralbasseng-bunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M1 | Eufotisk fast saltvannsbunn |
|
5.0-9.9 |
|
5.0-9.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med skip | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
med fiske/akvakulturutstyr | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
øvrige blindpassasjerer | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | > 1000 | Pågående |
Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2019, 5. februar). Bonnemaisonia hamifera, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/381
Tidligere versjon:
Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2018, 5. juni). Bonnemaisonia hamifera, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_381.2018-06-05.pdf