Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Erysiphe syringae-japonicae syrinmeldugg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Opphavet til soppen Erysiphe syringae-japonicae som fører til mjøldogg på syrin reknast som Aust-Asia, med seinare spreiing til både Nord-Amerika og Europa. Symptoma på soppen er eit gråkvitt lag med mycel og ukjønna sporar (konidiar) på oversida av blada. Det vert også danna små, lyse, kuleforma sporehus (lett synlege i ei lupe) i mycelet. Sporehusa vert mørkebrune etter kvart som dei mognar. Dei har karakteristiske vedheng og inneheld fleire sporesekkar med kjønna sporar (ascosporar). Generelt vil ikkje mjøldogg gi store skadar på plantene dei angrip, og skaden er gjerne meir estetisk. Eit viktig tiltak mot mjøldogg er å syta for god skjering og med det god luftsirkulasjon og lystilgang. Dette vil redusera luftråmen og infeksjonsfaren.

Sjukdomen vart observert på syrin allereie i 2004 i Oslo, men funnet vart ikkje sikkert stadfesta før i 2006 (Talgø et al. 2006, 2008, 2011). I 2006 vart soppen registrert i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Det er ikkje gjort registreringsarbeide etter den tid, så vi kjenner ikkje til utbreiing per i dag (2017). Herbarium-materiale frå det første funnet finst ved NIBIO, Ås.


Soppen spreiar seg innan same busken/treet eller til syrin som står i nærleiken ved hjelp av konidiesporane. Askosporane kan spreia seg over lengre avstandar ved hjelp av vind, men introduksjon til nye regionar skjer nok ofte med infisert plantemateriale. Generelt spreiar mjøldogg-soppar seg best i varmt, tørt vær (om dagen) og infiserer plantene ved høg luftråme (om natta). Det typiske været som gir mjøldogg, er varme, fine dagar og kjølege netter. Gunstige periodar for infeksjon av soppen er difor tidleg på sommaren og om ettersommaren.

Dei vindbårne, kjønna sporane gir E. syringae-japonicae relativt stort invasjonspotensiale, men soppen er svært arts-spesifikk med omsyn til vetplante, så det er ingen fare for at han vil spreia seg til andre vertplanter enn syrin i Noreg. Invasjonspotensialet på syrin er vurdert som moderat.

Vi reknar med at økologisk effekt av denne soppen er minimal. Funna som er gjort så langt er på syrin i parkanlegg. Det er imidlertid grunn til å tru at smittetrykket frå parkplanter har ført til ei parallell spreiing til naturaliserte syrinplanter.

Konklusjon

Mjøldogg på grunn av E. syringae-japonicae er skjemmande på bladverk av syrin, men vil ikkje få negative konsekvensar for norsk natur. Soppen er vurdert til å utgjera låg risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Beste anslag av førekomstareal 80 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
20
Beskriv underliggende antakelser og data
Antek fem nye tilfelle siste året pga. askosporane spreiar soppen med vind til nye område
Ekspansjonshastighet i m/år
675.84

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Klimaendringar vil gjera soppen i stand til å etablera seg i innlandet og nordover, men dette dreiar seg berre om syrin i parkar og hagar (pluss forvilla)

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Utbreiing av soppen vil vera avgrenas til vertplanteførekomst (syrin).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 40 1 2 3 40 80 120
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Ingen kartlegging føretatt, men rimeleg å anta at soppen alt har spreidd seg til nabofylke i kyststrok og vil vera utbreidd også på Vestlandet om 50 år
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 150 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sjukdomen vart observert på syrin allereie i 2004 i Oslo, men funnet vart ikkje sikkert stadfesta før i 2006 (Talgø et al. 2006, 2008, 2011). I 2006 vart soppen registrert i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Det er ikkje gjort registreringsarbeide etter den tid, så vi kjenner ikkje til utbreiing per i dag (2017). Herbarium-materiale frå det første funnet finst ved NIBIO, Ås.


for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2006 2017 40
( 40   *  1) 		OsA,Bu,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

DAISIE (Delviering Alien Invasive Species Inventories for Europe) viser at bl. a. Tyskland har Erysiphe syringae-japoncae på listen over fremmede arter.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Zeko (2008) meiner Erysiphe syringae-japonicae er komen til Europa frå Aust-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Truleg med import av syrin frå eit anna Europeisk land

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2006

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2006 Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
TS-T5_16 bladverk og reproduktive deler av lauvtrær
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Ca. årlig Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Introduksjon til park- og hageanlegg
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Soppen spreiar seg innan same busken/treet eller til syrin som står i nærleiken ved hjelp av konidiesporane. Askosporane kan spreia seg over lengre avstandar ved hjelp av vind.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt på menneske. Svært skjemmande på bladverk av syrin.
Økonomiske effekter
Fører kanskje til redusert etterspurnad av mottakelege sortar.for grøntanleggsbransjen
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
Forsynende tjenester
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjente positive effektar
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjente effektar

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Talgø V, Sundheim L, Gjærum HB, Herrero ML, Suthaparan A, Toppe B, Stensvand A 2011. Powdery mildews on Ornamental Trees and Shrubs in Norway The European Journal of Plant Science and Biotechnology 5: 86-92
  • Seko, Y., Bolay, A., Kiss, L., Heluta, V., Grigaiunaite, B., Takamatsu, S. 2008. Molecular evidence in support of recent migration of a powdery mildew fungus on Syringa spp. into Europe from East Asia. Plant Pathology 57: 243-250
  • Talgø V, Herrero ML, Stensvand A 2006 b. Mjøldogg på syrin Park og Anlegg 5 (8): 33

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Erysiphe syringae-japonicae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/376