Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Chen caerulescens snøgås

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
(12) 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Snøgåsa er en arktisk art som hekker på tundraen (med tilgang til vann) i Nord-Amerika og på Wrangeløya i Øst-Sibir. Snøgås ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet, men har i liten grad vært i stand til å etablere viltlevende bestand. I Europa hekker den i en rekke ulike habitater tilknyttet fersk- og brakkvann. I Storbritannia var det i perioden 2012-2014 1-3 hekkende par (Holling 2017). I Sverige ble snøgjess satt ut i Kalmarsund i 1930-årene og noen hekket fritt. I senere tid er det dokumentert hekkefunn i 1977, 1979, 1980, 1982, 1987 i Sverige. I Nederland hekket 3 par i 2008 (Boele et al. 2013). I Tyskland hekker 5-8 par (første hekkefunn på 1990-tallet) (Gedeon et al. 2014).

Første funn i Norge ble gjort på Andøya, Nordland i 1889. Inntil 1969 var det totalt 7 funn (Bevanger 2005). Omkring 1968-1970 ble 40 snøgjess importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Et par hekket i 1969 i det nærliggende Østensjøvannet, 2-3 km unna. Hekking ble også påvist samme sted i 1981 og 1983. Fra og med 1981 har snøgåsa hekket på noen trebare, kuperte holmer (Skjælholmene) i Bunnefjorden i indre Oslofjord. Det hekket maksimalt 3 par i årene 1993, 1994, 1999 og 2002. Det siste paret hekket på Søndre Skjælholmen i 2006 (Bergan 2010). Da de tre parene ikke fikk fram unger etter hekkesesongen 1994, er det spekulert i om gassen var steril og at hunnene ruget på ubefruktete egg. I 2011 var det hekkeforsøk mellom snøgås og grågås i Presterødkilen i Vestfold. I årene 2003-2007 var det en hybrid gasse av antatt snøgås x hvitkinngås i Oslo-området. Denne gassen voktet ivrig på de rugende snøgjessene i Bunnefjorden, som da manglet gasse. Mulig hekkeforsøk i Orrevannet, Rogaland i 2010. Mislykket hekking i Kurefjorden, Østfold i 2016, Snøgåsa har dermed ikke lyktes med å etablere seg som hekkefugl i Norge og i andre land i Europa i samme grad som kanadagås.

Omkring 1968-1970 ble snøgjess importert fra svenske dyrehager til Oslo. De fleste individer i dag antas å ha opprinnelse fra våre naboland, men man skal ikke se bort fra at arten i noen tilfeller også kan opptre spontant.

Det observeres omtrent årlig et lavt antall individer (under 10) i Norge. En mislykket hekking ble registrert i 2016.

Ingen kjent effekt på stedegne arter, men snøgåsa er aggressiv nær hekkeplassen og kan derfor potensielt påvirke stedegne arter (Banks et al. 2008). Snøgåsa kan hybridisere med en rekke gåsearter, og introgresjon er kjent med tundragås og grågås (McCarthy 2006).

Konklusjon

Regnes som etablert i Norge siden den har hekket her på 2000-tallet. En liten bestand hekket rundt Oslofjorden fram til og med 2006 (maks 3 par). En mislykket hekking ble registrert i 2016. Kun et fåtall individer observeres årlig i Norge. Økologisk effekt (hybridisering) ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien "lav risiko" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Noen få par hekket rundt Oslofjorden fram til og med 2006. Nå hekker den kun sporadisk. Sist påvist i 2016 (mislykket).
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Arten har ikke hatt økende forekomst i Norge i den senere tid. Noen få hekkefunn fra tid til annen. Hekker også sporadisk i Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anser anser Nei Nei Nei Ja
Anser albifrons Nei Nei Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Er i hovedsak en polar art, men som i Europa har bestander også i temperert sone. Kan hekke i en rekke ulike habitater tilknyttet fersk- og brakkvann

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 9 1 1 2 9 9 18
Forekomstareal (km2) 36 1 1 2 36 36 72
Utbredelsesområde (km2) 3018
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

I 2015 ble ca 6 individer observert i Norge, og tilsvarende tall i 2016 var 9 individer (inklusive en mislykket hekking i Kurefjorden, Østfold). Ut fra dette anslår vi bestandsstørrelsen i Norge til 9 individer
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3018 896865 896865

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder ✘
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første funn i Norge ble gjort på Andøya, Nordland i 1889. Inntil 1969 var det totalt 7 funn (Bevanger 2005). Omkring 1968-1970 ble 40 snøgjess importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Et par hekket i 1969 i det nærliggende Østensjøvannet, 2-3 km unna. Hekking ble også påvist samme sted i 1981 og 1983. Fra og med 1981 har snøgåsa hekket på noen trebare, kuperte holmer (Skjælholmene) i Bunnefjorden i indre Oslofjord. Det hekket maksimalt 3 par i årene 1993, 1994, 1999 og 2002. Det siste paret hekket på Søndre Skjælholmen i 2006 (Bergan 2010). Da de tre parene ikke fikk fram unger etter hekkesesongen 1994, er det spekulert i om gassen var steril og at hunnene ruget på ubefruktete egg. I 2011 var det hekkeforsøk mellom snøgås og grågås i Presterødkilen i Vestfold. I årene 2003-2007 var det en hybrid gasse av antatt snøgås x hvitkinngås i Oslo-området. Denne gassen voktet ivrig på de rugende snøgjessene i Bunnefjorden, som da manglet gasse. Mulig hekkeforsøk i Orrevannet, Rogaland i 2010. Mislykket hekking i Kurefjorden, Østfold i 2016, Snøgåsa har dermed ikke lyktes med å etablere seg som hekkefugl i Norge og i andre land i Europa i samme grad som kanadagås.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 1967 Andøya, Nordland 2
( 2   *  2) 		8
( 8   *  2) 		Arten ble første gang observert på Andøya, Nordland i september 1889, og senere samme år på Lista, Vest-Agder. Inntil 1969 var det bare gjort 7 funn av arten i Norge. Dette dreier seg trolig om spontane funn fra Nord-Amerika. Va,Mr,No
1968 2006 1508
( 1508   *  1) 		412
( 412   *  1) 		Antall individer (1508) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St,Nt,No,Tr,Sv
2007 2017 1176
( 1176   *  1) 		636
( 636   *  1) 		Antall individer (1176) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi,Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Snøgåsa er en arktisk art som hekker på tundraen i Nord-Amerika og på Wrangeløya i Øst-Sibir. Snøgås ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet, men har i liten grad vært i stand til å etablere viltlevende bestand (Kampe-Persson 2010). I Storbritannia var det i perioden 2012-2014 1-3 hekkende par (Holling 2017). I Sverige ble snøgjess satt ut i Kalmarsund i 1930-årene og noen hekket fritt. I senere tid er det dokumentert hekkefunn i 1977, 1979, 1980, 1982, 1987 i Sverige. I Nederland hekket 3 par i 2008 (Boele et al. 2013). I Tyskland hekker 5-8 par (etablert i 1987, første hekkefunn på 1990-tallet) (Gedeon et al. 2014).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Omkring 1968-1970 ble 40 snøgjess importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Kan også opptre spontant.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1889 Andøya, Nordland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T3 Fjellhei, leside og tundra
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
V7 Arktisk permafrost-våtmark
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent 11 - 100 Kun historisk Omkring 1968-1970 ble 40 snøgjess importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Ukjent 11 - 100 Kun historisk Utsetting i et privat parkanlegg på Ekeberg i Oslo
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Gjess fra dette parkanlegget har rømt og spredd seg ut i norsk natur. I tillegg har trolig fugler fra andre steder i Europa kommet til Norge.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 7

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Snøgåsa kan spise noe gress og såkorn, men dette er betraktet som et lite problem (Marchant 2016; Miljøstyrelsen 2017)
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kampe-Persson H 2010. Naturalised geese in Europe Ornis Svecica 20: 155–173
  • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Bergan, M. 2010. Snøgåsa som hekkefugl i Norge – en epoke er over Vår Fuglefauna 33: 66-72
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Snegås (Anser caerulescens) fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017
  • Marchant, J. 2016. Snow Goose, Anser caerulescens NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
  • Bevanger, Kjetil 2005. Nye dyrearter i norsk natur 200
  • Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. 2013. Broedvogels in Nederland in 2011 Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
  • Carboneras, C., Christie, D.A. & Kirwan, G.M. 2017. Snow Goose (Anser caerulescens). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52817 on 4 August 2017)

Personer

  • Stickler, Øyvind

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Chen caerulescens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/36