Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Heracleum sosnowskyi

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,2E

Med usikkerhet: LO (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) 43
12 (22) [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bjørnekjeksarten Heracleum sosnowskyi er en to- til flerårig storvokst urt fra Kaukasus, Transkaukasus og Nordøst-Tyrkia. Den er nært i slekt med våre andre fremmede bjørnekjeksarter H. mantegazzianum og H. persicum (Jahodová et al. 2007). Den ble innført og foredlet som en fôrplante i Nordvest-Russland og senere tatt i bruk i Øst-Europa, men bruken i Øst-Europa er nå opphørt (Nielsen et al. 2005). Arten er foreløpig ikke påvist i norsk natur. I Norden er den så langt dokumentert såvidt fra Danmark (Fröberg 2009), men i Finland er den registrert i alle regioner i sør og helt nord til rett sør for Rovaniemi (se Sortland 2018 under arbeid, Finnish Biodiversity Information Faciity: https://laji.fi/en/taxon/MX.42910). Den er tidligere dyrket på Island i den botaniske hagen i Reykjavik, men den ble visstnok fjernet derfra fordi den spredte seg (se Kabuce & Priede 2010).
Under forsøksdyrkningen i Russland ble det eksperimentert med hybrider og dermed ble det utviklet egne "kultivarer" best mulig egnet for formålet (se Sortland 2018). Det er derfor sannsynlig at det forvillede materialet også består av slike hybrider og ikke kun av den rene arten.

Arten er ansett som en problematisk art i de baltiske landene, og den står EPPO sin såkalte "A2 liste" (version 2017-09, se www.eppo.int/QUARANTINE/listA2.htm) med arter som anbefales regulert som "quarantine pests". Vi behandler arten her som en dørstokkart.

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men muligheten for at den også kan komme til Norge ble antydet av Fremstad & Elven (2006) og er nylig understreket av Sortland (2018).

Arten er hovedsakelig brukt som fôrplante (Nielsen et al. 2005), men delvis også som hagestaude og honningplante (se Jahodova 2009, Kabuce & Priede 2010). Den kommer neppe til å bli innført til oss på denne måten. Bruken som fôrplante er stort sett avviklet. Spredning skjer gjennom frø via vann og vind eller på dyr, og den spres også antropogent ved å bli med kjøretøy eller jordmasser. Dersom den kommer inn til oss er det trolig som forurensning/blindpassasjer fra områder hvor den er fremmed (Finland, Kolahalvøya), kanskje også ved egenspredning (se også Sortland 2018).

Invasjonspotensialet anslås til å bli moderat (med usikkerhet til begrenset). Median levetid er begrenset (med usikkerhet til moderat) og ekspansjonshastigheten er moderat (med usikkerhet til begrenset). Anslag og beregninger er basert på data fra De baltiske landene (Kabuce & Priede 2010).

Arten antas å kunne ha en liten (med usikkerhet til middels) økologisk effekt knyttet til fortrengning av hjemlige arter, og vurderingen er basert på erfaringer hovedsakelig fra de baltiske landene. Usikkerheten er knyttet til at arten foreløpig ikke er funnet hos oss, og at vi derfor ikke kan vite hvilke naturtyper den vil innta og hvorvidt den også vil kunne påvirke truete eller sårbare arter.
I Litauen angis det at den utkonkurrerer hjemlige arter og bidrar til å redusere biodiversiteten fordi den danner tette bestander som skygger ut andre arter (Baležentiene et al. 2013). Arten inngår hovedsakelig i menneskepåvirkede habitater, men den er også rapportert fra skog, skogkanter, elvebredder, enger og lignende (Baležentiene et al. 2013). Dette er en storvokst plante med svære blad som opplagt har en betydelig fortrengningseffekt dersom den etablerer seg. Arten er også dokumentert å ha allelopatiske egenskaper (se Baležentiene 2012, Mishyna et al. 2015). Dalke et al. (2015) fant at artens evne til å danne renbestander er knyttet til dens raske vekst med tett bladverk, effektiv utnyttelse av vann og lys under fotosyntese, god overlevelse av yngre planter under lav lystilgang, rask tilfriskning av overjordiske deler etter skade og en høy tetthet av frø i frøbank.
Arten kan trolig også hybridisere med hjemlig kystbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sphondylium og med fremmed (men etablert før 1800) sibirbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sibiricum (se Jahodova 2009, Kabuce & Priede 2010, og også Sortland 2010, 2018), men dette er ikke dokumentert. Det vites heller ikke om den mulige hybridiseringen er introgressiv, men delvis fertile hybrider mellom H. sphondylium og H. mantegazzianum er dokumentert (se Stace et al. 2015), så det er dermed sannsynlig at dette også er tilfelle for hybrider mellom H. sphondylium og H. sosnowskyi.

Konklusjon

Bjørnekjeksarten Heracleum sosnowskyi vurderes å ha en lav økologisk risiko med usikkerhet til høy risiko. Dette er en kombinasjon mellom et moderat (med usikkerhet til begrenset invasjonspotensial) og en liten (med usikkerhet til middels) økologisk effekt knyttet til fortrengning av andre arter både gjennom ren konkurranse om plass og også gjennom allelopati.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er foreløpig ikke påvist i Norge. Den behandles her som en dørstokkart. Anslått forekomstareal om 50 år er satt til 60 km2. Dette tilsvarer EN, men vi setter usikkerhet oppover fordi erfaringer fra de baltiske land tilsier at denne er vanskelig å bli kvitt dersom den først får fotfeste.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
300
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
300
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
I Latvia angis det at invaderte områder øker hvert år med cirka 10 % (se Kabuce & Priede 2010). I 2010 var det registrert at arten hadde invadert drøyt 10 000 ha. En årlig økning på 10 % med dette som utgangsareal tilsvarer 300 m/år. Vi skriver inn dette i feltet for spredningshastighet, men dette er i realiteten et anslag på ekspansjonshastighet. Vi velger derfor ett utgangspunkt for spredning. Vi setter usikkerhet nedover da vi ikke uten videre kan overføre dette til norske forhold.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4 Nei Moderat Nei Allelopati Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Allelopati Nei Nei
T18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er mest sannsynlig at arten kommer inn ved egenspredning og/eller utilsiktet antropokor spredning fra naboland hvor den er fremmed, men etablert (Finland, Russland).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20 60 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men muligheten for at den også kan komme til Norge ble antydet av Fremstad & Elven (2006) og er nylig understreket av Sortland (2018).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Kaukasus, Transkaukaus og Nordøst-Tyrkia

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Er spredd hovedsakelig i Øst-Europa (angitt som invasiv i De baltiske landene, Hviterussland, Ungarn, Polen, Ukraina og Europeisk Russland). Den er også rapportert fra Tyskland og dessuten nylig påvist i Bulgaria (Vladimirov et al. 2017). Den er rapportert med en forekomst i Danmark (Fröberg 2009) og er nå også også observert flere steder i Finland (Sortland 2018, se også https://laji.fi/en/taxon/MX.42910, Finnish Biodiversity Information Facility).

Kom til vurderingsområdet fra

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Plantesaften er skadelig for mennesker og dyr (se f.eks. Pesnya m.fl. 2017).
Økonomiske effekter
Kostbar bekjempelse. Tidligere positive effekter økonomisk hovedsakelig knyttet til bruken som fôrplante. Også brukt som trekkplante for bier..
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jahodová, S., Trybush, S., Pyšek, P., Wade, M., og Karp, A. 2007. Invasive species of Heracleum in Europe: an insight into genetic relationships and invasion history Diversity and Distributions 13: 99-114
  • Kabuce, N. & Priede, N. 2010. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Heracleum sosnowskyi. - From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 06/03/2018
  • Baležentiene, L., Stankeviciene, A., & Snieškiene, V. 2013. Heracleum sosnowskyi (Apiaceae) seed productivity and establishment in different habitats of central Lithuania Ekologija 59(3): 123-133
  • Vladimirov, V., Assyov, B. & Petrova, A. 2017. First record of an Invasive Alien Plant Species of EU Concern in Bulgaria: Heracleum sosnowskyi Manden. (Apiaceae) Acta Zoologica Bulgarica Suppl. 9: 47-51
  • Chadin, I., Dalke, I., Zakhozhiy, I., Malyshev, R., Madi, E., Kuzivanova, O., Kirillov, D., & Elsakov, V. 2017. Distribution of the invasive plant species Heracleum sosnowskyi Manden. in the Komi Republic (Russia) PhytoKeys 77: 71-80
  • Pesnya, D.S., Romanovsky, A.V., Serov, D.A., & Poddubnaya, N.Ya. 2017. Genotoxic effects of Heracleum sosnowskyi in the Allium cepa test Caryologia 70(1): 55-61
  • Mishyna, M., Laman, N., Prokhorov, V., Maninang, J.S., og Fujii, Y. 2015. Identification of Octanal as Plant Growth Inhibitory Volatile Compound Released from Heracleum sosnowskyi Fruit Natural Product Communications 10(5): 771-774
  • Nielsen, C., Ravn, H.P., Nentwig, W., og Wade, M. 2005. The Giant Hogweed Best Practice Manual: Guidelines for the management and control of an invasive weed in Europe Forest and Landscape Denmark 44 pp
  • Baležentiene, L. 2012. Inhibitory effect of invasive Heracleum sosnowskyi on rapeseed and ryegrass germination Allelopathy Journal 30(2): 197-208
  • Fremstad, E. & Elven, R. 2006. De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35
  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
  • Fröberg, L. 2009. Heracleum L. - I: Jonsell, B. & Karlsson, T. (utg.), Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae. The Swedish Museum of Natural History, Stockholm Vol. 6: 173-177
  • Sortland, A.B. 2018. Svartelistet. Ottar 2, under arbeid
  • Sortland, A.B. 2010. The genus Heracleum in Murmansk Oblast. I: (Timonin m.fl. eds): Proceedings of XII Moscow Plant Phylogeny Symposium dedicated to the 250th anniversary of Professor Georg Franz Hoffmann 348 pp

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Heracleum sosnowskyi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3384