Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Mytilicola orientalis

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin,parasitt.

Mytilicola orientalis er en cyclopoid hoppekreps (Copepoda) som lever parasittisk hos en rekke skjell og bløtdyr. Den har en langstrakt sylindrisk kroppsform. Hunnen er 6-12 mm og hannen 2,5 -5 mm lang (Bower 2010). Artenhører naturlig hjemme i nordvstlige Stillehav og ble importert sammen med Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) fra Asia til Frankrike på 70-tallet (Deslou-Paoli, 1981) og til Irland tidlig på 90-tallet (Holmes and Minchin,1995)

Arten er ikke registrert i Norge. Nærmeste kjente forekomst er i Nederland (Stock 1993; CABI 2017), og den danske delen av Vadehavet (Elsner et al., 2011).

Parasitten spres ved flytting av levende (infiserte) skjell, fortrinnsvis i forbindelse med akvakultur, (Holmes and Minchin 1995) eller transport av levende sjømat. Arten har pelagisk copepoditt- og naupliestadium, og kan spres lokalt med havstrømmer (Bower 2017). En kan heller ikke utelukke at infiserte vertsdyr på skroget av skip kan bidra til spredning.

Introduksjon og spredning av Mytilicola orientalis er sannsynligvis avhengig av transport av levende infiserte skjell. Selv om arten er funnet i ikke-kommersielle bestander (Stock 1993), forekommer arten særlig i forbindelse med skjelldyrking (Bower 2010; CABI 2017) der flytting av infiserte skjell er en vesentlig spredningsvei (Bernard 1969; Deslau-Paoli 1981; Holmes and Minchin 1993). Risiko for etablering av arten i Norge ser derfor ut til å være knyttet til omfang og type transport av levende skjell for havbruk eller som levende sjømat til Norge. Arten er derfor vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial

Det har vært spekulert i mer eller mindre alvorlige følger av parasitten hos vertsorganismene (redusert overlevelse, vekst og kondisjon), men få konsekvenser har vært påvist. Arten synes fortrinnsvis å parasittere den fremmede arten Stillehavsøsters (Crassostrea gigas Elsner m.fl. 2011). I områder med mye stillehavsøsters vil parasitten også infisere alternative verter, f.eks blåskjell (Mytilus edulis) og østers (Ostrea edulis). Selv om infesering kan påvirke kondisjonsfaktor hos vertsdyret, er det ikke påvist dødelighet i forbindelse med parasitten (Steele and Mulchany 2001).

Konklusjon

Mytilicola orientalis er en parasittisk hoppekreps som er vurdert til lav risiko LO. Det er moderat invasjonspotensiale kombinert med liten effekt på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på <500 km2. Arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse på få lokaliteter. Bare ett underkriterium (a) synes å være tilfredsstillet. Arten blir derfor vurdert som nær truet (NT) etter kriteriene for rødlisting.
Vurderingen er basert på observasjoner fra utlandet: Arten er spredd til enkelte områder i Europa. Spredningen er forholdsvis lav i områder som ikke har omfattende skjellproduksjon og/eller mye flytting av vertsdyr. Elsener et al., (2011) fant høy forekomst av M. intestinalis, men betydelig lavere forekomst av M.orientalis hos blåskjell (M. edulis) i beskyttede lokaliteter i Vadehavet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 a,
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Usikkerhet
50-200
Antall utgangspunkt for spredning
2
Ekspansjonshastighet i m/år
141.42
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Spredning anslått fra forekomster dokumentert i Elsner et al., (2011)

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mytilus edulis LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja
Ostrea edulis NT Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Myilicola orientalis er beskrevet fra Japan og nordvestlige Stillehavet, CABI (2027) - en klimasone som ikke er ulikt det kontinentale europeiske. Det er uklart om,- og i hvilken grad en endring av klima vil påvirke artens utbredelse eller økologiske effekt.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Etablering av Mytilicola orientalis er sannsynligvis avhengig av transport av levende infiserte skjell. Hvis slik import gjøres i henhold til avbøtende tiltak vil risiko for etablering være forholdsvis beskjeden. En kan imidlertid ikke utelukke at f.eks infiserte vertsdyr på skroget av skip, og/eller import av smittet sjømat kan bidra til spredning. Fordelingen om 50 år har antatt 12 forekomster. Fylkene fra Svenskegrensen til Rogaland regnes som de mest sannsynlige områdene for etablering.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 32 64 128

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er ikke registrert i Norge. Nærmeste kjente forekomst er i Nederland (Stock 1993; CABI 2017), og den danske delen av Vadehavet (Elsner et al., 2011).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ble importert sammen med Crassostrea gigas fra Asia til Frankrike på 70-tallet, Deslou-Paoli, (1981) og til Irland tidlig på 90-tallet ( Holmes and Minchin (1995)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Naturlig utbredelse nordvestlig Stillehav (Japan).

Nåværende utbredelse

  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
Introdusert til nordøstlige Stillehav, Middelhav og nordøstlig Atlanterhav.

Kom til vurderingsområdet fra

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten har pelagisk copepoditt- og naupliestadium, og kan spres lokalt med havstrømmer, Bower, (2017)
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten har pelagisk copepoditt- og naupliestadium, og kan spres lokalt med havstrømmer, Bower, (2017)
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten har tidligere vært langtransportert i ved flytting av levende (infiserte) skjell, -fortrinnsvis i forbindelse med akvakultur, Holmes and Minchin, (1995).
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden En kan heller ikke utelukke at infiserte vertsdyr på skroget av skip kan bidra til spredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Meyer, P.,F. and Mann, H. 1950. Beiträge zur Epidemiologie und Physiologie des parasitischen Copepoden Mytilicola intestinalis. Arch Fischereiwiss 2(3/4): 120-134
  • Bernard FR, 1969. The parasitic copepod Mytilicola orientalis in British Columbia. Journal Fisheries Research Board of Canada, 26(1):190-191. 1969. The parasitic copepod Mytilicola orientalis in British Columbia. Journal Fisheries Research Board of Canada, 26(1): 190-191
  • Elsner, N.O., Jacobsen, S., Thieltges, D.W. and Reise, K. 2011. Alien parasitic copepods in mussels and oysters of the Wadden Sea Helgoland Marine Research 65, Issue 3: 299-307
  • Holmes J.M.C., Minchin D., 1995. Two exotic copepods imported into Ireland with the Pacific oyster Crassostrea gigas (Thunberg). . Irish Naturalists' Journal, 25(1):17-20 25(1): 17-20
  • KORRINGA P. 1968. On the ecology and distribution of the parasitic copepod Mytilicola intestinalis Steuer Bijdragen tot de Dierkunde 38: 47-57
  • CABI, Original text by Susan Bower. 2017. CABI, Mytilicola intestinalis. Original text by Susan Bower Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. https://www.cabi.org/isc/datasheet/73758
  • Steele, S. and Mulcahy, M.F. 2001. Impact of the copepod Mytilicola orientalis on the Pacific oyster Crassostrea gigas in Ireland. Diseases of Aquatic Organisms 47(2): 145-149

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Mytilicola orientalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3362