Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sanguisorba minor pimpernell

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	43
	12	22	32	42
	11	21	[31]	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Pimpernell Sanguisorba minor er en lågvokst, flerårig urt fra Middelhavsområdet og Europa nord til Sør-Skandinavia.Den har seksuell frøreproduksjon, og fruktene spres med dyr, med fôr eller trolig mer med ulike transportmidler i Norge. Underarten subsp. balearica er mer sørlig mens subsp. minor er den som går lengst nord. En gjennomgang av herbariematerialet i 2017 (H. Hegre & R. Elven pers. obs.) sår tvil omkring separasjonen av disse to underartene og ikke minst hvorvidt skillekarakteren (overflaten på underbegeret når frukten er moden) er anvendbar på norsk materiale. Det kan også tenkes at det ligger flere enn to enheter i materialet vårt som vi her dermed behandler kollektivt.

Pimpernell kan ha vært etablert i landet før 1800. I Gunnerus-herbariet (TRH) er det belegg fra prestegårdshaven på Byneset i ST Trondheim i 1764. Et av de andre tidligste funnene er på herregården Rotvoll i Trondheim i 1886-1896. Arten kan ha vært permanent i hager i Trondheim fra før 1800.

Arten er varmekrevende og er kommet noen få ganger til mellom 1879 (AA Tvedestrand) og begynnelsen av 1960-tallet (med i hvert fall 10 års eksistens på Ullern i Oslo 1918-1928), men fra 1963 har den vært etablert og i svak spredning på Ringerikshalvøya rundt grensa mellom Bu Ringerike og Hole. Den har nå ca. 6 separate småpopulasjoner i området og ble sist sett i bra mengde i 2017. Den er også etablert flere andre steder, bl.a. i Øf Moss fra 1990 og Oslo: Bygdøy fra 1961 (minst) og Ak Bærum: Snarøya siden 1991. Den viser tegn til etablering i Vestfold på 2000-tallet. Planten synes å være i svak ekspansjon og er veletablert på gammel beitemark på kalkgrunn på Ringerike og på kalkrikt grunnlende i Oslo-området, i tillegg til rimelig stabile forekomst som byugras i Øf Moss.

Pimpernell har kommet inn med grasfrø og kanskje med gartnerivarer. Fruktene spres trolig med dyr, men også med fôrtransporter og med ulike transportmidler.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den er ikke akkurat plasskrevende, og vi ser ikke for oss at den opptrer i noen mengder som kan medvirke til fortrengning.

Konklusjon

Pimpernell vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er ikke kjent å gjøre noen skade i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3 60 - 649 år

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Arten er dokumentert fra over 200 spredte forekomster, men bare med et titall permanente. Estimert forekomstareal på 1000 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium: B2
Rødlistekategori: VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3 160 - 499 m/år

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år): 283
Nedre kvartil: 242
Øvre kvartil: 323

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner

Trolig med permanente bestander bare i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse	0		1
Forekomstareal (km²)	200	3	5	7	600	1000	1400
Utbredelsesområde (km²)	116000

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i kystfylkene til og med Trondheimsfjorden (Trøndelag). Vi anslår en økning på 50 % de kommende 50 år. Arten er ikke særlig ekspansiv og har etablert relativt få helt permanente bestander i Norge.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	900	1500	2100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Kjent	Potensiell
Øs	Østfold	✘	✘
OsA	Oslo og Akershus	✘	✘
He	Hedmark
Op	Oppland
Bu	Buskerud	✘	✘
Ve	Vestfold	✘	✘
Te	Telemark	✘	✘
Aa	Aust-Agder		✘
Va	Vest-Agder	✘	✘
Ro	Rogaland		✘
Ho	Hordaland		✘
Sf	Sogn og Fjordane		✘
Mr	Møre og Romsdal		✘
St	Sør-Trøndelag	✘	✘
Nt	Nord-Trøndelag	✘	✘
No	Nordland
Tr	Troms
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra	Til og med	Sted	Forekomstareal km²	Fylker
1861	1880	AA Tvedestrand: Holt prestegård 1879	4 ( 4 * 1)	Aa
1881	1900	ST Trondheim: Rotvoll 1886-1896	4 ( 4 * 1)	St
1901	1920	Oslo: Ullern 1918	4 ( 4 * 1)	OsA
1921	1940	Oslo: Ullern 1928	4 ( 4 * 1)	OsA
1961	1980		24 ( 24 * 1)	OsA,Bu,Ro
1981	2000		56 ( 56 * 1)	Øs,OsA,Bu,Te,Aa
2001	2016		140 ( 140 * 1)	Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,St,Nt
1861	2016		228 ( 228 * 1)	Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral

Europa

Temperert - Tørt

Asia

Subtropisk - Middelhavsklima

Europa
Asia
Afrika

Middelhavsområdet og Europa nord til Sør-Skandinavia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral

Europa
Oseania
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Tørt

Asia
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika

Subtropisk - Middelhavsklima

Europa
Asia
Afrika
Oseania
Sør-Amerika

Subtropisk/Tropisk - Høydeklima

Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med grasfrø og kanskje med gartneriplanter, trolig hovedsakelig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1764

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)			1764	ST Trondheim: "i Præstegaards haven paa Byenæsset"
Norsk natur			1879	AA Tvedestrand: Holt prestegård			1886	ST Trondheim: Rotvold

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Kolonisert areal (%)
T32-C-5	svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg	0.0-1.9
T32-C-7	sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg	0.0-1.9
T32-C-15	svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg	0.0-1.9
T32-C-17	sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg	0.0-1.9
T35	Sterkt endret fastmark med løsmassedekke	0.0-1.9
T40	Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng	0.0-1.9
T43	Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg	0.0-1.9
T42	Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg	0.0-1.9
T4-C-4	kalklågurtskog	0.0-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
av frø	Introduksjon	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Pågående
av habitatmateriale, jord o.l.	Introduksjon	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Pågående	Forurensning av gartnerivarer.
egenspredning	Spredning	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Pågående

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter: Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter: Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter: Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden: Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Sanguisorba_minor_coll.xlsx (38577 kB)
Sanguisorba_minor_coll.csv (3177 kB)
Spredningsforløpet er noe uryddig. Ekspansjonen ser ut til å starte for alvor rundt 1990, så tidligere funn settes med funnår 1990. Mørketallet varierer mellom 3 og 7.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sanguisorba minor, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3336