Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Austrominius modestus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2E

Med usikkerhet: HI (SE)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 (43)
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Australsk rur Austrominius modestus (tidligere Elminius modestus) er en forholdsvis liten rur som foretrekker moderat til liten eksponering og som lever i- og litt under tidevannssonen. Den kan reprodusere gjennom hele året, og larver kan dermed slå seg ned oppå andre arter (Rainbow 1984, O'Riordan and Murphy 2000). Siden arten er liten kan den oversees eller forveksles med unge eksemplarer av andre rurarter. A. modestus har imidlertid kun 4 kalkplater i motsetning til de fleste andre rurartene. Arten har sitt naturlige leveområde rundt New Zealand og langs kysten av Sør-Australia (New South Wales, Tasmania). I Europa ble arten først påvist i England (Chichester havn, Hampshire) i 1945. Etter dette spredde arten seg raskt langs kysten av Storbritannia, Frankrike, Nederland, Elbe estuarie og vestkysten av Jylland (Eno m.fl. 1997, Jensen og Knudsen 2005). I dag regnes A. modestus som vel etablert fra Portugal til Danmark. I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre og har ikke vært regnet som permanent etablert (Jensen og Knudsen 2005).

Austrominius modestus er rapportert fra Øygarden i Hordaland (2013) og Møre og Romsdal (2014). Observasjonen fra Øygarden er ikke verifisert, mens observasjonene i Møre og Romsdal er belagt med fotografier av små individer som ikke kan identifiseres med sikkerhet. Det foreligger ikke informasjon om etablerte bestander i Norge. Det er mulig at observasjonene fra Hordaland og Møre og Romsdal er av spredte individer etter nedslag av larver i plankton.

A. modestus fester seg gjerne på skrog av større og mindre båter, og dette er en sannsynlig spredningsvei. Arten kan også spres i ballastvann (Eno et al. 1997). Arten har pelagiske larver som driver med strøm og gir stort potensiale for videre spredning etter etablering i nytt område.

På tross av høy fekunditet og stort spredningspotensial er det sannsynlig at den i nærmeste fremtid vil ha vanskeligheter med å etablere seg i østlige deler av Sør-Norge, og videre nordover nord for Trøndelag/Nordland på grunn av følsomhet for kalde vintre. Hvis fremtidig oppvarming også gir mindre kaldt vann om vinteren vil sannsynligheten for etablering også i SØ Norge øke.

A. modestus konkurrerer med flere andre arter av rur om plass og føde i fjæresonen (Lawson m.fl 2004). Arten kan vokse oppå andre rurarter og slår seg gjerne ned på skallet til bløtdyr. A. modestus kan produsere larver gjennom hele året som kan konkurrere om føde i plankton med larver fra andre bunnorganismer. Larvestadiet tåler lavere saltholdighet enn larven til vanlig rur, men vanlig rur er langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. A. modestus er tolerant til forandringer i saltholdighet og kan fortrenge den fremmede arten brakkvannsrur (Amphibalanus improvisus) der denne er etablert. Britiske studier viser at arten er en sterk konkurrent til stedlige arter i beskyttede miljøer og på lokaliteter med nedsatt saltholdighet, trolig som følge av at den stadig kan produsere larver som kan kolonisere nytt substrat. Nyere studier fra artens nordligste forekomster i Skotland har vist at arten der ikke fortrenger stedegne arter av rur, trolig fordi lavere temperaturforhold gir konkurransefortrinn for arter som er bedre tilpasset lavere temperaturer (Gallagher m.fl., 2015).

Konklusjon

Austrominius modestus (australsk rur) er vurdert til Høy risiko HI. Det er stort invasjonspotensiale kombinert med sannsynlige effekter på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Arten er dørstokkart til Norge så lenge det ikke foreligger kjente etablerte bestander, men arten kan være under etablering i lokalt varme og beskyttede miljøer. Arten vil forventes å spre seg ved fremtidig temperaturøkning og kan bli en sterk konkurrent til stedegne arter i de varmeste områdene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er rapportert, men ikke verifisert fra tre lokaliteter på Vestlandet. Det er sannsynlig at arten ved etablering av bestand kan dø ut i kalde vintre, slik det er rapportert fra Danmark. Ved en fremtidig temperaturstigning vil arten forventes å kunne etablere seg på mange lokaliteter i Sør-Norge. Med et potensielt forekomstareal på 100-400 km2 innen 50 år, tilsvarende kategori EN ved kriterium B2, og store fluktuasjoner i antall reproduserende individer som følge av kalde vintre, vil arten etter rødlistekriteriene få kategorien nær truet (NT).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
4400
Usikkerhet
meget stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
4400
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Etter etablering i syd-England på 1940-tallet spredte arten seg raskt innad i Storbritannia, til Frankrike og områder ved sørlige Nordsjøen. Den ble påvist ved Jylland i 1978, men videre spredning nordover har vært langsommere, trolig ved at de nordligste forekomstene dør ned i kalde vintre. Det er her beregnet et gjennomsnittlig måltall for spredning ut fra distansen fra syd-England til Jylland (= 800 km) over 25 år, som gir 30 km per år. Fra dette kan det beregnes en ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 4400 m per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Balanus crenatus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Balanus crenatus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Semibalanus balanoides LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Semibalanus balanoides LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Ja
Mytilus edulis LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Chlamys varia LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Økte temperaturer vil øke artens konkurranseevne med lokale arter. Økt vintertemperatur vil redusere dødelighet, og økt temperatur gjennom resten av året vil øke artens spredningsevne.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Austrominius modestus er en sydlig art med potensiale til å etablere seg i sør-Norge ved en mulig fremtidig temperaturstigning.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er forventet at Austrominius modestus vil kunne etablere seg i kystområdene i Sør-Norge ved en fremtidig temperaturstigning. Arten har særlig blitt mer fremtredende i den sørlige delen av sitt utbredelsesområde som fremmed art (Gallagher et al. 2015). Arten vil kunne etablere seg på kunstig substrat i båthavner, men også på fjell og stein i naturlig kystmiljø. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvor utbredt arten vil kunne bli i Norge (forekomstareal).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50 100 400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Austrominius modestus er rapportert fra Øygarden i Hordaland (2013) og Møre og Romsdal (2014). Observasjonen fra Øygarden er ikke verifisert, mens observasjonene i Møre og Romsdal er belagt med fotografier av små individer som ikke kan identifiseres med sikkerhet. Det foreligger ikke informasjon om etablerte bestander i Norge. Det er mulig at observasjonene fra Hordaland og Møre og Romsdal er av spredte individer etter nedslag av larver i plankton.

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Europa ble arten først påvist i England (Chichester havn, Hampshire) i 1945 (Eno et al. 1997). Den har trolig kommet inn ved påvekst på fartøyer, men kan også ha blitt spredd som larver i ballastvann. Etter dette spredde arten seg raskt langs kysten av Storbritannia og i påfølgende år til Frankrike, Nederland (1946), Elbe estuariet (1953) og vestkysten av Jylland (1978) (Jensen og Knudsen 2005). I dag regnes arten som vel etablert fra Portugal til Danmark. I England er den en framtredende art i småbåthavner (Wood et al. 2016). Danmark synes det som arten dør ut i kalde vintre og reetablerer seg etter milde vintre (Jensen og Knudsen 2005). Nylig er arten registrert i Limfjorden (2017). I Sverige er arten ikke påvist (Magnusson og Nellbring 2013).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet sørlig
Arten er hjemmehørende i subtropiske og tempererte deler av Australasia (Gallagher et al. 2015)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig
Arten er utbredt og vanlig i vest-Europa, men forekommer ikke Østersjøen.

Kom til vurderingsområdet fra

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2013 Øygarden, Hordaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Det må forventes at arten kan bringes til Norge som påvekst på skip fra Nordsjø-området eller lenger syd i Europa.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Arten har pelagiske larver og kan reprodusere gjennom det meste av året. Larvene vil kunne spres med strøm fra bestander i Nordsjø-området på tider av året med tilstrekkelig næringsgrunnlag i vannmassene.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gallagher, M.C., Davenport, J., Gregory S.,McAllen, R. and O'Riordan, R. 2015. The invasive barnacle species, Austrominius modestus: Its status and competition with indigenous barnacles on the Isle of Cumbrae, Scotland Estuarine, Coastal and Shelf Science Volume 152: 134-141
  • Otani, M. , Oumi, T. , Uwai, S. , Hanyuda, T. , Prabowo, R. E. , Yamaguchi, T. and Kawai, H. 2007. Occurrence and diversity of barnacles on international ships visiting Osaka Bay, Japan, and the risk of their introduction , Biofouling 23: 277-286
  • Nehring, S. 2005. International shipping – a risk for aquatic biodiversity in Germany. I Nentwig W., Bacher S., Cock M., Dietz, H.J., Gigon A. og Wittenberg, R. (red.). Biological invasions – From Ecology to Control. Neobiota 6 125-143
  • O'Riordan, R.M. and Murphy, O. 2000. Variation in the reproductive cycle of Elminius modestus in Southern Ireland J. Mar. Biol. Ass., U.K. 80: 607-616
  • Lawson, J., Davenport, J. and Whitaker, A. 2004.. Barnacle distribution in Lough Hyne Marine Nature Reserve: a new baseline and an account of invasion by the introduced Australasian species Elminius modestus Darwin. Estuarine, Coastal and Shelf Science 60:: 729-735.
  • Magnusson, K. & Nellbring, S. 2013. Austrominius modestus Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten. www.havochvatten.se/frammandearter: 3 sider
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Rainbow, P.S. 1984. An introduction to the biology of British littoral barnacles. Field Studies 6: 1-51
  • Wood, C.A., Bishop, J.D.D., Rennocks, L., Crundwell, R. 2016. RAS 2015. Non-native species rapid assessment surveys in English marinas (E Anglia & W coast). Report to the Bromley Trust 2016. 34 s.

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Austrominius modestus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. October) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3329