Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Cornigerius maeoticus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,1

Med usikkerhet: PH (HI,LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 (42)
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin,limnisk.

Cornigerius maeoticus er et krepsdyr og tilhører vannloppene. Arten kan kjennes på to sterkt chitiniserte horn sittende på fremre del av hode. Hornene er bøyde mot endene. Lengde: Hunner 0,55-1,1 mm Hanner 0,6-0,7 mm.
Innenfor sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske region finnes C. maeoticus i brakkvann, men den er også registrert i ferskvann ifm. ekspansjonen (Panov m. fl. 2007). Det er en rovform, som spiser mindre dyreplanktonarter. Arten er selv føde for fisk og større dyreplanktonarter.
Arten har både kønnet og ukønnet formering og produserer hvileegg (Panov m. fl. 2007).

Arten er ikke registrert i Norge ennå, men vil kunne spre seg til Norge

C. maeoticus kan spres som levende individer eller hvileegg. Naturlig spredning er v.h.a. hvileegg, men både levende individer og hvileegg kan også spres ved menneskelig hjelp og da antakelig især ifm ballastvann.

Arten er påvist i Østersjøen (Rodionova m. fl. 2005). I Sverige er den regnet som dørstokkart (se http://www.frammandearter.se/). Den kan spre seg til Norge og da primært forventeligt til brakvannsområder på norsk territorium, som for eksempel indre deler av norske fjorder med brakvannsområder, på Østlandet (f.eks. Drammensfjorden). Arten er også registrert i ferskvann i reservoirer/innsjøer langs de store russiske elver (Panov m. fl. 2007), men det er vanskelig å vurdere om den kan etablere seg i norske innsjøer.
Det er videre vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år, men dersom arten sprer seg til brakkvannsområder som Drammensfjorden og områder innenfor Hvaler ved Glommas utløp, vil det være snakk om noen hundreder kvardratkilometer.

Det finnes ingen dokumantasjon på kjente effekter av introduksjon av C. maeoticus, men på generelt økologisk grunnlag kan det ikke utelukkes at arten kan ha negative effekter ved spredning til nye områder. Noen av de andre rovformer av vannlopper (Bythotrephes longimanus og Cercopagis pengoi) som opptrer som fremmede arter i de store sjøer i Nord-Amerika og Østersjøen, har hatt store økologiske effekter.

Konklusjon

C. maeoticus er ikke funnet i Norge ennå. Men arten er påvist i Østersjøen og kan spre seg videre til Norge, og da antakelig primært til brakkvannsområder, såsom indre deler av norske fjorder (f.eks. Drammensfjorden). Det er uvistt om arten vil kunne etablere seg i norske innsjøer. Det er lite informasjon om arten, så det er vanskelig å vurdere artens mulige økologiske effekter. Denne vurderingen gir arten potensielt høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Vannlopper kan overleve lange tidsperioder (100-vis av år) som hvileegg i sedimentet. Det vil derfor være vanskelig å bli kvitt arten når den først er registrert i en innsjø eller annen vannforekomst. Derfor brukes >= 60- 649 år som median levetid.
Det er krysset av for > 650 år år for å markere usikkerhet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
500 m/år
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten har spredt seg i Europa fra den Ponto Kaspiske region opp til Østersjøen. Arten har hatt en ekstrem rask spredning i deler av Europa (Panov et al. 2007). kryyses også av for 160-499 m/år for å markere usikkerhet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Det er en art med en sørligere utbredelse enn Norge, i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å å evaluere punktene: " Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner", " Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner" og " Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse".
Arten finnes bare akvatiske habitater som brakkvannsfjorder, men er også registrert i ferskvann, f.eks. i de større russiske elver.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten er påvist i Østersjøen (Rodionova m. fl. 2005) og kan spre seg til Norge. Da primært forventeligt til brakvannsområder på norsk territorium, som for eksempel indre deler av norske fjorder, på Østlandet (f.eks. Drammensfjorden).
Det er vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år, men dersom arten sprer seg til brakkvannsområder som Drammensfjorden og områder innenfor Hvaler ved Glommas utløp, vil det være snakk om noen hundreder kvardratkilometer.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50 250 400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er ikke registrert i Norge ennå, men vil kunne spre seg til Norge

Utbredelseshistorikk i utlandet

C. maeoticus er en Ponto-Kaspisk art som finnes i brakkvann innenfor sitt naturlige utbredelsesområde. (Panov m. fl. 2007). Fra den Ponto-Kaspiske region har arten spredt seg mot nord og nordvest fra slutten av 1960-tallet ifm. regulering og utbygging av de store russiske elvene Volga, Don, and Dnieper. Arten er nå også registrert i Østersjøen (Panov m. fl. 2007).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
Cornigerius maeoticus er en Ponto-Kaspisk art, hvis utbredelse opprinnelig dekker Azov sjøen (Sea of Azov), nedre deler av elvene Donau, Dniepr og Bug samt det Kaspiske hav (Panov m. fl. 2007).
C. maeoticus er en Ponto-Kaspisk art som finnes i brakkvann innenfor sitt naturlige utbredelsesområde. (Panov m. fl. 2007).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
C. maeoticus har fra slutten av 1960-årene spredt seg mot nordvest etter utbygging og regulering av de store russiske elver. I 2003 ble arten første gang registrert utenfor den Ponto-kaspiske region i den østlige del av Østersjøen (Rodionova m. fl. 2005).
Arten er ennå ikke påvist i Norge, men kan spre seg hertil. Det er da primært forventeligt at arten vil spre seg til brakvannsområder på norsk territorium, som for eksempel indre deler av norske fjorder, f.eks. Drammensfjorden.
Fra den Ponto-Kaspiske region har arten spredt seg mot nord og nordvest fra slutten av 1960-tallet ifm. regulering og utbygging av de store russiske elvene Volga, Don, and Dnieper. Arten er nå også registrert i Østersjøen (Panov m. fl. 2007).

Kom til vurderingsområdet fra

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H3 Ikke-sirkulerende marine vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F5 Sterkt endrete innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F4 Sterkt endrete elvevannmasser
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
gjennom menneskeskapt vannforbindelse Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
gjennom menneskeskapt vannforbindelse Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år):

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Baker, E., Asgari, M., Dombroski, J. & Li J. 2017. Cornigerius maeoticus maeoticus (Pengo, 1879): U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, and NOAA Great Lakes Aquatic Nonindigenous Species Information System, Ann Arbor, MI, https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?SpeciesID=26&Potential=Y&Type=2&HUCNumber=, Revision Date: 1/27/2015, Access Date: 8/23/2017
  • Rodionova, N., Krylov, P. & Panov, V. 2005. Invasion of the Ponto-Caspian predatory cladoceran Cornigerius maeoticus maeoticus (Pengo, 1879) into the Baltic Sea. Oceanology 45: 66-68
  • Panov, V. E., Rodionova, N. V., Bolshagin, P. V. & Bychek, E. A. 2007. Invasion biology of ponto-caspian onychopod cladocerans (Crustacea: Cladocera: Onychopoda). Hydrobiologia 590: 3-14

Siden siteres som:

Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2018, 5. juni). Cornigerius maeoticus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3221