Hyacinthoides ×massartiana

Hybridklokkeblåstjerne Hyacinthoides x massartiana er en flerårig løkplante som delvis er oppstått ved hybridisering i kultur, delvis er oppstått spontant. Den er en krysning mellom klokkeblåstjerne H. non-scripta og spansk klokkeblåstjerne H. hispanica. Klokkeblåstjerne kommer fra Vest-Europa nord til De britiske øyer og spansk klokkeblåstjerne kommer fra vestlige Middelhavsområdet. Arten inntar grasdekte områder av sterkt endret fastmark (plener, overlatte enger, veikanter med engpreg), men også frodige kratt og lauvskoger.
I Storbritannia, hvor klokkeblåstjernen er stedegen og spansk klokkeblåstjerne en innført hageplante, skaper hybridiseringen systematiske problemer. Hybriden er like fertil som foreldreartene, og tilbakekryssing er utbredt slik at alle mulige intermediære former finnes (Stace et al. 2015: 369). Hybriden formerer seg som foreldrene ved deling av løken og ved frøreproduksjon. Det er uvisst om frøreproduksjonen er særlig effektiv i Norge.

Hybridklokkeblåstjerne er dokumentert fra Aust-Agder, Vest-Agder og Hordaland, men det er grunn til å tro at den er underrapportert. Per Arvid Åsen opplyser at han har funnet den som den mest hyppige av slekta i Rogaland, men det er et fylke hvor ingen forekomst foreløpig er dokumentert med herbariebelegg. Det første dokumenterte funnet er fra Ho Bergen i 1990, mens alle andre funn er fra 2003 og utover.

Arten er innført som hagestaude. Den sprer seg ut fra hager via hageavfall og ved hjelp av frø og løker.

Hybridklokkeblåstjerne har et moderat invasjonspotensial med moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet, ut fra de foreliggende (sparsomme) opplysningene. Ekspansjonshastigheten kan være høgere enn estimert på grunn av seriøs underrapportering av arten.

Arten vurderes ikke til å ha noen økologisk effekt. Den inntar grasmark, kratt og skogkanter, oftest på næringsrik grunn, og bestandene kan bli ganske store. Den visner imidlertid ned tidlig, gjerne i juni, og medfører liten eller ingen fortrengning og har heller ikke andre kjente negative økologiske effekter.