Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Tinca tinca suter

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3E

Med usikkerhet: HI (SE)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 (23) [33] (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet både opp og ned.

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.

Suter Tinca tinca er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den kommer opprinnelig fra Mellom-Europa og ble innført til Norge tidlig på 1800-tallet. Suteren har en kraftig kroppsform som er lett gjenkjennelig fra andre karpefisker. Den har i tillegg to små skjeggtråder i munnvikene, og en munn som kan strekkes ut og brukes til graving i substratet. Øynene er små, med markert rød/oransje iris (Pethon 2005). Suteren trives best i mindre innsjøer og dammer med mye vegetasjon. Den tåler perioder med svært lavt oksygeninnhold. Dietten er varierende og består av bunndyr, detritus og plantedeler (Richardson 2004, Kottelat & Freyhof 2007). Den er næringsaktiv bare om natten. Suteren gyter i tett vegetasjon i flere perioder i juni og juli (Pethon 2005). Den krever en temepartur på over 19 grader før gyting finner sted (Kottelat & Freyhof 2007). Eggene kleber seg til vannplanter og gjenstander på bunnen. De klekkes etter 6-8 døgn, og yngelen sitter festet til egget i ca. 10 døgn.

Suteren ble innført til Solborgvatn i Øyestad ved Arendal i Aust-Agder av tyske eller nederlandske gruvearbeidere i perioden 1810-1820 (Huitfeldt-Kaas 1918). En gang før 1850 ble det også innført suter til en lokalitet i parken ved Nes Verk i nærheten av Tvedestrand. Fram til tidlig på 1900-tallet hadde suteren spredt seg til flere vann i traktene rundt Arendal, og til lokaliteter i nedre deler av Telemark. I disse områdene har spredningen pågått gjennom hele 1900-tallet (Hesthagen & Kleiven 2010, Kleiven & Hesthagen 2012). Det har imidlertid vært en viss uenighet om hvor omfattende spredningen har vært i seinere år (Nilssen & Wærvågen 2001, Kleiven 2001). På Sørlandet er det nå suter i over 100 lokaliteter, med Arendal/Nidelvvassdraget som kjerneområde (Hesthagen & Kleiven 2010, Kleiven & Hesthagen 2012). I Telemark finnes det suter fra Lunde ovenfor Norsjø og nedover hele vassdraget. Bare i Grenlandsområdet er det suter i over 40 lokaliteter (Solstad 2011). I Buskerud ble det observert suter på 2000-tallet både i Tyrifjorden og Sokna. Solbergtjern på Tyristrand vest for Tyrifjorden har hatt en tett bestand av suter i en årrekke. Det er også suter i Damtjern i Lier (Lund 2007). I Asker finnes suter i flere vann både i Åros- og Askerelvavassdraget (Anon. 2000). Det samme gjelder flere mindre lokaliteter i Bærum (Hesthagen & Sandlund 2012). I Oslo-regionen er det satt ut suter i noen små kystnære vann som Ulsrudvann og Gjertsrudtjern. Den forekommer også flere steder i Follo, Akershus fylke. I Østfold er det suter i Vansjø og Flesjøvannet (Brabrand 2011). I Helgesjøen i Eidskog, Hedmark fylke, kom det inn suter før 1970 (Jensen 1970). I 2014 ble det rapportert om spredning av suter til Grunningen i Gran kommune, Oppland fylke. I dag er det trolig suter i minst 200 innsjøer her i landet (Hesthagen & Sandlund 2016).

Suter blir spredt stort sett utelukkende ved at mennesker flytter den til nye lokaliteter. Den er en meget interessant sportsfisk som byr på aktiv motstand. Suteren er vanskelig å fange da man må bruke krok med lite agn og være rask i tilslaget, siden de har en så liten munn (Pethon 2005). Utsettinger omfatter trolig i hovedsak voksne og kjønnsmodne individ. I tillegg er det antatt at suteren sprer seg nedstrøms i de vassdragene hvor den blir innført. Den blir vurdert som en dårlig svømmer, og oppstrøms spredning er svært begrenset.

Suteren har trolig et moderat invasjonspotensial, men det er usikkerhet knyttet til det. Invasjonspotensialet gjenspeiler delvis motivasjonen blant personer som har spredt den. I seinere ti-år er dette trolig i første rekke personer som ser på suteren som en troféfisk. Dessuten forklares invasjonspotensialet av at suter en livskraftig art. I lavereliggende strøk av Østlandet og Sørlandet begrenser de klimatiske forholdene i liten grad suterens overlevelse og reproduksjon.

Suteren er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Den vurderes som relativt konkurransesvak. Likevel vil produksjonen av andre fiskearter kunne bli påvirket gjennom konkurranse om plass og næring, avhengig bestandstettheten. Suteren er spesielt en næringskonkurrent til andre karpefiskarter (Giles mfl. 1990). Den kan også bidra til resirkulering av næringssalter, og dermed økt gjødsling av vannmassene gjennom graving og oppvirvling av bunnsedimenter og ekskresjon (Richardson 2004). Suteren kan også hybridisere med andre karpefiskarter, som f.eks. brasme (Mamcarz mfl. 2005, Mamcarz mfl. 2006). Hybrider mellom disse to artene kan i alle fall bli produsert kunstig, med en klekkesuksess og overlevelsen på øyestadiet på over 60 %. Kroppsdeformasjoner hos yngel forekommer, men andelen var liten. Det er ukjent om avkommet er fertil. I innsjøer på Sørlandet er det påvist stygge sår på kroppen hos suter, som trolig dreier seg om en bakterieinfeksjon (Kleiven & Hesthagen 2012). Det kan ikke utelukkes at smitte blir overført mellom innsjøer. Suter kan trolig også desimere rødlistede amfibiearter, og fiskeutsettinger er derfor spesielt skadelig (cf. Gardner 2001, Denoel mfl. 2016). Det er med stor sannsynlighet rødlistede amfibiearter (frosk eller salamander) i mange av de lokalitetene hvor det er satt ut suter eller andre fiskearter. I en dam i Vestfold ble det registrert en dramatisk nedgang i bestanden av stor salamander etter utsetting av suter, og den kan til og med ha blitt utryddet (Dag Dolmen, NTNU, pers. med.).

Konklusjon

Suteren har blitt spredt til flere nye vassdrag i løpet av de siste ti-åra. I enkelte type lokaliteter kan den også danne relativt tette bestander, og blir dermed en konkurrent til stedegne arter. Suteren bidrar også til resirkulering av næringssalter gjennom graving og oppvirvling av bunnsedimenter og ekskresjon. Dette kan derfor føre til økt eutrofiering. Suteren kan hybridisere med andre karpefiskarter. Den kan også desimere rødlistede amfibiearter, og utsettinger i tidligere fisketomme lokaliteter er derfor spesielt skadelig. Suteren havner i kategorien høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Noe begrenset forekomstareal men stort utbredelseareal (>40.000 km2). Suter er i stadig ekspansjon og er følgelig en livskraftig art.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑ ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
156
Nedre kvartil
31
Øvre kvartil
792

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Triturus cristatus NT Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Abramis brama LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Abramis brama LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Perca fluviatilis LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Rutilus rutilus LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Rutilus rutilus LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Abramis brama Nei Ja Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Suteren vil begunstiges av varmere vanntemperatur.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Suteren gyter i tett vegetasjon i flere perioder i juni og juli (Pethon 2005). Den krever også en temperatur over 19 grader før gytingen finner sted (Kollelat & Freyhof 2007).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 272 272 1961 17849
Utbredelsesområde (km2) 46400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Suteren har hatt en moderat ekspansjon i løpet av de vel 200 åra den har eksistert i norsk natur. I dag finnes det trolig suter i vel 200 lokaliteter her i landet. Økningen i løpet av de siste 10-20 åra har ikke vært spesielt, men den dukker stadig opp i nye områder. Økningen i utbredelse i løpet av de neste 50 åra er anslått til 10 %. Faren for spredning til nye fylker er størst for Hordaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 299 2157 19933

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Suteren ble innført til Solborgvatn i Øyestad ved Arendal i Aust-Agder av tyske eller nederlandske gruvearbeidere i perioden 1810-1820 (Huitfeldt-Kaas 1918). En gang før 1850 ble det også innført suter til en lokalitet i parken ved Nes Verk i nærheten av Tvedestrand. Fram til tidlig på 1900-tallet hadde suteren spredt seg til flere vann i traktene rundt Arendal, og til lokaliteter i nedre deler av Telemark. I disse områdene har spredningen pågått gjennom hele 1900-tallet (Hesthagen & Kleiven 2010, Kleiven & Hesthagen 2012). Det har imidlertid vært en viss uenighet om hvor omfattende spredningen har vært i seinere år (Nilssen & Wærvågen 2001, Kleiven 2001). På Sørlandet er det nå suter i over 100 lokaliteter, med Arendal/Nidelvvassdraget som kjerneområde (Hesthagen & Kleiven 2010, Kleiven & Hesthagen 2012). I Telemark finnes det suter fra Lunde ovenfor Norsjø og nedover hele vassdraget. Bare i Grenlandsområdet er det suter i over 40 lokaliteter (Solstad 2011). I Buskerud ble det observert suter på 2000-tallet både i Tyrifjorden og Sokna. Solbergtjern på Tyristrand vest for Tyrifjorden har hatt en tett bestand av suter i en årrekke. Det er også suter i Damtjern i Lier (Lund 2007). I Asker finnes suter i flere vann både i Åros- og Askerelvavassdraget (Anon. 2000). Det samme gjelder flere mindre lokaliteter i Bærum (Hesthagen & Sandlund 2012). I Oslo-regionen er det satt ut suter i noen små kystnære vann som Ulsrudvann og Gjertsrudtjern. Den forekommer også flere steder i Follo, Akershus fylke. I Østfold er det suter i Vansjø og Flesjøvannet (Brabrand 2011). I Helgesjøen i Eidskog, Hedmark fylke, kom det inn suter før 1970 (Jensen 1970). I 2014 ble det rapportert om spredning av suter til Grunningen i Gran kommune, Oppland fylke. I dag er det trolig suter i minst 200 innsjøer her i landet (Hesthagen & Sandlund 2016).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 2016 800
( 800   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Suter (Tinca tinca) har sitt naturlige hovedutbredelsesområde i Sør- og Mellom-Europa, bortsett fra Hellas (Pethon 2005). Mot øst er suteren utbredt til Kaspihavet og Jenisej. Arten finnes også i England, sørlige deler av Skottland og Irland. I Norden er suter bare naturlig forekommende i sørlige deler av Sverige, og opp til rundt 68 º N i Finland (Rask mfl. 2000, Tammi mfl. 2003). Her er den innført til relativt mange innsjøer innen sitt naturlige utbredelsesområde, men også til en del lokaliteter lengre nord.
<!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<!--[endif]-->

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Tropisk -
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1800-1849

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1810-1820 Solbergvatn (Arendal)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til fiske Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til fiske Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
ingen kjente
Økonomiske effekter
ingen kjente
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Ferskvann
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
ingen kjente
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Tinca_tinca.csv.gz (8398 kB)

    Beskrivelse og skript (R) for data- nedlasting og bearbeiding tilgjengelig via https://doi.org/10.6084/m9.figshare.5421133.

    Prosedyren beskrevet i funksjon "ekspansjon" vil sannsynligvis i stor grad underestimere forekomstareal og ekspansjonhastighet for ferskvannsfisk. Dette da de fleste av inndata brukt her ikke er punktobservasjoner, men observasjoner som angir forekomst av en art på flater eller linjer (i.e. vannobjekter) som svært ofte vil gå på tvers av gridruter brukt i beregninger av areal. Koordinater som er oppgitt er vanligvis senterpunkt i vannforekomst, selv om arten er observert i hele vannforekomsten.

Referanser

  • Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
  • Tammi, J., Appelberg, M., Hesthagen, T., Beier, U., Lappalainen, A. & Rask, M. 2003. Fish status survey in Nordic lakes: effects of acidification, eutrophication and stocking activities on present fish species composition Ambio 32: 98-105
  • Solstad, S 2011. Spredning av karpefisk i Grenland Notat
  • Pethon, P . 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug& Co.
  • Lund, E. 2007. Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland. Naturkompetanse rapportserie 1
  • Jensen, K.W. 1970. Suter fanget i Eidskog Fauna 23 (4): 303-304
  • Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. 2001. Den nylige spredning av gjedde og karpefisk i Sør-Norge. fagutredning, Abelsenteret.Gjerstad. 2001/3
  • Kleiven, E. 2001. Kommentar til spreiing av uønska fiskeartar på Sørlandet pH-status (nr.4-2001) 7 (Nr 4-2001): 12.
  • Brabrand, Å. 2011. Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport 9: 27
  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2010. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Rapport 2
  • Anonym 2000. Fisketiltaksplan for Asker kommune. Tiltaksperioden 2000-2010. Notat, Asker kommune.
  • Hesthagen, T. & Kleiven, E. 2010. Forekomst av suter (Tinca tinca) på Sørlandet. NINA Minirapport 263: 30
  • Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding. 724: 48
  • Rask, M.,Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., Beier, U. & Lappalainen, A. 2000. Fish status survey of Nordic lakes - species composition, distribution, effects of environmetal changes TemaNord Report 2000:508
  • Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016.. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016 NINA Rapport 1302 49 s.
  • Richardson, J. 2004.. Potensial effects of tench (Tinca tinca) in New Zealand freshwater ecosystems. NIWA Client Report HAM2004-005. 28 s.
  • Mamcarz, A., Kucharczyk, D. & Kujawa, R. 2006. Reciprocal hybrids of tench Tinca tinca (L.) x bream Abramis brama (L.), and tench x carp Cyprinus carpio L., and some characteristics of their early development. Aquaculture International 14: 27-33.
  • Denoel, M., Scime, P., & Zambelli, N. 2016. Newt life after fish intrduction: extirapation of paedomorphosis in a mountain fish lake and newt use of satellite pools. Current Zoology 62: 61-69.
  • Giles, N., Street, M. & Wright, R.M. 1990. Diet composition and prey preference of tench, Tinca tinca (L.), common bream, Abramis brama (L.), perch, Perca fluviatilis L. and roach, Rutilus rutilus (L.), in two conrasting gravel pit lakes: potential trophic overlap with wildfowl. Journal of Fish Biology 37: 945-957.
  • Gardner, T. 2001. Declining amphibian popuøations: a gobal phenonmenon in conservation biology. Animal Biodiversity and Conservation 24.2: 25-44.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Tinca tinca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/32