Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Oxyura jamaicensis stivhaleand

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
(12) 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Stivhaleanda er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika. Den finnes i ulike typer våtmarker, ofte vegetasjonsrike innsjøer og dammer. Den ble introdusert til Storbritannia, hvor den begynte å hekke i det fri i 1960. Bestanden økte til 50-60 par med i alt 300-350 individer i 1975, 2400 individer på slutten av 1980-tallet og til ca. 3500 individer i 1993 (Banks et al. 2008). Stivehaleanda spredte seg til mange europeiske land fra den britiske bestanden. På grunn av stor innsats i å redusere bestanden, hadde bestanden i Storbriannia blitt redusert til 18-24 par i 2012, 7-8 par i 2013 og kun 5-6 par i 2014 (Holling 2017).

Totalt er det gjort 56 funn av 69 individer i Norge (Heggøy & Olsen 2015). De første funnene i Norge ble gjort i mai 1984 da tre individer ble sett i Nordland og i Nord-Trøndelag. Det foreligger mange funn fra Norge fram til 2009. I 2010 ble ingen individer observert, og i 2011 ble kun ett individ sett (Nord-Trøndelag). Det har således vært en fallende trend i antall funn i Norge, noe som trolig skyldes at det ble startet desimering av den frittlevende bestanden i Storbritannia i 2003 (Heggøy & Olsen 2015). Basert på dette vurderes det som lite sannsynlig at arten skal etablere seg i Norge.

De norske funn er med stor sannsynlighet fugler fra den forvillede britiske bestanden.

Fravær av funn i Norge etter 2011 kan ses i sammenheng med den vellykkede kampanjen for å redusere bestanden i Storbritannia. Det er derfor grunn til å tro at antallet som blir observert i Norge vil forbli lavt også i framtiden.

På Island er det dokumentert aggressive interaksjoner mellom stivehaleand og horndykker (Banks et al. 2008). I europeisk sammenheng er utstrakt hybridisering og mulig introgresjon med den sterkt truede hvithodeanda i Sør-Europa sett på som et stort problem, og ledet til en storstilt og vellykket kampanje i Storbritannia for å redusere bestanden. Hybridisering er også kjent med bergand, men introgresjon er ikke kjent (McCarthy 2006).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Stivhaleanda er ikke observert i Norge på flere år. Økologisk effekt (konkurranse) ansees å være liten, og hybridisering er trolig uproblematisk for norske arter. Siden hvithodeanda ikke finnes i Norge, har vi ikke vurdert problematikk rundt hybridisering med denne arten i risikovurderingen. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien "lav risiko" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt). Stivhaleanda ble i 2016 plassert på EU sin liste over uønskede arter, hvor den figurerer sammen med tre andre fuglearter (http://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm)

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er ikke observert i Norge etter år 2011, trolig som en følge av sterk bekjempelse av arten i Storbritannia. Det forventes derfor ikke at arten vil etablere seg i Norge.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. I 2010 ble ingen individer observert, og i 2011 ble kun ett individ sett (Nord-Trøndelag). Det har således vært en fallende trend i antall funn i Norge, noe som trolig skyldes at det ble startet desimering av den frittlevende bestanden i Storbritannia i 2003. Har hekket i Danmark og Sverige (sist i 2008).

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Podiceps auritus VU Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er en typisk våtmarksfugl, som forekommer i sørboreal og nemoral sone, samt subtropisk sone

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 1 2 1 1 2
Forekomstareal (km2) 1 1 1
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er ikke observert i Norge etter år 2011. Det skyldes trolig at det er satt i verk forvaltningstiltak i flere europeiske land for å redusere bestandene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Totalt er det gjort 56 funn av 69 individer i Norge (Heggøy & Olsen 2015). De første funnene i Norge ble gjort i mai 1984 da tre individer ble sett i Nordland og i Nord-Trøndelag. Det foreligger mange funn fra Norge fram til 2009. I 2010 ble ingen individer observert, og i 2011 ble kun ett individ sett (Nord-Trøndelag). Det har således vært en fallende trend i antall funn i Norge, noe som trolig skyldes at det ble startet desimering av den frittlevende bestanden i Storbritannia i 2003 (Heggøy & Olsen 2015). Basert på dette vurderes det som lite sannsynlig at arten skal etablere seg i Norge.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1900 2017 228
( 228   *  1) 		188
( 188   *  1) 		Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer. Mange observasjoner fra 1980-tallet,1990-tallet og først på 2000-tallet. Siste observasjon av arten i Norge er fra 2011 Øs,OsA,He,Va,Ro,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Stivhaleanda hører hjemme i Nord-Amerika. Den ble introdusert til Storbritannia, hvor den begynte å hekke i det fri i 1960. Bestanden økte til 50-60 par med i alt 300-350 individer i 1975, 2400 individer på slutten av 1980-tallet og til ca. 3500 individer i 1993 (Banks et al. 2008). På grunn av stor innsats i å redusere bestanden, hadde bestanden i Storbriannia blitt redusert til 18-24 par i 2012, 7-8 par i 2013 og kun 5-6 par i 2014 (Holling 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Stivhaleanda er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika. Den ble introdusert til Storbritannia hvor den begynte å hekke i det fri i 1960, og har derfra spredd seg til mange land i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1984 Nord-Trøndelag og Nordland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0
L7 Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L8 Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent De første funnene i Norge ble gjort i 1984 da tre individer ble sett i Nord-Trøndelag og i Nordland. Disse stammet trolig fra den store hekkebestanden i Storbritannia.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Olsen, T.A., Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., Mjølsnes, K.R. & Tveit, B.O. 2010. Sjeldne fugler i Norge i 2008 Ornis Norvegica 33: 4-48
  • Henderson, I. S. 2010. North-American ruddyduck Oxyura jamaicensis in the United Kingdom - Population development and control BOU Proceedings - The impact of non-native species.
  • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Heggøy, O. & Olsen, T. A. 2015. Sjeldne fugler i Norge i 2011 og 2012. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF) Fugleårene 2011 og 2012 4-89
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Oxyura jamaicensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/318