Salix euxina 'Bullata'

Skjørpil-kultivaren Salix euxina 'Bullata' dyrkes ofte som en busk eller et lite tre med kuleformet krone, men kan bli et nokså mektig tre som utvokst. Dens opprinnelse er uklar, men det materialet som er innført i Norge, synes å stamme fra Russland fra godt nord for det hjemlige området for stamarten rundt Svartehavet og Det kaspiske hav. Kultivaren har nok kommet til oss via Finland. Planten er bare kjent med hanner i Norge.

Planten ble først lagt merke til i norske parker/hager i 2002 (Op Gjøvik). Kultivaren ble først funnet utafor kultur i 2013 i Bu Drammen: Tollbodkaia, der det er plantet en allé med trær, og der avkuttete og avbrukne kvister har havnet i utløpet til Drammenselva noen meter vekk. Disse har fulgt med strømmen noen meter, rotslått, og begynner å danne nye kratt. Senere er arten funnet på lignende vis langs Drammenselva i Mjøndalen (Bu Nedre Eiker), plantet på elvekanten og med spredte småbusker fra avrevne kvister og greiner. Flommen har her ført til formering og spredning. Funn i Lier skyldes utkast av avkuttete greiner. Funnene i Lier og Nedre Eiker er ikke kommet med ennå i det digitaliserte datamaterialet.

Kultivaren er innført som hageplante; spredt ut i naturen med avbrukne eller avkuttete kvister som rotslår.

Invasjonspotensialet er lite; bare noen få busker er kjent foreløpig, og det er ingen målbar ekspansjon ennå. Bestanden av forvillet 'Bullata' er helt ubetydelig foreløpig, og heller ikke ventet å bli svært stor. 'Bullata' plantes i stort og økende omfang over stordelen av landet, med dette fanges ikke opp av invasjonspotensialet som bare gjelder forvillete planter.

Salix euxina 'Bullata' vurderes til en liten økologisk effekt. Kultivaren kan hybridisere med den hjemlige arten istervier Salix pentandra (LC livskraftig), men dette berører bare en liten del av den totale populasjonen av istervier (det som her kalles "lokal skala"). De 'Bullata'-plantene vi kjenner i Norge, er hannlige, derfor er det kun pollenoverføring til istervier som er mulig. Hybridene mellom artene S. euxina og S. pentandra er lite frøfertile, men noe pollenfertile, og introgresjon er dermed en mulighet, også fra dyrkete 'Bullata'. Kultivaren plantes i stort omfang over store deler av landet, langt inn på Østlandet og langs hele kysten til Nordland, noe som gir 'Bullata' en større mulig økologisk effekt enn den for 'stamarten' som er begrenset til ytre Oslofjord.