Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Cryptocline taxicola

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Årsskot av barlind med angrep av Cryptocline taxicola gulnar og etter kvart visnar dei heilt. Soppen dannar sporehus (acervuli) på begge sider av nålene som er lett synlege utan lupe. Ein kan sjå sporehus på relativt grøne nåler, men dei kjem betre til syne når nålene vert brune. På tørre nåler er sporehusa mørke og dekka av epidermis. Sporehus finst også på yngre, infiserte kvistar.

Cryptocline taxicola vart funnen på barlind (Taxus baccata) i Ås, Akershus for første gong i Noreg i 2001 (Talgø & Stensvand 2003, 2005). Etter den tid har C. taxicola ved fleire høve vorte funnen på barlind i grøntanlegg både på Aust- og Sørlandet, mellom anna på Dømmesmoen ved Grimstad i 2005 og igjen i 2017, men det største skadeomfanget vi har observert var i Oslo-området i 2016 (Talgø et al. 2017).

I fuktig vær vil epidermis rundt sporehusa sprekka opp og det vil koma til syne kremfarga sporehopar (konidiar). Soppsporane vert spreidde med vassprut. Sidan angrepa skjer på nåler på årsskot, er det rimelig å tru at smitten skjer om våren når dei nye nålene er mjuke og under utvikling.

Det er ikkje undersøkt for denne sjukdomen på viltveksande barlind. Dersom slike førekomstar ligg nær hagar eller grøntanlegg med smitta barlind, vil det vera ein viss fare for at sjukdomen vert overført, men i og med at det berre er konidiar (ukjønna sporar) vi finn, vil den naturlege spreiinga gå sakte. Dette fordi sporane er avhengige av regndråpar for å kunna spruta over på nye nåler og skot, i motsetnad til kjønna sporar som generelt kan fraktast over lengre avstandar med vind. Invasjonspotensialet vert vurdert til å vera avgrensa.

Sjukdomen kan koma til å spreia seg til viltveksande barlind, men truleg vil skaden vera avgrensa til brune skot.

Konklusjon

År om anna vil vi sikkert sjå skade av C. taxicola i hagar og grøntanlegg, men der kan ein klyppa bort bar med angrep for å få ned smittepresset, noko som neppe er aktuelt dersom soppen spreiar seg til viltveksande barlind. Det vi ikkje veit er om soppen kan vera meir aggressive på frøplanter/småplanter enn på eldre buskar/tre og dermed truga naturleg etablering av barlind. Denne økologiske risikoenvurderinga resulterte i kategori "Lav risiko" (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Beste anslag av førekomstareal = 100 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
To nye lokalitetar i Oslo i 2016 (Tøyen og Bygdøy) - ingen nye reg. i 2017 .
Ekspansjonshastighet i m/år
113.95

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Til fuktigare og mildare det vert, til større utbreiing vil soppen truleg få.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse
Naturlege bestand av barlind i Noreg er svært avgrensa.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 20 1 5 10 20 100 200
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er ikkje føretatt noko kartlegging, men sidan soppen trivst der det er mildt og fuktig, ser vi ikkje bort frå spreiing til kyststrok på Sør-Vestlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Cryptocline taxicola vart funnen på barlind (Taxus baccata) i Ås, Akershus for første gong i Noreg i 2001 (Talgø & Stensvand 2003, 2005). Etter den tid har C. taxicola ved fleire høve vorte funnen på barlind i grøntanlegg både på Aust- og Sørlandet, mellom anna på Dømmesmoen ved Grimstad i 2005 og igjen i 2017, men det største skadeomfanget vi har observert var i Oslo-området i 2016 (Talgø et al. 2017).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 20
( 20   *  1) 		Rimeleg å anta at soppen finst i kyststrok (trivst i område med høg luftfukt) i nabofylka der det er gjort sikre funn. OsA,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Utanom fleire land i Europa, er soppen rapportert frå Canada (Vujanovic & St.Arnaud 2001).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Kan vera Nord Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Truleg med import av barlind frå eit anna Europeisk land - funnen mellom anna i Tyskland (Wulf & Pehl 2001)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2010-

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2001 Ås, Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
TS-T5_3 nåleverk og reproduktive deler av bartrær
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Truleg pågåande - barlind vert importert til grøntanlegg

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt på menneske
Økonomiske effekter
Minimale - år om anna ein del skade i grøntanlegg
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
Forsynende tjenester
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Cryptocline taxicola, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3120