Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | (32) | 42 | |
| 11 | 21 | [31] | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.
Phasia barbifrons (Girschner, 1887) er en mellomstor snylteflue (Familien Tachinidae), ca 3-4 mm lang. Fargen er mørk, og bakkroppen svarthåret. I motsetning til flere andre arter i samme slekt, er det ingen iøyenfallende forskjell på hann og hunn. Arten forekommer derfor noe anonym, og kan være oversett i Norge. Som de fleste arter i underfamilien Phasiinae, antar man at også denne arten parasitterer større teger (bredteger?).
Arten er ikke kjent fra Norge.
Vi vet lite om årsaken til at flere arter i slekten Phasia i løpet av de siste 20-30 årene synes å være i ferd med å ekspandere nordover fra sitt kjente utbredelsesområde. Mest sannsynlig er det en del av en naturlig ekspansjon, kanskje begunstiget av klimatiske endringer.
Ut fra artens raske spredning i Sverige siden 2004, må man anta at arten har et relativt stort invasjonspotensial.
Ingen dokumenterte økologiske effekter.
Snyltefluen Phasia barbifrons er foreløpig ikke påvist i Norge, men ut fra den Svenske innvandringshistorien, er sannsynligheten stor for at arten er oversett, eller snart vil bli påvist i Norge. Phasia barbifrons vil kunne etablere seg i Norge, men antas å ha liten økologisk effekt på stedegne arter, og derfor vurdert til "lav risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | ||||||||
| Forekomstareal (km2) | ||||||||
| Utbredelsesområde (km2) | ||||||||
Arten er så langt ikke påvist i Norge, men forventes å dukke opp i løpet av få år da den i Sverige kjent fra en rekke lokaliteter, fra Skåne og så langt nord som til Ångermanland. Dette kan i såfall skje gjennom egenspredning, og kan anses som en naturlig ekspansjon av artens utbredelsesområde.
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 75 | 200 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ||
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
| He | Hedmark | ✘ | ||
| Op | Oppland | ✘ | ||
| Bu | Buskerud | ✘ | ||
| Ve | Vestfold | ✘ | ||
| Te | Telemark | ✘ | ||
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
| Va | Vest-Agder | ✘ | ||
| Ro | Rogaland | |||
| Ho | Hordaland | |||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Arten er ikke kjent fra Norge.
Arten er utbredt i store deler av Mellom-Europa, inkl. deler av Spania og Nord-Italia, hvor den ikke er sjelden. I enkelte år opptrer den ganske tallrik. Nyere funn av arten kan tyde på at arten er i spredning nordover. I England ble den først påvist i 2001, i Danmark i 1999, og i Sverige i 2004. Arten er nå kjent fra en rekke lokaliteter i Sør- og Mellom-Sverige. På grunn av sin beskjedne størrelse og mulig forveksling med andre arter, kan arten også være oversett innenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Utenfor Europa forekommer arten i de østligste deler av Russland, øst for Sibir (Bergström & Bartsch 2005).
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | ||||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| egenspredning | Introduksjon | Ukjent | 11 - 100 | Pågående | Arten er ikke påvist i Norge, men de mange funn fra Sverige gjør det naturlig å tro at arten i løpet av kort tid også vil bli påvist i Norge. |
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Phasia barbifrons, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/312