Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Phomopsis juniperivora

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,2E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 [22] 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Phomopsis juniperivora (einerkvistdød) fører til rask misfarging av baret på vertplanta. Det infiserte baret vert fyrst askegrått og deretter brunt før det daudar heilt ned. Spreiinga går som regel frå det ytre baret og innover til eldre delar av planta, men barken kan også få angrep. På greiner som er større enn 1 cm i diameter vil angripne felt av barken ofte utvikla seg til kreftsår, men det vil ikkje kunna ringa og drepa kvisten. Greiner som er under 1 cm i diameter vert oftast angripne. Desse tynne greinene kan verta ringa og unge tre kan dauda heilt ned. Når soppen går inn i barken på einerkvister kan baret lenger ut på kvisten verta lysegrønt, raudbrunt og til slutt askegrått. Dette patogenet kan angripa nyvekst ut gjennom heile sesongen. Symptoma er tydelege ei til to veker etter infeksjonen som små, gule flekkar. På skadd bark og daude nåler dannar soppen svarte, små sporehus som ein kan sjå med ei god handlupe. For at patogenet skal kunna etablera seg på nytt bar, trengst det fuktige tilhøve. I tørre periodar er det difor liten sjanse for infeksjon. Soppen overvintrar i infisert vev som sporehus og mycel og kan halda seg i live på daude plantedelar i inntil to år (Talgø og Stensvand 2003a).

Einerkvistdød vart funnen i Akershus i 2000 på vanleg einer (Juniperus communis) og sabinaeiner (Juniperus sabina). Etter 2000 har vi funne soppen på einer og sypress (Chamaecyparis spp.) fleire stadar i Sør-Noreg.

Når sporane (konidiana) er mogne, vil dei i fuktig ver tyta ut frå sporehusa. Dei er ”limt” saman i trådliknande krøllar som inneheld tusenvis av sporar. Sporane vert spreidde med vassprut. Denne spreiinga skjer berre over korte avstandar. Som regel er det berre sporehus med konidiar (ukjønna sporar) vi finn på infisert einer og sypress, men Phomopsis dannar også sporehus med kjønna sporar (askosporar), som kan spreia seg med vind over lengre avstandar enn konidiane. Spreiing til nye område vil også skje med infisert plantemateriale.

Soppen opptrer ikkje spesielt aggressivt i Noreg, men det er til dømes rapportert at han kan vera eit stort problem på einer i planteskular i Tyskland (Butin 1995) og USA (https://www.na.fs.fed.us/spfo/pubs/fidls/phomopsis/phomopsis.htm). Her i landet gjer soppen mest skade på sypress i klyppegrøntfelt. Invasjonspotensialet er vurdert til begrenas (2).

Så langt har vi sett lite angrep på einer utanom grøntanlegg, så dei økologiske effektane ser ut til å vera minimale.

Konklusjon

Einerkvistdød gjer så langt størst skade i grøntanlegg og klyppegrøntfelt, spesielt i barproduksjonen av krussypress (Chamaecyparis pisifera) (Talgø og Stensvand 2003b). Phomopsis juniperivora er vurdert til kategorien "Lav risiko" (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Beste anslag av førekomstareal 160 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Eit nytt tilfelle per år er rimeleg å anta (truleg for lågt)
Ekspansjonshastighet i m/år
89.74

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Juniperus communis LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T38 Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja True
T43 Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Høgare temperatur og meir nedbør fremjar spreiing og etablering av soppen

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 80 1 2 3 80 160 240
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Einer finst i heile landet, så soppen kan potensielt også spreia seg nordover dei neste 50 åra .
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 300 400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Einerkvistdød vart funnen i Akershus i 2000 på vanleg einer (Juniperus communis) og sabinaeiner (Juniperus sabina). Etter 2000 har vi funne soppen på einer og sypress (Chamaecyparis spp.) fleire stadar i Sør-Noreg.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 80
( 80   *  1) 		Svært vanleg på einer langs kysten i Sør-Noreg. Ikkje undersøkt i Nord-Noreg. Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Første funn av Phomopsis juniperivora vart gjort i USA, men vi veit ikkje om det er opphavsstaden til soppen (Hahn et al. 1917).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Soppen har truleg kome til landet med import av eksotiske einerartar til grøntanlegg eller sypress til klyppegrøntproduksjon.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2000 Ås

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38 Treplantasje
2.0-4.9
0.0
TS-T5 Levende vedaktige planter
0.1-1.9
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
2.0-4.9
0.0
TS-T5_3 nåleverk og reproduktive deler av bartrær
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjente effektar på menneske. Øydelegg nyvekst på einer og sypress.
Økonomiske effekter
Gjer størst økonomisk skade i produksjon av sypress i klyppegrøntfelt.
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
Forsynende tjenester
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Phomopsis juniperivora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3119