Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Blumeriella jaapii

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

Med usikkerhet: PH (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 (42)
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Sekksporesoppen Blumeriella jaapii er parasitt på blad av moreller, surkirsebær og på hegg. De døde bladflekkene faller ut og det blir hull i bladene. Derfor kalles sjukdommen haglskott. Soppen har trolig kommet til landet med import av Prunus spp. for planting. Soppen er funnet i de fleste fylker til og med Nordland. Opprinnelse til Blumeriella jaapii er ukjent. Både i Nord-Amerika og Europa har det vært angrep på Prunus spp. siden det 19 århundre.

Utbredelsen av B. jaapii er basert på soppherbariene til NIBIO og Soppherbariet NHM, Oslo. I Norge var første funn av B. jaapii i 1924 i Samnanger, Hordaland. I ganske mange fylker på Østlandet ble soppen funnet i 1960 åra. Soppen har spredt seg til og med Nordland.

Soppen spres effektivt med Prunus spp. for planting. Lokalt spres soppsporer med vassprut i regnvær.

Blumeriella jaapii har vist seg å ha betydelig invasjonspotensiale på grunn av stor produksjon av sporer på infisert plantemateriale.

Sterke angrep av B. jaapii fører til redusert produktiv bladflate og dermed redusert produksjon og tilvekst.

Konklusjon

Blumeriella jaapii er en vanlig parasitt på blad av hegg, moreller og surkirsebær. Angrepne blad får mørke flekker som faller ut og gir "haglskott" symptomer i bladene. Den utgjør ingen stor trussel mot norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
100
Ekspansjonshastighet i m/år
915.25

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Prunus padus er utsatt for sterke angrep som fører til tidlig bladfall. Denne vertplanten er mest vanlig i næringsrik skog, kratt og ur (Elven 2005).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 500 750 1000 1250
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Soppen Blumerella jaapii (Rehm) Arx er funnet i de fleste fylker i Norge til og med Nordland. Utbredelsen er basert på Norsk Soppdatabase NHM og Herb NIBIO
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 2500 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Utbredelsen av B. jaapii er basert på soppherbariene til NIBIO og Soppherbariet NHM, Oslo. I Norge var første funn av B. jaapii i 1924 i Samnanger, Hordaland. I ganske mange fylker på Østlandet ble soppen funnet i 1960 åra. Soppen har spredt seg til og med Nordland.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Soppen B. jaapii har forekommet i Europa siden det 19 århundre. I USA var det sterke angrep i delstaten Pennsylvania i 1945. I UK har soppen blitt et problem siden 1990. Både i Nord-Amerika og Europa blir soppen bekjempet i kommersiell dyrking. Soppen formeres på viltvoksende Prunus arter som sørger for rikelig tilgang av smitte hvert år.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Opprinnelse til Blumeriella jaapii er ukjent. Både i Nord-Amerika og Europa har det vært angrep på Prunus spp. siden det 19 århundre.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
I UK har B. jaapii vært et problem i Prunus spp. siden 1990 tallet. Et sterkt utbrudd i Pennsylvania i 1945 var det første alvorlige angrepet i USA. I dag er B. jaapiii vanlig bådë på dyrka og ville arter av Prunus i Europa og Nord-Amerika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Første funn i Norge var i 1924. Soppen har mest sannsynlig blitt importert med Prunus spp. for planting.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1924 Hordaland 1924 Hordaland 1924 Hordaland
Norsk natur 1924 Hordaland 1924 Hordaland 1924 Hordaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_EL: Edellauvtrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_E2V: Edellauvtrær er relative dominanter (pil og vier er med-dominerende treslagsgruppe)
 2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9
T38 Treplantasje
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 5.0-9.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år 2 - 10 Pågående Det importeres mottakelige arter av Prunus sp. som kan ha med smitte av B. jaapii. Fra smitta produksjonsarter av Prunus har B. jaapii smitta P. padus og andre viltvoksende Prunus arter.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Vassprut i regnvær

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Sterke angrep fører til tidlig bladfall i Prunus padus og andre Prunus-arter.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Sundheim L, Brandrud TE, Nordén B, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Blumeriella jaapii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3118