Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | 21 | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Sopper og er limnisk,parasitt.
Krepsepest Aphanomyces astaci skyldes en parasitt i gruppen eggsporesopper (oomyceter). Krepsepest kom til Norge med den fremmede arten signalkreps som ble satt ut i mange elver. Signalkreps er en motstandsdyktig bærer av sykdommen.
De første utbruddene av krepsepest i Norge slo ut edelkreps i Veksa og Vranselva (Hedmark) i perioden 1971-1974. (https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest#sthash.Id0p8fVp.dpuf). Deretter ble krepsepest påvist i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og parasitten ble funnet på signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trønderlag og i Kvesjøen i Lierne. Krepsepest ble funnet i Mossevassdraget (Ytre Enebakk) i 2016. Krepsepest er på vei inn i Billa (Eidskog) fra svensk side. Påvisning av A. astaci i Tangenelva (Ytre Enebakk 2016) er et sterkt indisium på at det er krepsepest som har ført til utryddelse av edelkreps i Hobølelva og Mjærvannet: https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-i-vannprover-fra-tangenelva-ytre-enebakk#sthash.1LTlLbfa.dpuf. Signalkreps finnes nu i tre innsjøer i Haldenvassdraget, Store Le, tre innsjøer i Fjelnavassdraget (Sør-Trøndelag) og i Kvesjøen i Lierne.
Krepsepest spres med signalkreps eller fiskeutstyr, båter, etc. som har vært i forurenset vann.
Spreder seg raskt i vannet med zoosporer og som fölge av utsettelse av signalkreps. Arten er derfor vurdert til å ha et høyt invasjonspotensial.
Aphanomyces astaci reduserer bestanden av den trua arten edelkreps (Edsman & Schröder 2009). Krepsepest har også en indirekte negativ effekt gjennom at edelkreps beiter på alger og bidrar til å hindre gjengroing av bunner. Larvene blir spist av øyenstikkere og diverse fisk. Voksne dyr er fortært av oter etc. Reduksjonen i bestanden av edelkreps får derfor store økologiske konsekvenser. Se også: https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepes.
Krepsepest Aphanomyces astaci har et høyt invasjonspotensial og negative økologiske effekter på stedegne arter. Krepsepest er derfor vurdert til svært høy risiko.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
| Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Astacus astacus | EN | Nei | Fortrengning | Nei | Parasittering | Ja | Ja | True |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Arten kan vokse og formere seg i temperaturområdet 4-20 grader C.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 6 | 6 | 6 | 8 | 36 | 36 | 48 | |
| Forekomstareal (km2) | 259 | 1 | 1 | 2 | 259 | 259 | 518 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 42000 | |||||||
Kjent utbredelse er basert på områder hvor krepsepest de siste år er påvist gjennom burforsøk eller fra vannprøver og hvor man har signalkreps som er bekreftet bærere av krepsepest. Potensiell utbredelse er basert på edelkrepsens utbredelse og sannsynelige fylker hvor man kan tenke seg at folk setter ut signalkreps. Bestandsstørrelse av krepsepest beregnes som antall vassdrag og samsvarer med Mattilsynets soneforskrifter (lovdata.no).
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 259 | 500 | 1000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
| Op | Oppland | ✘ | ||
| Bu | Buskerud | ✘ | ||
| Ve | Vestfold | ✘ | ||
| Te | Telemark | ✘ | ||
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
| Va | Vest-Agder | ✘ | ||
| Ro | Rogaland | |||
| Ho | Hordaland | |||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
De første utbruddene av krepsepest i Norge slo ut edelkreps i Veksa og Vranselva (Hedmark) i perioden 1971-1974. (https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/krepsepest#sthash.Id0p8fVp.dpuf). Deretter ble krepsepest påvist i Glommavassdraget, Haldenvassdraget og parasitten ble funnet på signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trønderlag og i Kvesjøen i Lierne. Krepsepest ble funnet i Mossevassdraget (Ytre Enebakk) i 2016. Krepsepest er på vei inn i Billa (Eidskog) fra svensk side. Påvisning av A. astaci i Tangenelva (Ytre Enebakk 2016) er et sterkt indisium på at det er krepsepest som har ført til utryddelse av edelkreps i Hobølelva og Mjærvannet: https://www.vetinst.no/nyheter/krepsepestsmitte-pavist-i-vannprover-fra-tangenelva-ytre-enebakk#sthash.1LTlLbfa.dpuf. Signalkreps finnes nu i tre innsjøer i Haldenvassdraget, Store Le, tre innsjøer i Fjelnavassdraget (Sør-Trøndelag) og i Kvesjøen i Lierne.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1950 | 2017 | se nedan |
259
( 259 * 1) |
OsA,He,Te,St |
I Europa antas sykdommen å ha oppstått i Lombardia, Italia på 1860-tallet etter introduksjonen av amerikansk ferskvannskreft i lokale elvsystemer. Derfra spredes sykdommen gjennom Europa. Utvidelsen etter 1960-tallet i Europa, inkludert Spania, er i stor grad knyttet til bevegelser av Nord-Amerikansk kreps innført med henblikk på krepsbruk og bevegelse av forurenset fiskeutstyr uten desinfeksjon. Aphanomyces astaci fikk inngang i Storbritannia i 1981, vart oppdaget i Irland i 1987 og spredte seg også til Tyrkia, Tsjekkia, Ungarn, Hellas og Norge i løpet av 1980-talle. Den har forårsaket høy dødelighet og til og med eliminert mange europeiske bestander av kreps.
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1971 | Veksa og Vrangselva | 1971 | Veksa og Vrangselva | 1971 | Veksa og Vranselva | ||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| F1 | Elvevannmasser |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| F2 | Sirkulerende innsjøvannmasser |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| F3 | Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| F4 | Sterkt endrete elvevannmasser |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| L1 | Eufotisk fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| L4 | Helofytt-ferskvannssump |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| L6 | Afotisk limnisk sedimentbunn preget av oksygenmangel |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| som parasitter på/i dyr | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | 1 | Pågående | Utsetting av kreps har skjedd ved flere anledninger, men har trolig gått ned de siste årene. |
| med fiske/akvakulturutstyr | Spredning | Ca. årlig | 1 | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Nordén B, Brandrud TE, Sundheim L Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Aphanomyces astaci, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3105