Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Auricularia auricula-judae judasøre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Judasøre Auricularia auricula-judae er en gelesopp som kan minne om et øre. Soppen er en nedbryter, primært i svarthyll. Arten er spiselig og dyrking kan forekomme.

<!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]-->

Judasøre ble Introdusert til en hage i Kristiansand, med svarthyll importert fra Danmark. (Torkelsen & Riis i 2011). Den er også introdusert eller spontan i Stavanger-området. Det første funnet av judasøre ble gjort i Rogaland i Randaberg kommune (Torkelsen & Riis 2001). De kjente forekomstene i dag finnes i Kristiansandområdet (2007-) og Stavanger-området (2011).



Sprer seg med sporer.

Judasøre Auricularia auricula-judae er sannsynligvis introdusert av mennesket og er nå etablert i Norge. Arten har en høy forventet levealder og med utgangspunkt i gjengroing og et varmere klima har arten vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial.

Den økologiske effekten er liten så langt kjent. Judasøre konkurrerer muligens med andre vednedbrytere på svarthyll, men dette er ikke kjent.


Konklusjon

Judasøre Auricularia auricula-judae har ingen kjente negative økologiske effekter, og invasjonspotensiale er moderat. Arten er derfor vurdert til lav risiko.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Mange nye lokaliteter i Stavanger-området.
Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data

Har økt de siste årene i et område i Stavanger.

Ekspansjonshastighet i m/år
135.21

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Erfaring fra Sverige tilsier att den er på spredning nordover langs kysten, muligens i respons til et varmere klima.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Troligen begrænsa til varmare klimasoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 288 3 5 10 864 1440 2880
Forekomstareal (km2) 88 3 5 10 264 440 880
Utbredelsesområde (km2) 3894
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 75

Potensiell utbredelse

Arten har spredd seg relativt raskt i Sverige. Det kan ha nytte av varmere klima og av igjengroende menniskoskapade habitater.

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 500 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Judasøre ble Introdusert til en hage i Kristiansand, med svarthyll importert fra Danmark. (Torkelsen & Riis i 2011). Den er også introdusert eller spontan i Stavanger-området. Det første funnet av judasøre ble gjort i Rogaland i Randaberg kommune (Torkelsen & Riis 2001). De kjente forekomstene i dag finnes i Kristiansandområdet (2007-) og Stavanger-området (2011).



for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 288
( 288   *  10) 		88
( 88   *  10) 		Observert på treskulptur i Troms, Kolbjørn Mohn-Jenssen (pers. komm) ca 2016. Soppen har vært forsøkt dyrket i en hage i Vest-Agder; en kollekt finnes i Herb (O). For mer utfyllende om det første norske funnet av judasøre, se Torkelsen (2012) i Agarica nr. 31/2011, side 89-92. Va,Ro,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Fanns för 50 år sedan endast i Skåne, men spred sig senare norrut, främst längs västkusten.

Arten har spredd seg relativt raskt i Sverige. Spredningen inkludert 50 år siden bare Skåne. Siden da har den spredd seg nordover, for det meste langs vestkysten.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Nevnes ofte som kosmopolitisk, men nyere studier har vist at arten trolig kun finnes i Europa. Beslektede arter er funnet i Asia.
Wu, Fang; Yuan, Yuan; Malysheva, Vera F.; et al. 2014 Species clarification of the most important and cultivated Auricularia mushroom "Heimuer": evidence from morphological and molecular data. PHYTOTAXA 186: 241-253.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Introdusert med svarthyll fra Danmark til Kristiansand. Arten sprer seg nordover i Sverige (kilde: svenska Artportalen), naturlig spredning til Norge (Stavanger-området) kan ikke helt utelukkes.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2007 Kristansand 2012 Kristansand 2011 Stavanger
Norsk natur 2013 Stavanger 2013 Stavanger 2013 Stavanger

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40-C-1 eng-aktig sterkt endret fastmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år 1 Opphørt, men kan inntreffe igjen

Introdusert for dyrking i hagen av en privatperson. På stammen av svarthyll.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år 101 - 1000 Pågående Sporspredning
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Plantematerial (svarthyll) som brukes i hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ätlig, men lite uppskattad som matsopp i Europa.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Nordén B, Brandrud TE, Sundheim L Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Auricularia auricula-judae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2026, 7. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3103