Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Schizoporella japonica

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2E

Med usikkerhet: HI (SE)

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 (43)
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Mosdyr og er marin.

Schizoporella japonica er et skorpeformet mosdyr som danner overtrekk på fast substrat på grunt vann. Arten har opprinnelse fra vestlige Stillehav (Japan, Kina), men ble på 1930-tallet overført til USAs vestkyst (California) med import av stillehavsøsters. I Europa ble arten først påvist i båthavner i Plymouth og Wales i 2009 og 2010. Senere er den påvist i en rekke havner og småbåthavner i Skotland og på Shetland og mer spredt i England og Irland (Loxton m.fl. 2017), samt i Norge (Porter m.fl. 2015). I havnene finnes arten fortrinnsvis på kunstig substrat som flytebøyer, pontonger og stolper, men den er også registrerte på naturlig substrat (stein og fjell). Det er overveiende sannsynlig at både overførsel til Europa og videre spredning har vært ved påvekst på skip og fritidsfartøyer.

I Norge ble Schizoporella japonica først observert i 2014 i havneområder i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Disse funnene ble gjort av spesialister på gruppen mosdyr (Porter m.fl. 2015). Arten ble også funnet nord for Stavanger og noen år senere (2017) på flere lokaliteter ved Karmøy og Haugesund (V. Husa, registrert i Artskart). Det er ukjent når arten har etablert seg i Norge. Det må antas at arten har vært oversett fram til den ble registrert av spesialister. Det er grunn til å tro at dagens kjente registreringer er underestimater.

Arten har kort larveutvikling og derved liten evne til egenspredning. Det er kjent at arten har blitt introdusert (til California og Australia) ved import av stillehavsøsters til dyrkingsformål. Det er sannsynlig at arten har blitt overført til Europa som påvekst på skip. Sekundærspredning etter etablering er mest sannsynlig med skip eller fritidsfartøy, da arten fortrinnsvis opptrer i havner og småbåtanlegg (Loxton m.fl. 2017).

Schizoporella japonica er en art med høyt invasjonspotensiale ved at den lett kan spres mellom havner med skip og fritidsfartøyer. På de britiske øyer er den hovedsakelig påvist i de nordligste områdene (Skotland, Shetland), mens funn lenger sør er mer sporadiske. Arten har ikke vært påvist lenger sør i Europa, selv om den har vært ettersøkt (Frankrike). Arten blir derfor betraktet som en nordlig art som er i spredning sørover i Storbritannia (Loxton m.fl. 2017). På den amerikanske vestkysten har arten spredd seg fra etablering i California nordover til Canada og Alaska. Arten har vid temperaturtoleranse (4-30 grader). I Norge må det forventes spredning både nordover og sør-/østover fra de kjente forekomstene på Vestlandet.

Undersøkelser i Alaska har vist at Schizoporella japonica kan utkonkurrere stedlige arter av mosdyr (Bryozoa) og andre begoingsarter på hardbunn. Den kan også hindre vekst av blåskjell (Loxton m.fl. 2017). Det forventes at arten vil kunne ha negativ innvirkning på artsdiversiteten på hardbunn og i blåskjellmatter i britiske farvann. Det er ikke kjent hvilke effekter arten kan ha i norske farvann, men trolig vil effekter som i Alaska og i britiske farvann kunne forventes.

Konklusjon

Schizoporella japonica vurderes til kategorien høy risiko (HI). Det er høyt invasjonspotensiale sammen med sannsynlige negative effekter for stedlige arter som er utslagsgivende for klassifiseringen.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Artens utbredelsesområde i Norge overstiger grenseverdien for nær truet (NT). Artens forekomstareal tilsvarer kategorien EN, eller kateogien NT når beste estimat for mørketall inkluderes (5). Arten har liten evne til egenspredning, men det er ikke sannsynlig at den vil ha tilbakegang eller eksterme fluktuasjoner der den etablerer seg. Arten blir derfor vurdert som livskraftig etter kriteriene for rødlisting.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
100
Beskriv underliggende antakelser og data
Forutsatt et mørketall på 5 og et snitt på 5 nye observasjoner per år
Ekspansjonshastighet i m/år
581.75

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mytilus edulis LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-3 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Arten er en nordlig form som vil kunne ha livsbetingelser langs det meste av norskekysten ved dagens klima. Arten tåler høye temperaturer og må forventes å ha livsbetingelser også ved en klimabetinget temperaturøkning.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 100000 1 100 10000 100000 10000000 1000000000
Forekomstareal (km2) 480 1 5 10 480 2400 4800
Utbredelsesområde (km2) 45000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Schizoporella japonica er en art med vid temperaturtoleranse (4-30 grader). På de britiske øyer er den hovedsakelig påvist i de nordligste områdene (Skotland, Shetland), mens funn lenger sør er mer sporadiske. Arten har ikke vært påvist lenger sør i Europa, selv om den har vært ettersøkt (Frankrike). Arten blir derfor betraktet som en nordlig art som er i spredning sørover i Storbritannia (Loxton m.fl. 2017). I Norge må det forventes spredning både nordover og sør-/østover fra de kjente forekomstene på Vestlandet. Ytterligere spredning vil være avhengig av temperaturutvikling og hvorvidt lokal fauna begynner å beite på arten
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2500 10000 50000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge ble Schizoporella japonica først observert i 2014 i havneområder i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Disse funnene ble gjort av spesialister på gruppen mosdyr (Porter m.fl. 2015). Arten ble også funnet nord for Stavanger og noen år senere (2017) på flere lokaliteter ved Karmøy og Haugesund (V. Husa, registrert i Artskart). Det er ukjent når arten har etablert seg i Norge. Det må antas at arten har vært oversett fram til den ble registrert av spesialister. Det er grunn til å tro at dagens kjente registreringer er underestimater.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 1000
( 1000   *  100) 		48
( 48   *  10) 		Observasjoner fra Artskart + fra (Porter et al., 2015) Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Den første kjente introduksjon av Schizoporella japonica var til vestkysten av Nord-Amerika (California) på 1930-tallet hvor den mest sannsynlig fulgte med stillehavsøsters som ble importert til kulturformål (Ryland m.fl. 2014). Senere har arten spredd seg fra California og nordover til vestkysten av Canada hvor den ble funnet på 1960-tallet og videre til Alaska. I Europa ble den først observert i Wales i 2010 (Ryland m.fl. 2014), men det foreligger også et funn fra Plymouth, England, fra 2009 (museumsindivid) (Loxton m.fl. 2017). Ved nærmere ettersøkning er det senere gjort mange funn i Skotland og på Shetland, mens det bare er gjort spredte funn i England og Irland. Det er antatt at arten er i spredning sørover i britiske farvann. Det foreligger også funn fra Malaysia og Australia (1975) hvor arten har fulgt med import av stillehavsøsters (Loxton m.fl. 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Schizoporella japonica ble beskrevet fra Japan og har naturlig utbredelse i det nordvestlige Stillehavet (Japan, Kina).

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
Schizoporella japonica har blitt overført til amerikansk stillehavskyst og har der spredd seg på strekningen fra California til Alaska. Arten er også rapportert fra Malaysia og Australia. I Europa (Atlanterhavet nordøst) er arten påvist i britiske farvann og Norge med flest forekomster i Skotland og på Shetland (Loxton m.fl. 2017).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten ble i Europa first oppdaget i britiske farvann (Wales og Plymouth) og har nå en utbredelse som omfatter de britiske øyer og Norge (Loxton m.fl. 2017). Det er sannsynlig at arten har blitt overført til Europa som påvekst på skip, men det er ikke kjent hvor introduksjonen har kommet fra. Trolig er introduksjon i Norge av forholdsvis ny dato. Det er sannsynlig at arten i Norge er overført med skip eller fritidsfartøy fra havner og småbåtanlegg i Skotland og på Shetland (Porter m.fl. 2015).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2010-

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2014 Florø, Ålesund, Kristiansund

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-3 beskyttet infralitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M14-2 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Schizoporella japonica overføres mest sannsynlig som påvekst på fritidsfartøyer og skip. Det må forventes at nye introduksjoner fra bestander på britiske øyer jevnlig vil finne sted.
med påvekst på skip Spredning Ukjent Ukjent Pågående De fleste funn av Schizoporella japonica i Europa er fra kunstig substrat i havner og småbåthavner. Det indikerer at spredningen av arten skjer med påvekst på skip og fritidsfartøyer. Arten har kort larveutvikling og liten evne til egenspredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse 2015. First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim Bioinvasions Rec 4(3): 157-169
  • Loxton J, CA Wood, JDD Bishop, JS Porter, M Spencer Jones, CR Nall 2017. Distribution of the invasive bryozoan Schizoporella japonica in Great Britain and Ireland and a review of its European distribution. Biol Invasions 19(8): 2225-2235
  • Ryland, J.S., Holt, R., Loxton, J., Jones, M.E.S., Porter, J.S. 2014. First occurrence of the non-native bryozoan Schizoporella japonica Ortmann (1890) in Western Europe. Zootaxa 3780: 481-502

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2019, 5. februar). Schizoporella japonica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3077

Tidligere versjon:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Schizoporella japonica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_3077.2018-06-05.pdf