Berggylt (Labrus bergylta) er populær som rensefisk i lakseoppdrett langs norskekysten for å spise/fjerne lakselus fra laks i oppdrett (omlag 1,5 millioner av til sammen over 22 millioner leppefisk til dette formål i 2016). Grønngylt, bergnebb og berggylt viser alle et genetisk mangfold langs kysten, med både lokale og regionale forskjeller (Jansson et al. 2017, Faust et al. 2018, Gonzales et al. 2016, D'Arcy et al. 2013). Transport av berggylt fra Sør-Norge til oppdrettsanlegg lenger nord vil derfor medføre flytting av genetisk materiale tilpasset sine naturlige områder til nye områder, og påvirke den genetiske strukturen langs norskekysten. Berggylt forekommer trolig naturlig nord til Sjona/Sørfjorden i Nordland fylke. I alle fall så er det rapportert funn av berggylt her til artsobservasjoner.no, og vi har derfor ingen dokumentasjon på at arten har blitt transportert til oppdrettsanlegg lenger nord enn sin naturlige utbredelse. Berggylt vurderes derfor ikke som en regional fremmed art i noen områder. En miksing og påvirkning av den genetiske strukturen til arten i områder hvor arten naturlig finnes fra før definerer ikke arten som regionalt fremmed for det. Det nordligste funnet til Havforskningsinstituttet er gjort ved Vikna ifm garn-ruse tokt. Dersom funnet i Sjona rapportert til artsobservasjoner.no er en fisk som har rømt fra et oppdrettsanlegg, ja, så vil berggylt være en regionalt fremmed art i Nordland fylke. Inntil videre har vi valgt å ikke definere berggylt som regionalt fremmed art i Nordland.
Bakgrunnsinformasjon
Utbredelse i Norge
Nåværende utbredelse
Kjent
Mørketall (faktor)
Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
0
0
Utbredelsesområde (km2)
0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0
Potensiell utbredelse
Offisiell norsk fangstatistikk og artsobservasjoner.no tyder på at berggylt pt finnes nord til Sjona/Sørfjorden ca. 66 19'N vest for Mo i Rana. Det nordlegaste funnet til Havforskingsinstituttet (garn-ruse tokt) er gjort i Vikna ved 64 57'N. Potensielt kan berggylt i fremtiden bli regionalt fremmed i Troms og Finnmark ved bruk som rensefisk. For forekomstareal og utbredelse over er det fokusert på arten som regionalt fremmed art (dvs ikke naturlige forekomster/utbredelse).
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)
10000
20000
30000
Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år
Fylke
Kjent
Antatt
Potensiell
Øs
Østfold
OsA
Oslo og Akershus
He
Hedmark
Op
Oppland
Bu
Buskerud
Ve
Vestfold
Te
Telemark
Aa
Aust-Agder
Va
Vest-Agder
Ro
Rogaland
Ho
Hordaland
Sf
Sogn og Fjordane
Mr
Møre og Romsdal
St
Sør-Trøndelag
Nt
Nord-Trøndelag
No
Nordland
Tr
Troms
✘
Fi
Finnmark
✘
Sv
Svalbard med sjøområder
Jm
Jan Mayen
Utbredelseshistorikk i Norge
Utbredelseshistorikk i utlandet
Berggylt finnes fra Kanariøyene, Madeira, Azorene og Marokko til Norge.
Global utbredelse
Naturlig utbredelse
Atlanterhavet nordøst
Opprinnelig utbredelse til berggylt (Labrus bergylta) er fra Kanariøyene, Madeira, Azorene og Marokko til Norge. Langs Norskekysten finnes berggylt naturlig nord til Trondheimsfjorden iflg Pethon (2005). Iflg. artsobservasjoner.no er nordlegaste funn gjort i Sjona/Sørfjorden ca. 66 19'N vest for Mo i Rana. Det nordlegaste funnet til Havforskingsinstituttet er gjort i Vikna ved 64 57'N. Berggylt er vanligst fra fjæra og ned til ca. 50 meter der det er tang og tare, men fanges helt ned mot 200 meter.
Nåværende utbredelse
Atlanterhavet nordøst
Det samme som opprinnelig utbredelse selv om genetiske grupper av arten får ny utbredelse som følge av transport til lakseoppdrett i nye områder.
Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
Referanser
Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. 5. reviderte utgave.
Jansson, E., Quintela, M., Dahle, G., Albretsen, J., Knutsen, H., Andre´, C., Strand,A° ., Mortensen, S., Taggart, J. B., Karlsbakk, E., Kvamme, B. O., and Glover, K. A. 2017. Genetic analysis of goldsinny wrasse reveals evolutionary insights into population connectivity and potential evidence of inadvertent translocation via aquaculture. ICES Journal of Marine Science 74: 2135–2147.
Skiftesvik, AB og Nedreaas, K 2017. Leppefisk I Bakketeig I.E., Hauge M. og Kvamme C. (red). 2017 Havforskningsrapporten 2017. Fisken og havet, særnr. 1–2017, 49-50.
Anon. 2017.. Institute of Marine Research - unpublished survey data.
D’Arcy, J., Mirimin, L., and FitzGerald, R. 2013. Phylogeographic structure of a protogynous hermaphrodite species, the ballan wrasse Labrus bergylta, in Ireland, Scotland, and Norway, using mitochondrial DNA sequence data. ICES Journal of Marine Science. 9 pp.
Blanco Gonzalez E, Knutsen H, Jorde PE 2016,. Habitat Discontinuities Separate Genetically Divergent Populations of a Rocky Shore Marine Fish. PLoS ONE 11(10): e0163052. 17 pp.
Faust, E., Halvorsen, K.T., Andersen, P., Knutsen, H. & André, C. 2018. Cleaner fish escape salmon farms and hybridize with local wrasse populations. Royal Society open science. 5: 171752.
URI
www.artsobservasjoner.no
Siden siteres som:
Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Labrus bergylta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken.
Hentet (2024, 27. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3046