Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Labrus bergylta berggylt

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten er ikke fremmed i Norge.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Berggylt (Labrus bergylta) er populær som rensefisk i lakseoppdrett langs norskekysten for å spise/fjerne lakselus fra laks i oppdrett (omlag 1,5 millioner av til sammen over 22 millioner leppefisk til dette formål i 2016). Grønngylt, bergnebb og berggylt viser alle et genetisk mangfold langs kysten, med både lokale og regionale forskjeller (Jansson et al. 2017, Faust et al. 2018, Gonzales et al. 2016, D'Arcy et al. 2013). Transport av berggylt fra Sør-Norge til oppdrettsanlegg lenger nord vil derfor medføre flytting av genetisk materiale tilpasset sine naturlige områder til nye områder, og påvirke den genetiske strukturen langs norskekysten. Berggylt forekommer trolig naturlig nord til Sjona/Sørfjorden i Nordland fylke. I alle fall så er det rapportert funn av berggylt her til artsobservasjoner.no, og vi har derfor ingen dokumentasjon på at arten har blitt transportert til oppdrettsanlegg lenger nord enn sin naturlige utbredelse. Berggylt vurderes derfor ikke som en regional fremmed art i noen områder. En miksing og påvirkning av den genetiske strukturen til arten i områder hvor arten naturlig finnes fra før definerer ikke arten som regionalt fremmed for det. Det nordligste funnet til Havforskningsinstituttet er gjort ved Vikna ifm garn-ruse tokt. Dersom funnet i Sjona rapportert til artsobservasjoner.no er en fisk som har rømt fra et oppdrettsanlegg, ja, så vil berggylt være en regionalt fremmed art i Nordland fylke. Inntil videre har vi valgt å ikke definere berggylt som regionalt fremmed art i Nordland.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Offisiell norsk fangstatistikk og artsobservasjoner.no tyder på at berggylt pt finnes nord til Sjona/Sørfjorden ca. 66 19'N vest for Mo i Rana. Det nordlegaste funnet til Havforskingsinstituttet (garn-ruse tokt) er gjort i Vikna ved 64 57'N. Potensielt kan berggylt i fremtiden bli regionalt fremmed i Troms og Finnmark ved bruk som rensefisk. For forekomstareal og utbredelse over er det fokusert på arten som regionalt fremmed art (dvs ikke naturlige forekomster/utbredelse).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10000 20000 30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Utbredelseshistorikk i utlandet

Berggylt finnes fra Kanariøyene, Madeira, Azorene og Marokko til Norge.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
Opprinnelig utbredelse til berggylt (Labrus bergylta) er fra Kanariøyene, Madeira, Azorene og Marokko til Norge. Langs Norskekysten finnes berggylt naturlig nord til Trondheimsfjorden iflg Pethon (2005). Iflg. artsobservasjoner.no er nordlegaste funn gjort i Sjona/Sørfjorden ca. 66 19'N vest for Mo i Rana. Det nordlegaste funnet til Havforskingsinstituttet er gjort i Vikna ved 64 57'N. Berggylt er vanligst fra fjæra og ned til ca. 50 meter der det er tang og tare, men fanges helt ned mot 200 meter.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
Det samme som opprinnelig utbredelse selv om genetiske grupper av arten får ny utbredelse som følge av transport til lakseoppdrett i nye områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Fra Norge

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1-5 epipelagiale kystvannmasser
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
H1-5 epipelagiale kystvannmasser
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
MS-M1 Hardbunn i marine systemer
0.0
MS-M5_2 brunalger
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra akvakultur (inkl. dammer) Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående pågående eller kun i fremtiden?
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående pågående eller kun i fremtiden?

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 6

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjente effekter
Økonomiske effekter
positiv for lakseoppdrett
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
  • Skadedyrregulering- og biologisk kontroll
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjente effekter
Effekter på opphavsbestanden
Negativ hvis for mange fiskes opp og flyttes

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. 5. reviderte utgave.
  • Jansson, E., Quintela, M., Dahle, G., Albretsen, J., Knutsen, H., Andre´, C., Strand,A° ., Mortensen, S., Taggart, J. B., Karlsbakk, E., Kvamme, B. O., and Glover, K. A. 2017. Genetic analysis of goldsinny wrasse reveals evolutionary insights into population connectivity and potential evidence of inadvertent translocation via aquaculture. ICES Journal of Marine Science 74: 2135–2147.
  • Skiftesvik, AB og Nedreaas, K 2017. Leppefisk I Bakketeig I.E., Hauge M. og Kvamme C. (red). 2017 Havforskningsrapporten 2017. Fisken og havet, særnr. 1–2017, 49-50.
  • Anon. 2017.. Institute of Marine Research - unpublished survey data.
  • D’Arcy, J., Mirimin, L., and FitzGerald, R. 2013. Phylogeographic structure of a protogynous hermaphrodite species, the ballan wrasse Labrus bergylta, in Ireland, Scotland, and Norway, using mitochondrial DNA sequence data. ICES Journal of Marine Science. 9 pp.
  • Blanco Gonzalez E, Knutsen H, Jorde PE 2016,. Habitat Discontinuities Separate Genetically Divergent Populations of a Rocky Shore Marine Fish. PLoS ONE 11(10): e0163052. 17 pp.
  • Faust, E., Halvorsen, K.T., Andersen, P., Knutsen, H. & André, C. 2018. Cleaner fish escape salmon farms and hybridize with local wrasse populations. Royal Society open science. 5: 171752.

URI

  • www.artsobservasjoner.no

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Labrus bergylta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3046