Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pilosella piloselloides bauhinii bleik snausveve

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	43
	12	22	32	42
	11	21	[31]	(41)
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bleik snausveve Pilosella piloselloides subsp. bauhinii er en flerårig urt med aseksuell og seksuell frøsetting og med effektiv klonal vekst med utløpere. Den stammer fra Mellom-Europa og er etablert på veikanter og annen skrotemark (sterkt endret fastmark).

Hoveddelen av det norske herbariematerialet av slekta Pilosella ligger tungt tilgjengelig på et fjernlager i Oslo. Det har ikke vært gjennomgått i nyere tid og er heller ikke studert av oss. For de artene som er inkludert i vurderingen av fremmede planter, er derfor bare moderne opplysninger (stort sett etter 1980) lagt til grunn.

Bleik snausveve ble første gang (i moderne tid) dokumentert fra veikanten ved E16 ved Nestunellen i Bu Hole i 1995. Året etter ble den funnet flere steder i Bu Drammen og minst to steder i Øvre Eiker. Siden har arten blitt funnet stadig flere steder, men bare på søndre Østlandet fra Vf Re (Langøya) nord til He Kongsvinger (Sjøenden), nesten alltid på veikanter.

Underarten er trolig innført med grasfrø og som blindpassasjer med transportmidler (biler). Videre spredning især med transportmidler.

Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet til stort, en kombinasjon av moderat til lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til denne underarten; den går foreløpig kun inn i sterkt endret natur.

Konklusjon

Bleik snausveve vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til potensielt høg, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3 60 - 649 år ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Nesten 30 dokumenterte forekomstruter og svært høgt mørketall. Anslått forekomstareal (med mørketall) 1000 km2. Dette tilsier VU etter B2-kriteriet, men arten er ikke i noen form for nedgang eller utsatt for fluktuasjoner eller trusler. Setter derfor usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium: B2
Rødlistekategori: VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3 160 - 499 m/år

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år): 389
Nedre kvartil: 322
Øvre kvartil: 459

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner

Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse	0		1
Forekomstareal (km²)	116	3	10	20	348	1160	2320
Utbredelsesområde (km²)	5900

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi anslår Østlandsfylkene som potensielt utbredelsesområde og anslår en knapp tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Planten har økt raskt siden først notert (i moderne tid) i 1995.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	1000	3000	7000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Kjent	Potensiell
Øs	Østfold		✘
OsA	Oslo og Akershus	✘	✘
He	Hedmark	✘	✘
Op	Oppland		✘
Bu	Buskerud	✘	✘
Ve	Vestfold	✘	✘
Te	Telemark		✘
Aa	Aust-Agder
Va	Vest-Agder
Ro	Rogaland
Ho	Hordaland
Sf	Sogn og Fjordane
Mr	Møre og Romsdal
St	Sør-Trøndelag
Nt	Nord-Trøndelag
No	Nordland
Tr	Troms
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra	Til og med	Sted	Forekomstareal km²	Fylker
1981	2000	fra 1995 (første sted Bu Hole: Nestunellen)	36 ( 36 * 1)	OsA,He,Bu,Ve
2001	2016		100 ( 100 * 1)	OsA,Bu,Ve
1995	2016		116 ( 116 * 1)	OsA,He,Bu,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral

Europa

Mellom-Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral

Europa
Asia
Oseania
Nord- og Mellom-Amerika

Subtropisk - Middelhavsklima

Europa
Asia

Kom til vurderingsområdet fra

Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med grasfrø og transportmidler, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1995

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur							1995	Bu Hole: Nestunellen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Kolonisert areal (%)
T35	Sterkt endret fastmark med løsmassedekke	0.0-1.9
T40	Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng	0.0-1.9
T43	Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg	0.0-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt
av frø	Introduksjon	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Pågående
med kjøretøy (biler, tog)	Introduksjon	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Pågående
med kjøretøy (biler, tog)	Spredning	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Pågående

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Aseksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter: Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter: Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter: Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden: Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Pilosella piloselloides bauhinii.xlsx (32339 kB)
Pilosella piloselloides bauhinii.csv (7182 kB)
Analyse med mørketallsintervall 3-10.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pilosella piloselloides bauhinii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3006