Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Picea mariana svartgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Svartgran Picea mariana er naturlig hjemmehørende i nordøstlige USA, hele Canada og Alaska. Svartgran er trolig ett av de fire mest hardføre og nøysomme bartrær på den nordlige halvkule (sammen med kvitgran Picea glauca og to lerkearter), og den danner polar skoggrense (sammen med kvitgran P. glauca) i hele Nord-Amerika. Svartgran tåler godt både frost og tørke. Den kan dessuten vokse i kalde og næringsfattige skog- og heityper der vår egen gran ikke har noen sjanse, og i tillegg i myr (kvitgran og svartgran er treslagene i amerikansk ’muskeg’). Arten formerer seg med frø. Frøene har vinge og kan spre seg over svært store avstander, f.eks. med vind over is- og snødekte overflater.

Svartgran er plantet i arboretet i Svinvik i MR Surnadal. Den er brukt som grensemarkering i skog/hei (den vokser langsomt) i MR Skodje Mørkeset, hvor den nå (2015) er i spredning. Den er imidlertid forsøksvis plantet som produksjonsart i flere fylker på Østlandet.

Svartgran egner seg lite som skogbruksart, men vi antar spredning fra forsøksplantninger på Østlandet. Den er nok heller ikke importert til landet via gartnerier og lignende.

Svartgran har foreløpig et lite invasjonspotensial som en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen notert ekspansjon.

Arten har ingen kjent negativ økologisk effekt i dag, Men svartgran har, som kvitgran, potensial for å etablere seg i naturtyper langt ut i både kystlynghei og boreal hei, i hele bjørkebeltet i fjellet og i nord, og opp og ut i alpin og arktisk sone som et skoggrense-tre. Den er også eminent egnet til å innta nesten alle typer myr og sumpmark, spesielt på næringsfattig grunn. Den kan dermed føre til fortrengning og strukturendring om den blir tatt i bruk i landet i større skala. Vi kan nesten ikke forestille oss en annen art som vil ha så store virkninger i norsk natur som svartgran, dersom den begynner å etablere og spre seg effektivt.

Konklusjon

Svartgran medfører foreløpig ingen kjent økologisk risiko. Dette er imidlertid en art med stort potensial for økologiske effekter, dersom den begynner å spre seg i norsk natur. Effektene vil trolig være størst i lauvskogsområder i fjellet, nord og vest, og kanskje også på myr. Det er en av de meget få fremmede karplantene som kan ha store effekter på myr. Denne arten bør følges med.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er bare én kjent forekomst av arten, men vi antar 10 (med mørketall). Estimert forekomstareal på 40 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen registrert økning siden først oppdaget (2015).
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil være knyttet til boreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 5 10 15 20 40 60
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er plantet forstlig i lite omfang i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, og vi forventer noe spredning fra disse feltene (det skjer trolig allerede). Vi estimerer omlag en tredobling av forekomstarealet. Klimatisk omfatter det potensielle utbredelsesområdet hele landet, til nord for den polare skoggrensa, men arten brukes så lite at vi bare angir det området der vi vet det er forsøksfelter av arten (pluss Møre med registrert forvilling).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 60 120 180

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Svartgran er plantet i arboretet i Svinvik i MR Surnadal. Den er brukt som grensemarkering i skog/hei (den vokser langsomt) i MR Skodje Mørkeset, hvor den nå (2015) er i spredning. Den er imidlertid forsøksvis plantet som produksjonsart i flere fylker på Østlandet.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 MR Skodje: Mørkeset 2015 4
( 4   *  1)
Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nordlige Nord-Amerika, vesentlig i boreal sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Importert som skogstre (med vekslende hell) fra Canada, og dessuten til ukjente formål med uvisst opphav.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1968

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1968 MR Surnadal: Svinvik (arboret)
Norsk natur 2015 MR Skodje: Mørkeset

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Plantet i Svinvik arboret.
øvrig/ukjent formål Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten er brukt ett sted som grensemarkering i skog/hei. Importvei er ukjent.
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten er utsatt ett sted som grensemarkering i skog/hei.
fra skogbruk Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 40

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Picea mariana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3002