Malus toringo

Eple-arten Malus toringo (inkludert M. sieboldii) er en flerårig busk eller lite tre som opprinnelig kommer fra Øst-Asia: Kina, Korea og Japan. Den reproduserer seksuelt og sprer de saftige bæreplene med fugl. Arten dyrkes i økende grad i hager.

Tre nært beslektete Malus-arter fra Øst-Asia er blitt rapportert fra norsk natur: M. sargentii sargenteple, M sieboldii og M. toringo. I det norske herbariematerialet kan vi skille ut to, men vi er ikke sikre på hvilke(t) av navnene de skal knyttes opp til fordi vi mangler dekkende beskrivelser av artene. Av de tre navnene, har M. toringo tidligst prioritet (fra 1848 som Sorbus toringo), M. sieboldii nest tidligst (som Pyrus sieboldii 1859), mens M. sargentii har prioritet fra 1903. The Plant List aksepterer alle tre artene, men genetiske analyser tyder på at det kan være bare to taksa, ett under navnet M. sargentii (som vi vurderer separat) og ett under navnene M. sieboldii + M. toringo. Vi antar at den arten som er omsatt i Norge i dag, og mye plantet i anlegg, under navnene M. sargentii eller M. toringo subsp. sargentii, er den samme som vi her behandler som M. toringo.

Første forvillede funn av eple-arten Malus toringo er satt til Ho Bergen: Berlevatnet i 1989. Her ble arten også dokumentert i 2004 og 2010, sistnevnte med påtegnelsen "store kratt i skogen", noe som tyder på etablering og ekspansjon. Arten er også notert som frøforvillet ut i naturen i Bu Drammen: Bragernesåsen 2009, angitt som "åpenbart fuglespredt" og flere kilometer fra nærmeste plantning. Arten er blitt ytterst populær i hager og setter enorme mengder med saftige bærepler. Den vil spre seg i norsk natur, kanskje raskt, men er så tidlig i prosessen at vi ikke kan vite hvor den vil dukke opp (dvs. hvilke naturtyper og regioner).

Arten dyrkes i hager og grøntanlegg og sprer seg derfra ut i naturen med saftige bærepler som fugler forsyner seg av.

Artens invasjonspotensiale er moderat på grunn av moderat (til begrenset) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Den kan fortrenge stedegne arter i flere typer fastmarkskog, spesielt fordi den er i rask spredning, men effekten vurderes som usikker fordi arten er såpass ny i norsk natur. I skrinnere skogtyper bidrar den med et nytt busksjikt, dvs. en tilstandsendring. Denne effekten er trolig ikke stor nok ennå til å passere noen terskelverdi i kriteriesettet.