Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Regionalt fremmed art. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4ABC
Økologisk effekt: 4D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Vepser og er terrestrisk.
BeskrivelseDronningen av mørk jordhumle er stor (> 20 mm) og har en jevn og slett behåring på mellom-kroppen. Den har et mørkt gulaktig kragebånd, som varierer i bredde fra bredt til smalt og kan mangle helt. Kragebåndet går vanligvis bare ned til vingefestet. Resten av mellomkroppen er svart. Bakkroppen er svart på T1, T2 er gulaktig, T3 er svart og resten av bakkroppen er hvit eller beige. Arbeidere ligner på dronningen, men har mindre jevn behåring. Hannene ligner dronningen i fargetegninger, men kragebåndet når et stykke nedenfor vinge-festet og pelsen er mindre jevn. Nesen er mørk (Ødegaard et al. 2015).
Utbredelse i NorgeDe første norske funnene av mørk jordhumle ble gjort i Oslo i 1951 og på Onsøy i Østfold i 1958. Den ble videre første gang registrert i Akershus i 1968, i Vestfold i 1961, i Aust-Agder i 1964 og i Hedmark i 1972 (Løken 1973). Det er verdt å merke seg at denne spredningen skjedde før man satte i gang med oppdrett av mørk jordhumle på slutten av 1980-tallet. Vi antar derfor at dette er snakk om en naturlig innvandring, selv om man heller ikke kan utelukke menneskeindusert spredning fra tidlige forsøk på kultivering eller utilsiktet forflytning i Nord-Europa på 1950-tallet. Vi har lite data på humler i Norge fra 1980- og 90-tallet, men arten ble funnet i Bergen i 1990 (Atle Mjelde pers. medd.), og mye tyder på at arten har hatt en videre spredning i Sør-Norge og en markant økning av bestandstettheten i Norge i hele denne perioden. Den er i dag en av de vanligste humleartene i dette området. I denne vurderingen anses vi mørk jordhumle som naturlig i fylkene på Østlandet, mens forekomster i flykene fra Rogaland og nordover langs kysten anses som regionalt fremmede. I 2009 ble arten første gang registrert nord for Dovre i Trondheim og på Ørlandet (Ødegaard m.fl. 2010). I 2012 viste to uavhengige takseringer at mørk jordhumle i løpet av tre år har blitt den vanligste humlearten på Lade i Trondheim (Frode Ødegaard og Tor Bollingmo upubl. data). Det er dokumentert at veksthus i Trøndelag har brukt oppdrettshumler (Karl Ivar Stangeland pers medd.), men det er usikkert om ekspansjonen til Trøndelag er naturlig eller stammer fra rømte oppdrettshumler. I 2014 ble arten funnet nær Narvik i Nordland (Ødegaard et al. 2015). Det er usikkert om også dette funnet stammer fra rømte oppdrettshumler.
SpredningMørk jordhumle har stor evne til egenspredning og oppdrettshumler rømmer fra veksthus gjennom luftekanaler o.l.
Arten er trolig fortsatt i ekspansjon og forventes å overleve i landet i lang tid. Utvidelsen av artens utbredelsesområde i Norge er godt dokumentert.
Genetisk introgresonDet har vært påpekt at importerte former av mørk jordhumle (særlig B. t. dalmaticus) med opphav i Sørøst-Europa truer den genetiske integriteten til andre underarter i Europa, for eksempel Bombus terrestris audax som er endemisk for Storbritannia og Irland (Goulson 2010).
KonkurranseMørk jordhumle har mange konkurransefordeler sammenlignet med andre humlearter og det ble tidlig kjent, etter at den ble tatt i bruk kommersielt, at arten er invaderende (Dafni m.fl. 2010). Konkurransefordelene hos B. terrestris er at den er av de tidligste artene om våren, og vil kunne okkupere bolplasser før andre arter, den er fysisk stor og produserer større bol (flere arbeidere) enn andre nærstående arter. Den viser stor tilpasningsdyktighet i ulike klimasoner og varierende habitater (god termoregulering), den har en svært generell foringsstrategi (poly-lektisk), er i stand til å hente næring i lang flygeavstand fra bolet, og har få naturlige fiender (Dafni m.fl. 2010). Det er derfor all grunn til å tro at importhumler kan etablere seg og konkurre-re om både bolplasser og blomsterressurser med stedegne humlearter (både hjemmehørende mørk jordhumle og andre humlearter).
Overføring av sykdomRisikoen for overføring av sykdom i form av plantevirus, viroider, bakterier eller ulike mikrober som innføres med importerte humler er i stor grad godt kjent. For eksempel er det påvist at import av humler til Nord-Amerika har spredd tarmsykdommen Nosema bombi (mikrosporidium) og andre parasitter som risikerer å utrydde flere vanlige humlearter der (Winter m.fl. 2006, Meeus m.fl. 2011). I Nord-Amerika er det påvist smitte fra kommersielle humlebol til lokale humlebestander (Committee on the Status of Pollinators in North America 2007, Otterstatter & Thomson 2008). Også andre undersøkelser har påvist at humler i nærheten av veksthus med kommersielle humler blir infisert av patogener (Kraus 2010, Ishii m.fl. 2009, Kadoya m.fl. 2010).
Selv om importerte humler skal garanteres å være frie for sykdom, er det i praksis vanskelig å gi total garanti for dette til tross for omfattende tiltak. For eksempel har det nylig vært problem med TCDVd (Tomato Chlorotic Dwarf Viroid) i Norge. Forsøk i fra USA har vist at smitten kan overføres gjennom infisert pollen via humler og bier. Dersom humlene fores f. eks. med pollen samlet inn fra planter via honningbier i områder hvor denne sykdommen finnes, vil risikoen for smitte være stor. Slike virus kan trolig ha stor evne til å motstå f eks stråle- og varmebehandling. Det er ikke kjent om dette har noen sammenheng med import av utenlandske humler, men dette bør klarlegges siden sykdommen opptrer etter at det ble åpnet opp for import. Videre er den aggressive midden Locustacarus buchneri, som lever i humlenes luftveier, nylig på-vist å ha spredd seg over hele verden med kommersielt avlete humlesamfunn (Mossberg & Cederberg 2012). Denne sykdommen har spredd seg fra importerte mørke jordhumler fra Ne-derland til ville humlepopulasjoner i Japan (Goka m.fl. 2001). Det er tidligere også påvist Nosema bombi i japanske kolonier av Bombus terrestris importert fra Nederland (Niwa m.fl. 2004). Mikrobene Crithidia bombi (trypanosom parasitt), Apicystis bombi (neogregarin parasitt) og parasittoidene Melittobia acasta og M. chalybii (parasittveps) kan være vanskelig å oppdage i infiserte humlesamfunn (Winter m.fl. 2006, Meeus m.fl. 2011). Parasitten Apicystis bombi ble påvist hos den stedegne humlearten Bombus dahlbomii etter at mørk jordhumle ble introdusert til Patagonia i Argentina. Dette er en mulig årsak til den kraftige tilbakegangen i bestanden av den stedegne humlearten (Arbetman m.fl. 2012).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 20%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bombus terrestris | LC | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | |
Bombus terrestris | LC | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om mat | Nei | Nei | |
Bombus subterraneus | VU | Ja | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T32 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bombus terrestris | Nei | Nei | Nei | Nei |
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bombus terrestris | Ja | Ulike parasitter | 4 | Nei | Nei | Nei | Antatt | |
Bombus subterraneus | Ja | Ulike parasitter | 4 | Nei | Nei | Nei | Antatt |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Arten vil trolig begrenses av klima mot nord og oppover i høyden.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 2891 | 2891 | 2891 | 2891 | ||||
Forekomstareal (km2) | 500 | 2 | 3 | 5 | 1000 | 1500 | 2500 | |
Utbredelsesområde (km2) | 263487 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 3000 | 5000 | 10000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | ✘ |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | ✘ |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | ✘ |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | ✘ |
No | Nordland | ✘ | ✘ | ✘ |
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1950 | 2017 |
500
( 500 * 2) |
Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
2.0-4.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
20.0-49.9 |
|
0.0 | |
T33 | Semi-naturlig strandeng |
|
10.0-19.9 |
|
0.0 | |
T34 | Kystlynghei |
|
5.0-9.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
10.0-19.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra hager/hagebruk | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Ødegaard F, Endrestøl A, Elven H, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G og Åstrøm S (2018, 5. juni). Bombus terrestris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2970