Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Bombus terrestris mørk jordhumle

Regionalt fremmed art. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4ABC,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4ABC

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Vepser og er terrestrisk.

BeskrivelseDronningen av mørk jordhumle er stor (> 20 mm) og har en jevn og slett behåring på mellom-kroppen. Den har et mørkt gulaktig kragebånd, som varierer i bredde fra bredt til smalt og kan mangle helt. Kragebåndet går vanligvis bare ned til vingefestet. Resten av mellomkroppen er svart. Bakkroppen er svart på T1, T2 er gulaktig, T3 er svart og resten av bakkroppen er hvit eller beige. Arbeidere ligner på dronningen, men har mindre jevn behåring. Hannene ligner dronningen i fargetegninger, men kragebåndet når et stykke nedenfor vinge-festet og pelsen er mindre jevn. Nesen er mørk (Ødegaard et al. 2015).

Utbredelse i NorgeDe første norske funnene av mørk jordhumle ble gjort i Oslo i 1951 og på Onsøy i Østfold i 1958. Den ble videre første gang registrert i Akershus i 1968, i Vestfold i 1961, i Aust-Agder i 1964 og i Hedmark i 1972 (Løken 1973). Det er verdt å merke seg at denne spredningen skjedde før man satte i gang med oppdrett av mørk jordhumle på slutten av 1980-tallet. Vi antar derfor at dette er snakk om en naturlig innvandring, selv om man heller ikke kan utelukke menneskeindusert spredning fra tidlige forsøk på kultivering eller utilsiktet forflytning i Nord-Europa på 1950-tallet. Vi har lite data på humler i Norge fra 1980- og 90-tallet, men arten ble funnet i Bergen i 1990 (Atle Mjelde pers. medd.), og mye tyder på at arten har hatt en videre spredning i Sør-Norge og en markant økning av bestandstettheten i Norge i hele denne perioden. Den er i dag en av de vanligste humleartene i dette området. I denne vurderingen anses vi mørk jordhumle som naturlig i fylkene på Østlandet, mens forekomster i flykene fra Rogaland og nordover langs kysten anses som regionalt fremmede. I 2009 ble arten første gang registrert nord for Dovre i Trondheim og på Ørlandet (Ødegaard m.fl. 2010). I 2012 viste to uavhengige takseringer at mørk jordhumle i løpet av tre år har blitt den vanligste humlearten på Lade i Trondheim (Frode Ødegaard og Tor Bollingmo upubl. data). Det er dokumentert at veksthus i Trøndelag har brukt oppdrettshumler (Karl Ivar Stangeland pers medd.), men det er usikkert om ekspansjonen til Trøndelag er naturlig eller stammer fra rømte oppdrettshumler. I 2014 ble arten funnet nær Narvik i Nordland (Ødegaard et al. 2015). Det er usikkert om også dette funnet stammer fra rømte oppdrettshumler.

SpredningMørk jordhumle har stor evne til egenspredning og oppdrettshumler rømmer fra veksthus gjennom luftekanaler o.l.

Arten er trolig fortsatt i ekspansjon og forventes å overleve i landet i lang tid. Utvidelsen av artens utbredelsesområde i Norge er godt dokumentert.

Genetisk introgresonDet har vært påpekt at importerte former av mørk jordhumle (særlig B. t. dalmaticus) med opphav i Sørøst-Europa truer den genetiske integriteten til andre underarter i Europa, for eksempel Bombus terrestris audax som er endemisk for Storbritannia og Irland (Goulson 2010).

KonkurranseMørk jordhumle har mange konkurransefordeler sammenlignet med andre humlearter og det ble tidlig kjent, etter at den ble tatt i bruk kommersielt, at arten er invaderende (Dafni m.fl. 2010). Konkurransefordelene hos B. terrestris er at den er av de tidligste artene om våren, og vil kunne okkupere bolplasser før andre arter, den er fysisk stor og produserer større bol (flere arbeidere) enn andre nærstående arter. Den viser stor tilpasningsdyktighet i ulike klimasoner og varierende habitater (god termoregulering), den har en svært generell foringsstrategi (poly-lektisk), er i stand til å hente næring i lang flygeavstand fra bolet, og har få naturlige fiender (Dafni m.fl. 2010). Det er derfor all grunn til å tro at importhumler kan etablere seg og konkurre-re om både bolplasser og blomsterressurser med stedegne humlearter (både hjemmehørende mørk jordhumle og andre humlearter).

Overføring av sykdomRisikoen for overføring av sykdom i form av plantevirus, viroider, bakterier eller ulike mikrober som innføres med importerte humler er i stor grad godt kjent. For eksempel er det påvist at import av humler til Nord-Amerika har spredd tarmsykdommen Nosema bombi (mikrosporidium) og andre parasitter som risikerer å utrydde flere vanlige humlearter der (Winter m.fl. 2006, Meeus m.fl. 2011). I Nord-Amerika er det påvist smitte fra kommersielle humlebol til lokale humlebestander (Committee on the Status of Pollinators in North America 2007, Otterstatter & Thomson 2008). Også andre undersøkelser har påvist at humler i nærheten av veksthus med kommersielle humler blir infisert av patogener (Kraus 2010, Ishii m.fl. 2009, Kadoya m.fl. 2010).
Selv om importerte humler skal garanteres å være frie for sykdom, er det i praksis vanskelig å gi total garanti for dette til tross for omfattende tiltak. For eksempel har det nylig vært problem med TCDVd (Tomato Chlorotic Dwarf Viroid) i Norge. Forsøk i fra USA har vist at smitten kan overføres gjennom infisert pollen via humler og bier. Dersom humlene fores f. eks. med pollen samlet inn fra planter via honningbier i områder hvor denne sykdommen finnes, vil risikoen for smitte være stor. Slike virus kan trolig ha stor evne til å motstå f eks stråle- og varmebehandling. Det er ikke kjent om dette har noen sammenheng med import av utenlandske humler, men dette bør klarlegges siden sykdommen opptrer etter at det ble åpnet opp for import. Videre er den aggressive midden Locustacarus buchneri, som lever i humlenes luftveier, nylig på-vist å ha spredd seg over hele verden med kommersielt avlete humlesamfunn (Mossberg & Cederberg 2012). Denne sykdommen har spredd seg fra importerte mørke jordhumler fra Ne-derland til ville humlepopulasjoner i Japan (Goka m.fl. 2001). Det er tidligere også påvist Nosema bombi i japanske kolonier av Bombus terrestris importert fra Nederland (Niwa m.fl. 2004). Mikrobene Crithidia bombi (trypanosom parasitt), Apicystis bombi (neogregarin parasitt) og parasittoidene Melittobia acasta og M. chalybii (parasittveps) kan være vanskelig å oppdage i infiserte humlesamfunn (Winter m.fl. 2006, Meeus m.fl. 2011). Parasitten Apicystis bombi ble påvist hos den stedegne humlearten Bombus dahlbomii etter at mørk jordhumle ble introdusert til Patagonia i Argentina. Dette er en mulig årsak til den kraftige tilbakegangen i bestanden av den stedegne humlearten (Arbetman m.fl. 2012).

Konklusjon

KonklusjonMørk jordhumle Bombus terrestris vurderes som en regionalt fremmed art i Norge. Arten er en relativt ny innvandrer til Norge og ble første gang påvist i Østfold i 1958. Vi anser arten som hjemmehørende i fylkene på Østlandet i den forstand at de opprinnelige bestandene i dette området antas å ha kommet til Norge ved egenspredning. I dag vil bestander på Østlandet bestå av en blanding mellom opprinnelige bestander og individer fra rømte introduserte bestander med ulik opprinnelse. Forekomster fra Rogaland og i fylkene nordover langs kysten til Troms defineres i fremmedartvurderingen som regionalt fremmede og vi vurderer derfor arten som regionalt fremmed i disse fylkene. Underarten B. t. dalmaticus vil ikke bli vurdert separat. Dette fordi det er usikkerhet rundt taksonomien i underartsoppdelingen i komplekset og hvilke former som har blitt importert til Norge. Samtidig har opprinnelige norske mørke jordhumler blitt mye brukt i veksthus. Rømte bestander utenfor det naturlige utbredelsområdet vil derfor bestå av bestander med svært ulik opprinnelse som i liten grad kan identifiseres til opprinnelsessted eller form.
Når det gjelder potensialet for videre etablering og spredning i Norge, vurderes dette å være stort. Arten scorer derfor til nivå 4 på invasjonsaksen. Når det gjelder økologisk effekt, vurderes det at arten kan ha en negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst en truet art eller nøkkelart. Dette kan være de rødlistete humleartene kysthumle, gresshumle, slåttehumle og kløverhumle, samt de andre humleartene som opptrer i samme lavlandshabitater som mørk jordhumle (Ødegaard et al. 2012). Alle våre humler kan regnes som nøkkelarter, da de påvirker andre arter gjennom sin pollinering med påfølgende bær- og fruktproduksjon. Det antas også arten kan negativt påvirke en eller flere stedegne arter i betydelige deler av deres naturlige utbredelsesområde. Det vurderes som lite trolig at arten vil medføre tilstandsendringer i noen naturtype. Det er dokumentet at innført mørk jordhumle kan overføre genetisk materiale til stedegne truete arter eller nøkkelarter (introgresjon). Innført materiale av disse humlene skal være dokumentert sykdomsfrie, men det antas likevel at det er en viss risiko for at import av humler kan overføre parasitter, bakterier eller virus (nye) til stedegne arter. Arten er vurdert til svært høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Artskart
Gjeldende rødlistekriterium
b2
Rødlistekategori
lc

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
100
Beskriv underliggende antakelser og data
Kvalifisert gjetning basert på artskartdata og Martinet et al. (2015)
Ekspansjonshastighet i m/år
740.68

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 20%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Bombus terrestris LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Bombus terrestris LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Bombus subterraneus VU Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Bombus terrestris Nei Nei Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Bombus terrestris Ja Ulike parasitter 4 Nei Nei Nei Antatt
Bombus subterraneus Ja Ulike parasitter 4 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ekspansjonen av mørk jordhumle er delvis relatert til klimaendringer (se Martinet et al. 2015).

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner

Arten vil trolig begrenses av klima mot nord og oppover i høyden.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i vurderingsområdet

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 2891 2891 2891 2891
Forekomstareal (km2) 500 2 3 5 1000 1500 2500
Utbredelsesområde (km2) 263487
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Utbredelsen over gjelder det arealet som arten defiineres å være regionalt fremmed. Det forventes at arten skal ekspandere ytterligere i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3000 5000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Utbredelse i NorgeDe første norske funnene av mørk jordhumle ble gjort i Oslo i 1951 og på Onsøy i Østfold i 1958. Den ble videre første gang registrert i Akershus i 1968, i Vestfold i 1961, i Aust-Agder i 1964 og i Hedmark i 1972 (Løken 1973). Det er verdt å merke seg at denne spredningen skjedde før man satte i gang med oppdrett av mørk jordhumle på slutten av 1980-tallet. Vi antar derfor at dette er snakk om en naturlig innvandring, selv om man heller ikke kan utelukke menneskeindusert spredning fra tidlige forsøk på kultivering eller utilsiktet forflytning i Nord-Europa på 1950-tallet. Vi har lite data på humler i Norge fra 1980- og 90-tallet, men arten ble funnet i Bergen i 1990 (Atle Mjelde pers. medd.), og mye tyder på at arten har hatt en videre spredning i Sør-Norge og en markant økning av bestandstettheten i Norge i hele denne perioden. Den er i dag en av de vanligste humleartene i dette området. I denne vurderingen anses vi mørk jordhumle som naturlig i fylkene på Østlandet, mens forekomster i flykene fra Rogaland og nordover langs kysten anses som regionalt fremmede. I 2009 ble arten første gang registrert nord for Dovre i Trondheim og på Ørlandet (Ødegaard m.fl. 2010). I 2012 viste to uavhengige takseringer at mørk jordhumle i løpet av tre år har blitt den vanligste humlearten på Lade i Trondheim (Frode Ødegaard og Tor Bollingmo upubl. data). Det er dokumentert at veksthus i Trøndelag har brukt oppdrettshumler (Karl Ivar Stangeland pers medd.), men det er usikkert om ekspansjonen til Trøndelag er naturlig eller stammer fra rømte oppdrettshumler. I 2014 ble arten funnet nær Narvik i Nordland (Ødegaard et al. 2015). Det er usikkert om også dette funnet stammer fra rømte oppdrettshumler.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1950 2017 500
( 500   *  2)
Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Bombus terrestris er naturlig utbredt over det meste av Europa og østover til Kazakhstan og Turkmenistan. Den er ellers innført til Japan, Australia, Tasmania, New Zealand, Chile og Israel, hvor arten har etablert forvillete populasjoner (Kraus m.fl. 2011, Williams & Osborne 2009).En tilsvarende bestandsøkning og ekspansjon mot nord som i Norge er også påvist i Sverige (Holmström 2007, Mossberg & Cederberg 2012).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon utenfor naturlig utbredelsesområde - Vet ikke

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
2.0-4.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
20.0-49.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
10.0-19.9
0.0
T34 Kystlynghei
5.0-9.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
10.0-19.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
  • Pollinering
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gjershaug, J. O. & Ødegaard, F. 2012. Vurdering av risiko for bio-logisk mangfold ved innførsel av mørk jordhumle Bombus terrestris til Norge. NINA Rapport 895: 42
  • Løken, A. 1973. Studies on Scandinavian bumble bees (Hymenoptera, Apidae) Norsk ent. Tidsskr 20: 1-218
  • Ødegaard, F., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A. & Mjelde, A. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis. NINA Rapport 759 759: 68 s
  • Ødegaard, F., Staverløkk, A., Gjershaug, J.O. Bengtson, R. & Mjelde, A. 2015. Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim 231 s.
  • Baptiste Martinet, Pierre Rasmont, Björn Cederberg, Dimitri Evrard, Frode Ødegaard, Juho Paukkunen & Thomas Lecocq 2015. Forward to the north: two Euro-Mediterranean bumblebee species now cross the Arctic Circle Annales de la Société entomologique de France (N.S.) http://dx.doi.org/10.1080/00379271.2015.1118357

Siden siteres som:

Ødegaard F, Endrestøl A, Elven H, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G og Åstrøm S (2018, 5. juni). Bombus terrestris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2970