Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Anguilla rostrata amerikansk ål

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,3D

Med usikkerhet: HI (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] 33 43
12 (22) 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 3D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er marin,limnisk.

Amerikansk ål kommer fra nordvestlige Atlanterhavet (Nordamerika - Mellomamerika). Den er en dørstokkart og finnes i limniske vannmasser i Tyskland (Frankowski et al. 2009, Frankowski & Bastrop 2010). Forekomsten skyldes mest sannsynlig ulovlig import av glassål/yngel av denne arten som ble satt ut for å gjenoppbygge ålebestanden (Prigge et al. 2013). I Tyskland anses den som en ikke etablert, fremmed art. Det er også gjort observasjoner av arten øst i Atlanterhavet (GBIF). Den er katadrom - reproduserer i havet men lever en del av sitt liv i ferskvann. Amerikansk ål er rødlistet som truet (IUCN).

Amerikansk ål er ikke funnet i Norge.

Arten kan potensielt komme til Norge ved egenspredning fra andre områder i Europa.

Invasjonspotensialet er vurdert som begrensa for arten, men det er stor usikkerhet og mangelfull kunnskap omkring dette. Globalt går arten tilbake og er trua. Det er uklart om arten har en ekspansjon i Europa og man vet ikke ekspansjonshastighet i spredningsfronten. Spredningshastighet for individer i sjøen er høy, men det er usikkert om amerikansk ål vil kunne etablere seg i Norge. I Tyskland er spredningshastigheten vurdert høy i vannløp, men liten i innsjø, vann og tjern; utsettingstiltak er en viktig faktor (Nehring et al. 2015). Det er ikke kjent om påvist amerikansk ål i Tyskland vandrer til gyteområdet i Sargassohavet og i så fall om den kommer frem (Nehring et al. 2015).

Hvis Amerikansk ål etablerer seg i Norge kan den potensielt få negative økologiske effekter. Effektene er vurdert som middels, men det er mangelfull kunnskap om det. Arten kan ha negative effekter på europeisk ål, som har status som sårbar (VU) på den norske rødlisten. En parasitt som lever i svømmeblæren til ål kom til Europa med japansk ål. Parasitten har allerede etablert seg i Europa (og Norge) og smitter både japansk, europeisk og amerikansk ål. Amerikansk ål er mer utsatt for denne parasitten og kan derfor bidra til at parasittens bestand øker. Parasitten forårsaker en reduksjon i ålens vekst og dermed økonomisk skade, men om den også har effekt på reproduksjon og bestandsstørrelsen er ukjent (Geiter et al. 2002). Amerikansk ål er også en potensiell konkurrent for den stedegne ferskvannsfaunaen (Marohn et al. 2014). Arten kan overføre genetisk materiale til europeisk ål, men gytingen skjer (naturlig) i Sargassohavet. En liten andel av ålen på Island er hybrider (Avise mfl. 1990).

Konklusjon

Det er ukjent om amerikansk ål kan etablere seg i Europa. Den kompliserte fortplantingsadferden med lange vandringer mellom salt- og ferskvann reduserer sjansen for det. Arten deler gyteområde (Sargassohavet) med europeisk ål. Eventuelle re-stocking tiltak i Europa må ta hensyn til opprinnelsen dvs. artsidentiteten av re-stocking materialet. Amerikansk ål havner i kategorien høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
I rødlisten til IUCN er amerikansk ål vurdert som sterkt truet pga populasjonsnedgang (endangered, EN, A2bd).For å få et anslag som er mer relevant for Norge så er det her brukt data for norsk rødlistevurdering av ål (Anguilla anguilla) i 2015 (sårbar).
Gjeldende rødlistekriterium
A1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
40
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
40
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det er stor usikkerhet/mangelfull kunnskap om hvor stor spredningshastigheten er i spredningsfronten. Vi bruker her et anslag på 40 m/år, men dette er egentlig ukjent. Der arten er stedegen går populasjonen ned, men det er uklart hvordan situasjonen er i Europa, om det er ekspansjon eller ikke. Gjenfangst av ett merket individ i Tyskland gjenfanget i Danmark viste at det hadde svømmet 270.000 m/år (Prigge et al. 2013). Men dette reflekterer ikke ekspansjon av spredningsfronten.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anguilla anguilla VU Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Anguilla anguilla VU Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anguilla anguilla Nei Anguillicolloides crassus 2 Nei Nei Nei Antatt Ja

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Anguilla-artene er varmekjære (Nehrung et al. 2015), varmere klima kan føre til at sjansen for etablering øker.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Ålarter er varmekjære, oppholder seg både i marine og limniske naturtyper.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Stor usikkerhet. Høyt anslag for potensielt forekomstareal om 50 år tilsvarer dagens forekomstareal for europeisk ål (Bergersen & Klemetsen 1988, Thorstad et al. 2010, Davidsen et al. 2011), beste anslag er begrenset til Sør- og Østlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 10000 30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Amerikansk ål er ikke funnet i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Flere individer av amerikansk ål ble funnet i Tyskland, både i oppdrettsanlegg og i naturlige vassdrag. Det antas at det ble foretatt utsettinger av amerikansk glassål mellom 1998 og 2002. Det er også gjort funn i østlige Atlanterhavet (GBIF).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Atlanterhavet nordvest

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Amerikansk ål finnes i limniske vannmasser i Tyskland (Frankowski et al. 2009, Frankowski & Bastrop 2010). Forekomsten skyldes mest sannsynlig ulovlig import av glassål/yngel av denne arten som ble satt ut for å gjenoppbygge ålebestanden (Prigge et al. 2013). Det er også gjort funn i østlige Atlanterhavet (GBIF).

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1 Havvannmasser
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden mulig egenspredning av individ utsatt i naboland

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
fiskeri
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Frankowski J, Jennerich S, Schaarschmidt T, Ubl C, Juerss K, Bastrop R. 2009. Validation of the occurrence of the American eel Anguilla rostrata (Le Sueur, 1817) in free-draining European inland waters. Biological Invasions 11: 1301-1309
  • Wiesner C, Wolter C, Rabitsch W, Nehring S. 2010. Gebietsfremde Fische in Deutschland und Oesterreich und moegliche Auswirkungen des Klimawandels. BfN-Skripten 279: 1-192
  • Prigge E, Marohn L, Hanel R. 2013. Tracking the migratory success of stocked European eels Anguilla anguilla in the Baltic Sea. Journal of Fish Biology 82: 686-699
  • Albert V, Jónsson B, Bernatchez L. 2006. Natural hybrids in Atlantic eels (Anguilla anguilla, A. rostrata): evidence for successful reproduction and fluctuating abundance in space and time Molecular Ecology 15: 1903-1916
  • Frankowski J, Bastrop R. 2010. Identification of Anguilla anguilla (L.) and Anguilla rostrata (Le Sueur) and their hybrids based on a diagnostic single nocleotide polymorphism in nuclear 18SrDNA Molecular Ecology Resources 10: 173-176
  • Sjöberg NB, Petersson E, Wickström H, Hansson S. 2009. Effects of the swimbladder parasite Anguillicola crassus on the migration of European silver eels Anguilla anguilla in the Baltic Sea. Journal of Fish Biology 74: 2158-2170
  • Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I, Essl F (Hrsg.). 2015. Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222
  • Marohn L, Prigge E, Hanel R. 2014. Introduced American eels Anguilla rostrata in European waters: life-history traits in a non-native environment. Journal of Fish Biology 84: 1740-1747
  • Geiter O, Homma S, Kinzelbach R. 2002. Bestandsaufnahme und Bewertung von Neozoen in Deutschland. Umweltbundesamt Texte 25/02: 1-220
  • Thorstad EB, Larsen BM, Hesthagen T, Næsje TF, Poole R, Aarestrup K, Pedersen MI, Hanssen F, Østborg G, Økland F, Aasestad I, Sandlund OT 2010. Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging - en kunnskapsoppsummering NINA Rapport 1-2010: 137
  • Davidsen JG, Finstad B, Økland F, Thorstad EB, Mo TA, Rikardsen AH. 2011. Early marine migration of European silver eel Anguilla anguilla in northern Norway. Journal of Fish Biology 78: 1390-1404
  • Bergersen R, Klemetsen A. 1988. Freshwater Eel Anguilla anguilla (L.) from North Norway, with Emphasis on Occurrence, Food, Age and Downstream Migration. Nordic J. Fresw. Res. 64: 54-66
  • Avise, J.C., Nelson, W.S., Arnold, J., Koehn, R.K., Williams, G.C., Thorsteinsson, V. 1990. The evolutionary genetic status of Icelandic eels. Evolution 44: 1254-1262.

URI

  • www.fishbase.org

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Anguilla rostrata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/292