Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Proasellus coxalis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin,limnisk.

Proasellus coxalis er vanskelig å skjelne fra noen av de øvrige arter i samme slekt. Hanner blir inntil 10 mm og hunner inntil 6,5 mm. P. coxalis finnes både i rennende vann og i stillestående ferskvannsforekomster. Da arten har en forholdsvis vid toleranse ift salinitet, finnes den også i elvemunninger. Det er en bunnlevende art som lever av detritus.

P. coxalis ble registrert første gang i Norge i 2012 i Stokkalandsvatnet i Rogaland. Året etter ble den også registrert i utløpet fra innsjøen, Storåna, på fire stasjoner (Spikkeland m.fl. 2013). Ifølge Artskart er arten også funnet i Lutsivatnet i 2014. Denne innsjøen ligger også i Rogaland ganske tett på Stokkalandsvatnet (7 km i luftlinje). Totalt dreier det seg altså om funn på tre lokaliteter: Stokkalandsvatnet, Storåna og Lutsivatnet.

Selv om arten først og fremst er en ferskvannsart, kan den også påtreffes i brakkvann (Spikkeland m.fl. 2013). Arten vil derfor kanskje også kunne eksisterer i brakkvann i Norge såsom i Elvemunninger.

P. coxalis har spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, sannsynligvis med skipstrafikk via det vidt utbyggede kanalsystem som forbinder vassdrag (Nehring 2005). Den kan være transportert som en del av begroingssamfunnene på skipene eller i ballastvann (Nehring og Leuch 1999).

I senere år har arten spredt seg nordover i Europa, via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyrskland opp til Østersjøen, og den er også registrert i Sør-Sverige (Spikkeland m.fl. 2013, https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/101632).Arten er påvist i Norge fra 2012-2014. Det er sansynlig at arten vil spre seg videre i Norge.

Selvom det finnes enkelte studier som antyder at P. coxalis kan være en konkurrent til nært beslektede arter, som Asellus aquaticus (Costantini & Rossi 1998), synes den bare å ha liten eller ingen effekt på økosystemer den sprer seg til og stedegne arter i disse økosystemene (Spikkeland 2013, Wittfoth & Zettler 2013). Men det finnes lite informasjon om arten og på generelt økologisk grunnlag kan det ikke utelukkes at arten kan ha negative effekter på økosystemer den spres til.

Konklusjon

P. coxalis' opprinnelige utbredelsesområde er Middelhavsområdet hvorfra den har spredt seg nordover i Europa via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyskland opp til Østersjøen, og Sør-Sverige. Arten ble ble registrert første gang i Norge i 2012 og er totalt registrert på tre lokaliteter, alle i Rogaland. Arten kan spres med mennskelig hjelp. Den er vurdert å ha lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødlistekategori er basert på forekomstareal på 12 km2.
Krysset av også for 60-649 år for å understreke usikkerhet
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Det er en sørlig art i Europa i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 12 100 12 144 1200
Utbredelsesområde (km2) 21
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Utbredelsesarealet er tatt som arealet som omkranser Stolkkalndsvatnet, Stoåna og Lutsivatnet, ca 21 km2.
P. coxalis er en sørlig art. En fremtidig temperaturøking i Norge som følge av klimaendringer vil kunne fasilitere artens etablering og spredning i Norge. Det er vanskelig på bakgrunn av eksisterende kunnskap å anslå artens potensielle forekomstareal om 50 år, men det antas at arten vil kunne spre seg ytterligere i Norge og da primært i de sørligere delene av landet. Potentiell utbredelse om 50 år er satt til areal av de sørligste avkryssede fylkene Vestfold, Telemark, Austagder, Vestagder og Rogaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 43000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

P. coxalis ble registrert første gang i Norge i 2012 i Stokkalandsvatnet i Rogaland. Året etter ble den også registrert i utløpet fra innsjøen, Storåna, på fire stasjoner (Spikkeland m.fl. 2013). Ifølge Artskart er arten også funnet i Lutsivatnet i 2014. Denne innsjøen ligger også i Rogaland ganske tett på Stokkalandsvatnet (7 km i luftlinje). Totalt dreier det seg altså om funn på tre lokaliteter: Stokkalandsvatnet, Storåna og Lutsivatnet.

Selv om arten først og fremst er en ferskvannsart, kan den også påtreffes i brakkvann (Spikkeland m.fl. 2013). Arten vil derfor kanskje også kunne eksisterer i brakkvann i Norge såsom i Elvemunninger.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2012 2012 Stokkalendsvatnet, Rogaland 4
( 4   *  1)
2013 2013 Storåna, Rogaland 4
( 4   *  1)
2014 2014 Lutsivatnet, Rogaland 4
( 4   *  1)

Utbredelseshistorikk i utlandet

Den videre utbredelsen til P. coxalis er især knyttet til Middelhavsområdet, som er det antatte opprinnelige utbredelsesområde til arten (Grüner 1965, Nehring 2005). Her finnes den i forskjellige typer ferskvannsforekomster. I senere tid har arten spredt seg nordover i Europa, via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyrskland opp til Østersjøen, og den er også registrert i Sør-Sverige (Spikkeland m.fl. 2013, https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/101632).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Europa

P. coxalis er en ferskvannsart, men da arten har forholdsvis vid toleranse ift salinitet kan den også treffes i brakkvann i elvemunninger.

Den videre utbredelsen til P. coxalis er især knyttet til Middelhavsområdet, som er det antatte opprinnelige utbredelsesområde til arten (Grüner 1965, Nehring 2005). Her finnes den i forskjellige typer ferskvannsforekomster.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
I senere tid har arten spredt seg nordover i Europa, via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyrskland opp til Østersjøen, og den er også registrert i Sør-Sverige (Spikkeland m.fl. 2013, https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/101632).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Proasellus coxalis ble først registrert i Stokkalandsvatnet i 2012 og siden i utløpet fra innsjøen, Storåna (Spikkeland m.fl. 2013). Det er ukjent hvordan arten kom til Norge, men Spikkeland og medarbeidere (2013) foreslår den kan være introdusert sammen med agnfisk.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2010-

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2012 Stokkalandsvatnet, Rogaland 2012 Stokkalandsvatnet, Rogaland 2012 Stokkalandsvatnet, Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L3 Afotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L3 Afotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L7 Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L8 Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent P. coxalis har spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, sannsynligvis med skipstrafikk via det vidt utbyggede kanalsystem som forbinder vassdrag (Nehring 2005). Den kan være transportert som en del av begroingssamfunnene på skipene eller i ballastvann (Nehring og Leuch 1999).
med ballastvann/sand Spredning Ukjent Ukjent Ukjent
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent P. coxalis har spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, sannsynligvis med skipstrafikk via det vidt utbyggede kanalsystem som forbinder vassdrag (Nehring 2005). Den kan være transportert som en del av begroingssamfunnene på skipene eller i ballastvann (Nehring og Leuch 1999).
med påvekst på skip Spredning Ukjent Ukjent Ukjent
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent
med fiske/akvakulturutstyr Spredning Ukjent Ukjent Ukjent
gjennom menneskeskapt vannforbindelse Spredning Ukjent Ukjent Ukjent
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • ArtDatabanken 2015. Rödlistade arter i Sverige 2015 ArtDatabanken SLU, Uppsala. 209 s.
  • Spikkeland, I., Nilssen, J. P., Kinsten, B. & Kjellberg, G. 2013. En ny ferskvannsisopode Proasellus coxalis i Norge–ulovlig introdusert som følge av sports-eller mataukfiske? Fauna 66: 54-62
  • Grüner, H.-E. 1965. Krebstiere oder Crustacea. V. Isopoda. In: Dahl, F. (Hrsg.). Die Tierwelt Deutschlands und der angrenzenden Meeresteile nach ihren Merkmalen und nach ihrer Lebensweise, Teil 51 und 53. Verlag G. Fischer, Jena. 380 s
  • Nehring, S. 2005. International shipping – a risk for aquatic biodiversity in Germany. I Nentwig W., Bacher S., Cock M., Dietz, H.J., Gigon A. og Wittenberg, R. (red.). Biological invasions – From Ecology to Control. Neobiota 6 125-143
  • Costantini, M.L. & Rossi, L.. Competition between two aquatic detritivorous isopods – a laboratory study. Hydrobiologia 368: 17-27
  • Nehring, S. & Leuch, H. 1999. Neozoa (Makrozoobenthos) an der deutschen Nordseeküste - Eine Übersicht. Bundesanstalt für Gewässerkunde. 132 s
  • Wittfoth, A.K.J. & Zettler, M.L. 2013. The application of a Biopollution Index in German Baltic estuarine and lagoon waters. Management of Biological Invasions 4: 43-50

Siden siteres som:

Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2018, 5. juni). Proasellus coxalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2890