Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Mysis relicta mysis

Regionalt fremmed art. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,3E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] (33) 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er limnisk.

Mysis relicta (mysis) er en Nord-Europeisk art som lever både i ferskvann og brakkvann (Audzijonyte & Vainola 2005). I Norge finnes naturlige populasjoner på Østlandet, men den er regionalt fremmed i Midt-Norge. Ytterligere to mysisarter er påvist i Norge; M. salemaii på Jæren og M. segerstralei i Finnmark (Spikkeland et al. 2016). På 1960- og 70-tallet ble det satt ut mysis i en del regulerte innsjøer i Trøndelag. Det er noe usikkert hvilken art den utsatte mysisen tilhører, men sannsynligheten er stor for at det er M. relicta (Kjellberg upubl.). Hensikten med utsettingene var å gi et næringstilskudd til fisk etter at næringstilbudet i reguleringsmagasinene ble redusert som følge av reguleringseffektene. Mysispopulasjonene i Trøndelag kommer opprinnelig fra Stor-Blåsjön i Sverige, bortsett fra den i Benna i Melhus som stammer fra Lyseren og Øyeren.

I Norge er M. relicta naturlig utbredt på deler av Østlandet der den er påvist i 21 innsjøer (Spikkeland m.fl. 2016). I Trøndelag har mysis blitt satt ut i følgende innsjøer (første utsettingsår i parantes): Benna i Melhus (1961), Limingen i Røyrvik og Lierne (1969), Bangsjøene i grenseområdet mellom Snåsa/Steinkjer/Overhalla/Grong (1971), Selbusjøen i Selbu og Klæbu (1973), Stugusjøen i Tydal (1973), Gjevilvatnet i Oppdal (1973) og Namsvatnet og Væktaren i Røyrvik (1974). Den har senere spredd seg fra Bangsjøene til Snåsavatnet, Fossemvatnet og Reinsvatnet, fra Selbusjøen til Jonsvatnet og fra Limingen til Tunnsjøen (Kjellberg upubl.). Den har også spredd seg fra Gjevilvatnet til Ångårdsvatnet og Dalsvatnet (Hesthagen m.fl. 2015). Det antas også at den har spredd seg fra Tunnsjøen til Tunnsjøflyan (Kjellberg upubl., Rikstad 2016). Fra Stugusjøen har den spredd seg nedover Tya til Håen og derfra overført via tunnel til Sellisjøen (Koksvik & Rønning 2009). Den er også påvist lengre ned i vassraget, i Gresslidammen (Koksvik & Rønning 2009) og i Mosjøen, samt i elvene Nea i Selbu og Nidelva i Trondheim (jf. Artskart). Utenfor Trøndelag og Østlandet er mysis påvist i Rognestøylsvatn i Ørsta i Møre og Romsdal, der den trolig er satt ut (Næsje & Sandlund 2006).

Etter utsetting i reguleringsmagasiner i Midt-Norge på 1960- og 70-tallet har arten spredd seg videre via kraftverkstunneller som fra Bangsjøene til Snåsavatnet og fra Selbusjøen til Jonsvatnet. Den har også, ved egen hjelp, spredt seg nedstrøms vassdrag, som i Steinkjervassdraget og Nidelva/Neavassdraget.

M. relicta er hovedsakelig tilknyttet relativt store og dype innsjøer. Artens levetid er høy fordi den antas å bli lite påvirket av klimaendringer og annen menneskelig aktivitet. Arten har dårlig egenspredningsevne og har etter utsettingene i liten grad blitt spredd av mennesker. Det forventes derfor begrenset spredning i framtida. Invasjonspotensialet er derfor relativt lavt.

Etter utsetting av mysis ble det oppdaget at den var en næringskonkurrent, spesielt til røye, ved at den kunne beite ned zooplanktonbestanden. M. relicta foretar vertikale forflytninger ved at den vandrer oppe i de øvre vannlag om natta og ned i dypet og dagen. Fisk som jakter ved hjelp av synet, som røye, tar derfor lite mysis. Dette resulterte i at røyebestanden i mange vann ble sterkt redusert, mens bestander av bunnlevende fisk, som lake, i noen tilfeller økte (Langeland og Moen 1992). Mysis kan imidlertid også i perioder utgjøre viktig næring for både ørret og røye.

Konklusjon

M. relicta har dårlig spredningsevne og forventes i liten grad å kolonisere nye områder i framtida. Dersom dette likevel skjer forventes de negative økologiske konsekvensene å bli store. Arten vurderes derfor å ha høy økologisk risiko (HI).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Dataene baserer seg på Kjellberg (upubl.)
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Etter utsetting har arten spredd seg via kraftvekstunneller og ved egenspredning nedstrøms vassdrag. Ytterligere spredning har ikke forekommet, evt. i liten grad. Det forventes derfor meget begrenset spredning i framtida.
Ekspansjonshastighet i m/år
12.03

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salvelinus alpinus LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om mat Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

De fleste innsjøene der arten er satt ut er relativt store og dype. En forventet klimaendring med temperaturøkning vil neppe ha noen stor betydning overlevelse/utbredelse.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Artens økologiske effekter er begrenset til innsjøer.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i vurderingsområdet

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 88 92 100 120 8096 8800 10560
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

M. relicta har dårlig spredningsevne og har etter utsettingene på 1960- og 70-tallet hovedsakelig spredd seg videre via kraftverkstunneller og ved egenspredning nedstrøms vassdrag. Det antas at arten i liten grad vil spres via menneskelig aktivitet. Potensialet for ytterligere økning i forekomstareal anses derfor som begrenset.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 120 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge er M. relicta naturlig utbredt på deler av Østlandet der den er påvist i 21 innsjøer (Spikkeland m.fl. 2016). I Trøndelag har mysis blitt satt ut i følgende innsjøer (første utsettingsår i parantes): Benna i Melhus (1961), Limingen i Røyrvik og Lierne (1969), Bangsjøene i grenseområdet mellom Snåsa/Steinkjer/Overhalla/Grong (1971), Selbusjøen i Selbu og Klæbu (1973), Stugusjøen i Tydal (1973), Gjevilvatnet i Oppdal (1973) og Namsvatnet og Væktaren i Røyrvik (1974). Den har senere spredd seg fra Bangsjøene til Snåsavatnet, Fossemvatnet og Reinsvatnet, fra Selbusjøen til Jonsvatnet og fra Limingen til Tunnsjøen (Kjellberg upubl.). Den har også spredd seg fra Gjevilvatnet til Ångårdsvatnet og Dalsvatnet (Hesthagen m.fl. 2015). Det antas også at den har spredd seg fra Tunnsjøen til Tunnsjøflyan (Kjellberg upubl., Rikstad 2016). Fra Stugusjøen har den spredd seg nedover Tya til Håen og derfra overført via tunnel til Sellisjøen (Koksvik & Rønning 2009). Den er også påvist lengre ned i vassraget, i Gresslidammen (Koksvik & Rønning 2009) og i Mosjøen, samt i elvene Nea i Selbu og Nidelva i Trondheim (jf. Artskart). Utenfor Trøndelag og Østlandet er mysis påvist i Rognestøylsvatn i Ørsta i Møre og Romsdal, der den trolig er satt ut (Næsje & Sandlund 2006).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1960 2017 88
( 88   *  12) 		Data for utbredelse baserer seg Kjellberg (upubl.), som anses mer korrekt enn Artskart. Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

M. relicta er satt ut i en rekke reguleringsmagasiner i Sverige på 1960- og 70-tallet og noen få i Finland. Populasjonen i Stor-Blåsjøn i Sverige, som er opphavet til de fleste trønderske populasjonene (unntatt Benna), har sitt opphav i de svenske innsjøene Jansjön og Gesunden.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Fra Norge
  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Mysispopulasjonene i Trøndelag kommer opprinnelig fra Stor-Blåsjøn i Sverige, bortsett fra den i Benna i Melhus som stammer fra Lyseren og Øyeren.

Første observasjon i Norge

Første observasjon utenfor naturlig utbredelsesområde - 1970-1979

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1971 Benna, Melhus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F5-1 innsjøvannmasser sterkt endret gjennom fysisk inngrep
0.0-1.9
0.0
F4-1 elvevannmasser sterkt endret gjennom fysisk inngrep
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til restaureringstiltak Introduksjon Flere ganger pr. 10. år > 1000 Kun historisk Utsettingene av mysis foregikk på 1960- og 1970-tallet, men opphørte i 1975, etter at man begynte å avdekke negative effekter av utsettingene.
gjennom menneskeskapt vannforbindelse Spredning Ukjent Ukjent Pågående En del individer blir periodevis spredt til nye lokaliteter gjennom kraftverkstunneller, f.eks. fra Selbusjøen til Jonsvatnet og fra Håen/Tya til Sellisjøen.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Kan spre seg nedover vassdrag via drift, som for eksempel fra Snåsavatnet til Fossemvatnet/Reinsvatnet.
til restaureringstiltak Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Mysis ble satt ut i en del reguleringsmagasin i Midt-Norge på 1960- og 70-tallet, men opphørte da det ble avdekket negative konsekvenser av utsettingene.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Har hatt negativ effekt på røyebestanden i enkelte innsjøer der røyefisket tidligere hadde en viss økonomiske verdi, som f.eks i Snåsavatnet.
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
I noen innsjøer er det registrert en økning i lakebestanden etter utsetting av mysis.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Audzijonyte, A. & Väinölä, R. 2005. Diversity and distributions of circumpolar fresh- and brackish-water Mysis (Crustacea: Mysida): descriptions of M. relicta Lovén, 1862, M. salemaai n. sp., M. segerstralei n. sp. and M. diluviana n. sp., based on molecular and morphological characters. Hydrobiologia 544: 89-141
  • RIkstad, A. 2016. Fremmede, skadelige arter i ferskvatn i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapport 6-2016: 1-33.
  • Kjellberg, G. Upubl. Bekymringsnotat. 1-254.
  • Hesthagen, T., Saksgård, R. & Sandlund, O.T. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014. NINA Rapport 1172: 1-60.
  • Næsje, T. F. & Sandlund, O. T. 2006. Pungreke Mysis spp. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140. Nr. 30
  • Langeland, A. & Moen, V. 1992. Røyas tilstand og framtid i mysissjøer i Norge. NINA Forskningsrapport 22: 1-21.
  • Koksvik, J. & Rønning, L. 2009. Prøvefiske i Vessingsjøen og Sellisjøen, Tydal kommune, i forbindelse med planer om etablering av Sellisjø pumpekraftverk. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie. 1: 1-32.
  • Spikkeland, I., Kinsten, B., Kjellberg, G., Nilssen, J. P. & Väinölä, R. 2016. The aquatic glacial relict fauna of Norway - an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65.

Siden siteres som:

Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Mysis relicta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 13. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2885