Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Amsinckia menziesii gullurt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Begergullurt Amsinckia menziesii er en småvokst, ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra vestlige Nord-Amerika, med utbredelse fra sørligst i Alaska sør til grensa mot Mexico, og den er den mest hardføre arten i slekta. I vår behandling inkluderer den to arter som ble behandlet separat ved forrige vurdering av fremmede arter i 2012: A. micrantha (gullurt) og A. retrorsa (da som begergullurt).

Arten ble først funnet på ballastplassen Øra i Øf Fredrikstad i 1910. Siden hadde den bare svært spredte funn ved Torshov mølle i Oslo i 1915 og ved et gartneri det det ble brukt mølleavfall som gjødsel på Grefsen i Oslo i 1929. I 1969 ble den funnet på ei nysådd plen på Blindern i Oslo. På begynnelsen av 1990-tallet ble den funnet med reproduserende bestand, først i Botanisk hage i Oslo i 1990, deretter fra 1993 på flere steder i Vf Larvik i åkrer, og etterhvert som et plagsomt åkerugras. Senere er det gjort flere funn på nysådde steder i Østfold og søndre Oppland og også utafor Larvik i Vestfold.

Arten er kommet inn som forurensning i korn, grasfrø og kanskje grønnsakfrø, kanskje også med ballastjord (det første funnet i 1910). Videre spredning skjer trolig med landbruksredskaper og ved transport av avlinger.

Arten har et visst invasjonspotensial (begrenset, med usikkerhet til moderat), men bare i åker. Median levetid er begrenset (til moderat) mens ekspansjonshastigheten er begrenset(100-150 m/år).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Begergullurt vudreres til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er et nytt, nå trolig stabilt element i norsk flora, men gjør ingen påviselig økologisk skade sjøl om den kan opptre i så store mengder at den nedsetter avlinger. Den forventes å økte i utbredelse og mengde med varmere klima og lengre sesonger.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Svært geografisk skiftende og sterkt fluktuerende populasjoner (fra nesten null individer i noen år til tusenvis i andre). Estimert forekomstareal er 240 km2, noe som tilsvarer EN etter B2-kriteriet. Vi setter usikkerhet oppover på grunn av ekspanderende tendens.
Gjeldende rødlistekriterium
B2c
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
137
Nedre kvartil
121
Øvre kvartil
155

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Arten favoriseres av pågående klimaendringer, men denne favoriseringen endrer ikke risikokategorien.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 60 2 4 6 120 240 360
Utbredelsesområde (km2) 9000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har fått solid fotfeste i Vestfold, kanskje også i Østfold, og er rimelig stabil i Akershus med Oslo. Vi regner med at den har sitt potensielle areal i de varmere strøkene på søndre Østlandet mens forekomster utafor dette området vil være forbigående. Vi regner med en dobling av forekomstarealet de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 180 360 540

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først funnet på ballastplassen Øra i Øf Fredrikstad i 1910. Siden hadde den bare svært spredte funn ved Torshov mølle i Oslo i 1915 og ved et gartneri det det ble brukt mølleavfall som gjødsel på Grefsen i Oslo i 1929. I 1969 ble den funnet på ei nysådd plen på Blindern i Oslo. På begynnelsen av 1990-tallet ble den funnet med reproduserende bestand, først i Botanisk hage i Oslo i 1990, deretter fra 1993 på flere steder i Vf Larvik i åkrer, og etterhvert som et plagsomt åkerugras. Senere er det gjort flere funn på nysådde steder i Østfold og søndre Oppland og også utafor Larvik i Vestfold.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Øf Fredrikstad: Øra (ballast) 1910; Oslo: Torshov (mølle) 1915 8
( 8   *  1) 		Øs,OsA
1921 1940 Oslo: Storo (gartneri) 1929 4
( 4   *  1) 		OsA
1961 1980 Oslo: Blindern (nysådd plen) 1969 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 36
( 36   *  1) 		OsA,Op,Ve,St
2001 2016 24
( 24   *  1) 		Øs,Ve
1981 2016 60
( 60   *  1) 		Beregnet for den perioden arten synes å ha stabil forekomst i Norge Øs,OsA,Op,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning med korn, grønnsakfrø og grasfrø, uvisst hvorfra, men trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde i Nord-Amerika.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1910

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1910 Øf Fredrikstad: Øra 1990 Oslo: Tøyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med maskiner/utstyr Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av mat Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Vurdert lokalt (i søndre Vestfold) som et plagsomt ugras i åkrer. Bekjempes ved sprøyting.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Grøstad, T. & Often, A. 1998. Begergullurt Amsinckia retrorsa Suksd.: «Subtropisk» åkerugras etablert i Brunlanes, Larvik. Blyttia 56: 151-153

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Amsinckia menziesii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2875