Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Gullpil er en kulturrase av kvitpil, Salix alba var. vitellina, dyrkes oftest som en stor busk eller som et tre som kan bli meget stort. Den formerer seg ved avskårne og avbrukne kvister og kan formere seg seksuelt med frø. Den er i raskt økende bruk som prydtre, både i privathager og i anlegg.
Gullpil er funnet spredt ut i norsk natur som enkelttre eller små grupper, trolig alltid med bakgrunn i utkast av hageavfall og litt spredning langs vassdrag. Først funnet forvillet i Ak Asker i 1964, og senere med jamn økning i Østfold (først registrert i 2010), Akershus med Oslo, Hedmark (først i Ringsaker 2001), Buskerud (først i 1991, mange steder), Vestfold (først i 1988), Telemark (først i Kragerø i 1967), og i Nord-Trøndelag (først i Steinkjer i 2013). Ved kjøring av R-skriptet for ekspansjonshastighet, er beste estimat for start i norsk ekspansjon ca. 1946. Det kan også allerede være dokumentert funn fra flere andre steder fordi 125 herbariebelegg fra norsk natur, fra Østfold inn til Oppland og langs kysten til Rogaland (og i Nord-Trøndelag), ikke har vært tilgjengelig for identitetskontroll. Trolig hører opp mot halvparten av disse til var. vitellina. Vi tror at mørketallet kan være høgt.
Varieteten er innført som hageplante. Den spres med avskårne og avbrukne kvister som rotslår og som transporteres langs vassveier.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og begrenset (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Foreløpig er ikke planten registrert med reproduserende bestand, og all økning skyldes avbrukne kvister. Hageplantene er nesten alltid hannplanter, noe som gjør mulighetene for frøreproduksjon små.
Gullpil vurderes til ingen kjent økologisk effekt. Arten Salix alba, inkludert kultivarrasen gullpil var. vitellina, kan hybridisere med den stedegne arten istervier S. pentandra. Hybridiseringen må skje ved at istervier pollineres fra sølvpil. Hybriden mellom de to artene er hyppig, har et visst potensial for videre hybridisering (se grønnpil S. x fragilis), og representerer dermed i prinsippet en introgresjonsrisiko. Omfanget er trolig svært begrenset, og dessuten begrenset til de små delene av landet der sølvpil (og kvitpil ellers) dyrkes i nærheten av istervier. Vi har ikke sett spor av introgresjon i bestander av istervier fra kvitpil. Vi anser dermed denne effekten som usannsynlig og velger å se bort fra den.
Gullpil vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Varietetene/kultivarene av kvitpil ble ikke vurdert i forrige runde i 2012. De vurderes denne gang fordi de lander i nokså ulike risikokategorier.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 80 | 3 | 6 | 10 | 240 | 480 | 800 | |
Utbredelsesområde (km2) | 27700 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 480 | 960 | 1600 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | 1980 | Oslo: Alna 1979; Ak Asker: ved Asker stasjon 1964; Te Kragerø: Kragerø nær kirken 1967 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Te | |||
1981 | 2000 |
24
( 24 * 1) |
OsA,Bu,Ve | ||||
2001 | 2016 |
44
( 44 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Nt | ||||
1964 | 2016 |
80
( 80 * 1) |
Antatt forekomst i alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag. En mye oversett plante. | Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Nt |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1865 | Oslo: "Kristiania" | ||||||
Norsk natur | 1964 | Ak Asker: "v Asker st. (vill - forvillet)" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V8 | Strandsumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Spredning med avbrukne kvister langs vassveier |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix alba vitellina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2866