Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Med usikkerhet: SE (HI)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | (42) | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Hybridbarlind Taxus x media er en hybrid mellom vår hjemlige, europeiske barlind T. baccata og den østasiatiske arten japansk barlind T. cuspidata. Den blir oftest en stor busk, sjeldnere et lite tre (mye mer småvokst enn vår hjemlige barlind). Den er særbu (egne hann- og hunnplanter). Hunnplanter setter store mengder med spiredyktige frø dersom det også er hannplanter i nærheten, noe som innebærer at den er tilnærmet fullt fertil og dermed kan tilbakekrysse med sine foreldre. Vi har funnet få karakterer som er pålitelige for å identifisere hybriden (som forskjellig fra foreldrene) i det innsamlete materialet. Dette er også erfaringen til Ole Billing Hansen (NMBU, pers. komm.). En mulig nyttig karakter ligger i frøstørrelsen, med dette er til liten nytte for identifikasjon av forvillete småplanter og til ingen nytte hos hannplanter. Problemene med identifisering gjenspeiles i registreringene i Artskart, se nedafor.
Det er trolig at det dyrkete materialet omfatter minst tre taksa og overganger mellom dem: japansk barlind, hybridbarlind og vår europeiske barlind. I Finland er f.eks. japansk barlind den oftest dyrkete og mest hardføre, dyrket nord til langt nord i Österbotten, hybridbarlind omtrent like utbredt geografisk, men noe mindre hardfør, mens europeisk barlind bare er litt dyrket i sør (og bare hjemlig på Åland), se Hämet-Ahti et al. (1992). Hoffmann (2004): “There seems to be no barrier for mixing T. baccata, T. cuspidata, T. xmedia …” og “Furthermore, interspecific hybridization is a common phenomenon, which has resulted in the distinction of two interspecific hybrids … and over 100 cultivars, which often possess a genome derived from two or maybe more species. The use of these species and interspecific hybrids for classifying cultivars is no longer satisfactory because the genomes of many of the present cultivars do not clearly belong to one of these species or interspecific hybrids.” En studie av kjemisk og morfologisk variasjon i slekta med seks arter av Taxus og 25 varieteter (Dempsey & Hook 2011) støtter synet på at Taxus kanskje bør betraktes som én art (eller en genetisk panmiksis) med geografiske former. Dette innebærer at moderne dyrket barlind kan være ulike ting, også delvis kultivarer av europeisk barlind med eller uten genetiske innslag fra japansk barlind. Også i Danmark har man hatt problemer med å skille hjemlig barlind og innført hybridbarlind (se Hartvig 2015). Vår vurdering omfatter hele det dyrkete materialet, inkludert kultivarer som markedsføres som T. baccata (og også eventuell japansk barlind), under navnet T. x media, ut fra at det er uklart i hvor stort omfang genetisk materiale fra T. cuspidata inngår i genomet også hos hagemateriale som markedsføres som kultivarer av T. baccata.
Forvillete hageformer av barlind er blitt nesten totalt oversett i Norge. Man har dyrket barlind, men ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind (eller japansk barlind) og at frøplantene og ungplantene man fant i norsk natur rundt tettsteder og gårder, langt vekk fra vår hjemlige barlind, var noe annet enn hjemlig barlind. Vi tror at forvillet barlind er mye oversett og at den allerede kan være spredt over store deler av de mer kystnære områdene i Sør- og Midt-Norge, til tross for at den tidligste dokumentasjonen som herbariebelegg er fra så sent som i 2012 (og derfor ble den ikke vurdert i forrige vurderingsrunde i 2012). I Danmark, der hybridbarlind først ble notert i 1992 (20 år før Norge), er den nå blitt hyppigere enn deres hjemlige barlind (Hartvig 2015). Frøspredning og etablering er derfor solid dokumentert i vårt naboland i sør.
Det har vært en markert økning i rapporter for barlind i Artskart de seneste årene, noe som automatisk ble tolket som hjemlig T. baccata, og som kunne tyde på at arten var i økning. Rapportene er i særlig grad fra Østlandet og Sørlandet, og særlig fra byer, tettsteder og annen bebyggelse hvor hjemlig barlind aldri tidligere har vært observert (f.eks. Oslo sentrum, bynære deler av Østmarka i Oslo, Drammen sentrum, sentrum i Vestfoldbyene, Skien og Porsgrunn sentrum), men også fra slike steder som sentrum i Stavanger og Kristiansand. Vi antar at hoveddelen av denne økningen (og kanskje nesten alt) skyldes forvilling av dyrket barlind, dvs. T. x media og genetisk uavklarte kultivarer som markedsføres som T. baccata. Registratorene har lagt inn opplysningene under det norske navnet 'barlind' og ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind eller kultivarer. Hjemlig barlind har i flere tiår vært på tilbakegang på Østlandet og Sørlandet på grunn av økende beiteskader fra rådyr. Rådyrene tar alt bar så langt opp de rekker, og alle småplanter de får tak i (noe som også burde kunne ramme forvillet barlind). Det er intet som tyder på at den hjemlige arten er i framgang og burde revurderes for en endret status i norsk rødliste.
Storparten av all barlind som plantes i hager, hekker og anlegg i dag, er trolig hybridbarlind, japansk barlind eller kultivarer som nok navnsettes som europeisk barlind T. baccata, men som kan ha et blandet genetisk opphav. Spredning skjer fra trolig tusenvis av slike utgangspunkter.
Hybridbarlind m.m. er innført som hagebusk(er) og spredt fra hager ut i naturen med fugl, dvs. at det er frøproduserende hunnplanter som er de primære spredningskildene. Alt ved planten er giftig for mange pattedyr, men ikke for rådyr, og den røde frøkappa er ikke giftig og medfører fuglespredning av frøene. Den omfattende forvillingen som er registrert i Danmark (Hartvig 2015), og som sterkt mistenkes å foregå også i Norge, skyldes spredning fra hunnplanter i hager. Når arten først har etablert seg i naturen, med reproduserende planter, vil kjønnsbalansen bli gjenopprettet, men vi vet ikke hvordan mekanismene er. De frøene som spres fra hager vil trolig vokse opp til omtrent halvparten hann- og hunnplanter. Argumenter i flere innsynskommentarer for at det som dyrkes i dag er frøsterile kultivarkloner er feil; de er ikke frøsterile, men heller hannkloner. Spredningen ut i naturen i Danmark, og trolig også i Norge, må skyldes frøproduserende planter som allerede finnes i hager og anlegg og kan ha sin bakgrunn i tidligere dyrkning av hunnplanter.
Invasjonspotensialet er beregnet til stort, i en kombinasjon av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. De anvendte beregningene bygger på data fra Danmark, i og med at data fra Norge synes være uholdbare fordi arten har vært totalt oversett.
I Danmark ble arten først registrert som forvillet i 1992, og inntil 2015 (Hartvig 2015) har den fått et dokumentert forekomstareal på minst 716 km2 innen 1300 undersøkte forekomstruter (danske ruter er på 25 km2, våre er på 4 km2, men vi har regnet én forekomst i en dansk rute som minst én forekomst på 4 km2). Ekstrapoleres dette til landets totalt 2230 ruter, blir forekomstarealet på minimum 1228 km2. Vi antar at arten ofte forekommer med mer enn én av våre ruter i de danske rutene som er mer enn åtte ganger større enn våre. Vi angir et svært konservativt mørketall på 2, noe som gir et lågeste estimat på 2456 km2. Det potensielle utbredelsesområdet for hybridbarlind i Norge er minst like stort som hele Danmark. Vi anser derfor at et estimat på rundt 2500 km2 er konservativt, og dette tilsvarer NT etter B2-kriteriet.
Beregningen av ekspansjonshastighet bygger på det samme datasettet fra Danmark (Hartvig 2015). Vi går da ut fra et minimum forekomstareal på 2456 km2 og setter dobbelt så lang tidsperiode som dataene fra Danmark tilsier (første funn der i 1992, dvs. for 24 år siden, mens vi setter 50 år). Vi antar også bare ett utgangspunkt for spredning, noe som ytterligere reduserer anslaget. Uansett hvordan vi beregner dette, blir anslaget et tall over terskelverdien (499 m/år) for høgeste kategori for ekspansjonshastighet. Denne beregningsmåten og verdien brukes i vurderingen.
Den mulige økologiske effekten av hybridbarlind og annen dyrket barlind med fremmede gener er knyttet til genetisk påvirkning på hjemlig barlind. Vi har satt effekten til middels, med usikkerhet til liten. Dersom innførte barlind overfører eller med sannsynlighet kan overføre gener til hjemlig barlind, tilsier kriteriene at den økologiske effekten er stor (kategori 4) fordi hjemlig barlind er en truet/sårbar art (VU i rødliste). Det er to måter tilgjengelig for nedjustering av effekten. Den måten vi har brukt er å anse at effekten vil være lokal (sensu kriteriene, dvs. at den bare vil berøre en mindre del av den hjemlige bestanden av barlind). Dette reduserer effekten til kategori 3 (middels). Vi kan kanskje forsvare denne nedjusteringen ved at hjemlig barlind oftest ikke er bestandsdannende i nærområder til hager og parker hvor innførte barlind-taksa dyrkes (og dette er også årsaken til at vi ikke har noen tro på at den store økningen for barlind i byer og bynære områder i Artskart skyldes spredning av hjemlig barlind). I tillegg har vi mulighet for å sette usikkerhet med hensyn på effekten, og vi har satt usikkerhet nedover til kategori 2 (liten). Dette er de to eneste mulighetene vi har funnet i prosjektets kriterier for nedjustering av økologisk effekt for denne arten. En annen mulighet ville være å anse introgresjon som såpass lite sannsynlig at vi kunne sett bort fra effekten, men dette finner vi ikke faglig forsvarlig ut fra opplysningene om bortimot full interfertilitet i serien T. baccata – T. x media – T. cuspidata, og ut fra at innført barlind dyrkes i så stort omfang. Innførte barlind dyrkes innen praktisk talt hele utbredelsesområdet for hjemlig barlind og ut over dette.
Vi har fått innspill fra hagenæringen om at kultivarer som dyrkes i dag er sterile, men det er trolig snakk om hannplanter (f.eks. 'Hilli') som dermed naturlig nok ikke setter frø, men de er ikke pollensterile (støttes av Ole Billing Hansen, NMBU (pers. komm.). Det er derfor sannsynlig at de planter vi finner i naturen i dag, hovedsakelig stammer fra hunnplanter (ved frøspredning), men kanskje også noe hageutkast av begge kjønn. Hunnplanter ble tidligere dyrket i større omfang, og det høye invasjonspotensialet, både i Danmark og trolig i Norge, skyldes derfor i hovedsak tidligere omsatt materiale og ikke det som er i bruk i handelen i dag. Risikovurderingen skal imidlertid bygge på det vi finner i norsk natur, ikke på hva som omsettes i dag. Barlindplanter kan bli meget gamle, og spredningen fra frøsettende busker og trær som allerede finnes i hager, vil vare ved i mange tiår eller lenger. Taxus-kultivarerer som er hannplanter, kan dessuten ha en distanse-effekt med potensial for genetisk forurensning av hjemlig barlind, selv om de ikke skulle ha potensial for å spre seg ut i norsk natur via frø. Arten produserer store mengder pollen som står som ei gul sky rundt planten om våren, dersom det blåser eller noe skubber borti den. Pollenet spres med vind over lange avstander, potensielt over flere kilometer, og kan genetisk påvirke hjemlige barlindforekomster langt fra all bebyggelse og dyrkning av barlind. Vi anser at denne risikoen kan være større enn risikoen ved frøspredning. Vi har ikke nok kunnskap om de ulike kultivarene/klonene til å gjøre separate vurderinger av disse, og det virker heller ikke som næringen selv vet hvilken art eller hybrid en kultivar tilhører. Det er derfor nødvendig å få mer kunnskap omkring disse kultivarene, men vi kan like fullt risikovurdere hybridarten Taxus x media (inkludert T. cuspidata og eventuelle mellomformer mellom hybridarten og foreldreartene). Opprydding av usikkerhet rundt navnsetting og artstilhøringhet av alle kultivarene ligger utenfor prosjektets rammer.
Hybridbarlind (og andre kultivarer av slekta Taxus) vurderes til svært høg økologisk risiko (med usikkerhet ned til høg risiko) på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels (til liten) økologisk effekt på grunn av risikoen for genetisk 'forurensning' av en hjemlig og sårbar norsk art. Dens framtidige virkninger ellers i norsk natur er det foreløpig ikke mulig å si noe om. Arten ble ikke vurdert ved forrige runde i 2012; alle rapporter om forekomster i naturen er fra 2012 til i dag (sjøl om arten sikkert har forekommet tidligere, men er blitt oversett).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 3 Middels effekt ⇓
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Taxus baccata | Nei | Ja | Nei | Nei |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 40 | 10 | 20 | 30 | 400 | 800 | 1200 | |
Utbredelsesområde (km2) | 11300 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1200 | 2400 | 3600 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Forvillete hageformer av barlind er blitt nesten totalt oversett i Norge. Man har dyrket barlind, men ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind (eller japansk barlind) og at frøplantene og ungplantene man fant i norsk natur rundt tettsteder og gårder, langt vekk fra vår hjemlige barlind, var noe annet enn hjemlig barlind. Vi tror at forvillet barlind er mye oversett og at den allerede kan være spredt over store deler av de mer kystnære områdene i Sør- og Midt-Norge, til tross for at den tidligste dokumentasjonen som herbariebelegg er fra så sent som i 2012 (og derfor ble den ikke vurdert i forrige vurderingsrunde i 2012). I Danmark, der hybridbarlind først ble notert i 1992 (20 år før Norge), er den nå blitt hyppigere enn deres hjemlige barlind (Hartvig 2015). Frøspredning og etablering er derfor solid dokumentert i vårt naboland i sør.
Det har vært en markert økning i rapporter for barlind i Artskart de seneste årene, noe som automatisk ble tolket som hjemlig T. baccata, og som kunne tyde på at arten var i økning. Rapportene er i særlig grad fra Østlandet og Sørlandet, og særlig fra byer, tettsteder og annen bebyggelse hvor hjemlig barlind aldri tidligere har vært observert (f.eks. Oslo sentrum, bynære deler av Østmarka i Oslo, Drammen sentrum, sentrum i Vestfoldbyene, Skien og Porsgrunn sentrum), men også fra slike steder som sentrum i Stavanger og Kristiansand. Vi antar at hoveddelen av denne økningen (og kanskje nesten alt) skyldes forvilling av dyrket barlind, dvs. T. x media og genetisk uavklarte kultivarer som markedsføres som T. baccata. Registratorene har lagt inn opplysningene under det norske navnet 'barlind' og ikke hatt i tankene at det kunne være hybridbarlind eller kultivarer. Hjemlig barlind har i flere tiår vært på tilbakegang på Østlandet og Sørlandet på grunn av økende beiteskader fra rådyr. Rådyrene tar alt bar så langt opp de rekker, og alle småplanter de får tak i (noe som også burde kunne ramme forvillet barlind). Det er intet som tyder på at den hjemlige arten er i framgang og burde revurderes for en endret status i norsk rødliste.
Storparten av all barlind som plantes i hager, hekker og anlegg i dag, er trolig hybridbarlind, japansk barlind eller kultivarer som nok navnsettes som europeisk barlind T. baccata, men som kan ha et blandet genetisk opphav. Spredning skjer fra trolig tusenvis av slike utgangspunkter.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
2001 | 2016 |
40
( 40 * 1) |
Vi antar at arten er oversett og at den allerede er ute i norsk natur i alle kystfylkene fra Østfold og Oslo/Akershus og minst til Møre og Romsdal. Vi antar også at den sterke økningen av rapporter for barlind i Artskart de siste årene (siden ca. 2010) for en stor del (kanskje en hoveddel) kan skyldes forvillet barlind som kan være hybridbarlind eller uavklarte kultivarer med genetisk innslag fra denne. | Øs,OsA,Bu,Mr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 2012 | Øf Fredrikstad: Slevik; Øf Rakkestad: Holøsåsen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Taxus ×media, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2849