Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Saxifraga rosacea teppesildre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Teppesildre Saxifraga rosacea er en flerårig urt fra Mellom- og Vest-Europa, i vest helt nord til Færøyene og Island. Det er noe uvisst om den, i tillegg til å være en forvillet hageplante, har hjemlige forekomster i Norge. De tidligste funnet er fra Bu Modum: "In monte Hovlandsfjeld" i 1848, gjort av N.G. Moe. Nils Green Moe (1812-1892) var fra Modum og var overgartner i Botanisk hage på Tøyen fra 1857 til 1882. Planten ble samlet i hans heimtrakter og ble funnet å være så interessant at herbarieark av den ble spredt rundt mange steder i Europa. Hovlandsfjell er et berglendt område inne i Finnemarka nordvest for Drammen, og det er ingen muligheter for at en hageplante kan ha kommet seg dit på 1840-tallet (dessuten er første dokumenterte hagefunn fra 1872 fra Øf Halden). Det er også et funn til av mulig hjemlig teppesildre, fra Ho Bergen: Salhus "i Havets Nivaa" i 1913, og gjenfunnet i 1925, 1931 og 1942. Teppesildre er i slekt med vår hjemlige tuesildre S. cespitosa. Dette slektskapet er nok årsak til at dette merkelige og svært interessante funnet har vært avglømt i over 150 år. Planten i Hovlandsfjell samsvarer i alle relevante karakterer med vesteuropeisk teppesildre, og ikke med nordisk tuesildre, som dessuten har sine nærmeste forekomster i Rjukan-området (Te Tinn) og øvre Hallingdal (Bu Hemsedal), 90-110 km vekk.

Det eldste funnet er fra Hovlandsfjell i Bu Modum i 1848, en trolig hjemlig forekomst (hvis det ikke har skjedd en uforklarlig forbytting av materiale). Som forvillet er arten først kjent fra Øf Halden i 1872 og fra VA Kristiansand i 1882. Deretter har det vært en nokså jamn funnkurve, med funn i kyststrøk til Tr Harstad og i innlandet inn til He Stange.

I tillegg til mulig hjemlig forekomst er arten innført som hageplante og spredt med utkast og trolig med frø.

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid og låg (til begrenset) ekspansjonshastighet.

Arten har ingen kjent negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Teppesildre vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 240 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
47
Nedre kvartil
42
Øvre kvartil
56

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 60 2 4 6 120 240 360
Utbredelsesområde (km2) 260000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi antar at arten har potensielt utbredelsesområde i kystfylkene nord til Troms og at den kan øke forekomstarealet med 50 % de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 180 360 540

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det eldste funnet er fra Hovlandsfjell i Bu Modum i 1848, en trolig hjemlig forekomst (hvis det ikke har skjedd en uforklarlig forbytting av materiale). Som forvillet er arten først kjent fra Øf Halden i 1872 og fra VA Kristiansand i 1882. Deretter har det vært en nokså jamn funnkurve, med funn i kyststrøk til Tr Harstad og i innlandet inn til He Stange.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Øf Halden 1872 4
( 4   *  1)
Øs
1881 1900 20
( 20   *  1)
OsA,Va,Ho
1901 1920 12
( 12   *  1)
Ho,Mr,St
1921 1940 12
( 12   *  1)
Ho,Mr,St
1941 1960 20
( 20   *  1)
OsA,Ho,No,Tr
1961 1980 24
( 24   *  1)
OsA,Te,Va,St
1981 2000 8
( 8   *  1)
He,St
2001 2016 28
( 28   *  1)
Ro,Ho,Mr,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Nordvest- og Mellom-Europa, bl.a. Færøyene og Island.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Forvillet teppesildre er kommet inn som hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1848

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1848 Bu Modum: Hovlandsfjell

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Saxifraga rosacea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2838