Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Callinectes sapidus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Med usikkerhet: LO (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Callinectes sapidus ('blue crab') er en stor svømmekrabbe med naturlig opprinnelse på Atlanterhavskysten av Nordamerika. Arten er marin, men tåler et vidt spenn i saltholdighet (euryhalin), og er avhengig av tilgang på brakkvann/ferskvannskilder for å gjennomføre livssyklus. Den er varmekjær og lever opprinnelig i tropiske/subtropiske til varme tempererte områder. Nehring (2012).

C. sapidus er dørstokkart for Norge.

Krabben har sannsynligvis kommet til Europa med skipsfart (ballasttanker eller i påvekstsamfunn på skrog). Både adult - og larvestadiet har potensial for egenspredning.

C. sapidus er varmekjær (7-25 C, Encyclopedia of Life http://eol.org/pages/312939/) og det er derfor antatt at den har begrenset mulighet for etablering i Norge for øyeblikket. Invasjonspotensial og etablering i Norge er sannynligvis avhengig av stigende sjøtemperatur. Arten har vært funnet sporadisk i Europa siden 1900, og eggbærende hunner blir jevnlig rapportert fra sørlige deler av Nordsjøen (Kerkhof et al, 2007). Basert på litteraturverdier på spredningshastighet i Middelhavet (Mancinelli m.fl., 2017) er arten vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial.

Den økologiske effekten av C. sapidus er ukjent. I Middelhavet er det antatt at arten konkurrerer med stedegne krabbearter (Gennaio et al. 2006). I sitt opprinnelige leveområde konkurrerer C. sapidus den med den (introduserte) europeiske strandkrabben (Carcinus maenas, Nehring 2012). Det antas at den vil kunne konkurrere med strandkrabben og svømmekrabbe også i europeiske farvann, men dette er ikke dokumentert. Arten er vert for en rekke parasitter, men det er ikke rapportert kjente overførsler av parasitter eller smitteagens til europeiske arter (Messick and Sindermann 1992). Det er gjort antagelser om artens økologiske effekt på stedegne arter, men få faktiske studier (se Nehrig, 2012). Basert på dagens temperaturforhold er arten vurdert til å ha en liten økologisk effekt, men ved fremtidig temperaturøkning kan en ikke utelukke at den vil ha større effekter , fremfor alt lokalt.

Konklusjon

Callinectes sapidus er vurdert til lav økologisk risiko under rådende klimatiske forhold. Arten bør sannsynligvis vurderes til høy økologisk risiko ved økende sjøtemperatur. Spredningesevnen og de økologiske effektene under de rådende klimatiske forholdene synes å være små, men basert på observasjoner i Nordlige Middelhavet kan en ikke utelukke større effekt ved fremtidig økende temperatur. Vurderingen er beheftet med noe usikkerhet på grunn av manglende kunnskap om spredningshastighet for Norske forhold.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 50-600 km2 (12-150 lokaliteter). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner.

Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
200
Usikkerhet
150-10000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
200
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Mancinelli et al., 2017, har sett på ekspansjon av C sapidus i Middelhavet. I tabell A i Suppl. Material http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0025326X17301649?via%3Dihub har spredningshastigheten for to bestander i Adriaterhavet (Italia og Kroatia) vært hhv ca 7, og ca 10 km /år. Det er grunn til å tro at dette repesenterer "spredningsfronter, men det stor usikkerhet om dette kan overføres til Norske forhold. Temperaturer <10 C forhindrer skallskifte og stopper vekst, Nehrig, (2012).

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carcinus maenas LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Carcinus maenas LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Nei
Carcinus maenas LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Liocarcinus depurator LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Liocarcinus depurator LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Liocarcinus depurator LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Rose et al., (2005) studerte effekter av temperatur og salinitet på vinterdødelighet hos C. lapidus i sitt naturlige miljø i Chesapeake Bay. Ved temperatur på eller over langtidsnormalen ( 3.4 C) var vinterdødeligheten lav ( <=3%). Ved lavere t enn 3.4 C varierte dødelighet mellom 6 og 14%.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Selv om arten finnes nord til Nova Scotia og sør til Nordargentina, er den mest tallrik mellom Massachusetts og Texas. Dette kan tyde på at områdene hvor den eventuelt kan bli tallrik, vil være begrenses av klimatiske betingelser.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Dørstokkart pr i dag. Lavt anslag: etablert i enkelte lokalområder med høy temperatur og tilgang på brakkvann. Midlere anslag, Ca fra svenskegrensen til Stad, Høyt anslag fra Svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag.Arten finnes sjeldent dypere enn 90m. Har regnet med at ca 1 km ut for kystlinjen dekker dette arealet. Dette vil trolig være et overestimat siden den også krever estuarier/brakkvann. Arten er knyttet til estuarier og brakkvannssystemer. Det forventes ikke at arten vil kolonisere store arealer fordi denne habitattypen er har beskjedent areal i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50 350 600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

C. sapidus er dørstokkart for Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er funnet sporadisk i Danmark og i landene omkring Nordsjøen. Det er mistanke om at den kan være etablert i Nederland, men regnes ikke som etablert i Tyskland, England og Frankrike. For detaljer om funn i Europa se NOBANIS fact sheet, Nehrig et al (2008), Nehrig et al (2010). Arten har spredd seg kraftig i Middelhavet.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
Arten foretrekker/krever brakkvann for å gjennomføre livssyklus. Opprinnelig utbredelse langs Atlanterhavskysten av N og S Amerika fra Nova Scotia, Canada til nordlige Argentina. Er mest tallrik mellom Massachusetts og Texas (Nehring et al., 2008)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet tropisk
  • Svartehavet
  • Atlanterhavet sørlig
Arten har vært observert sporadisk flere steder langs kysten av Europa, og britiske øyer i det 20. århundre. Basert på gjentatte fangster av individer (herunder eggbærende hunner) hos belgiske og nederlandske reketrålere (grunt fiske etter sandreke/hestereke) fra 1995-2010 regnes arten som etablert i estuarier i Belgia og Nederland. Nehring, (2012). Arten er tallrik i tilsvarende miljøer i østlige deler av Middelhavet og ekspanderer vestover. Arten har sporadisk blitt funnet i flere land som grenser til Svartehavet, men regnes ikke som etablert. Nehring (Op. cit).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Første funn i Europa i Frankrike i 1900; Nederland i 1932. Sporadiske funn i Nordsjøen, Tyskland og Danmark. forholdsvis hyppige funn fra 1995-2010 i Nederland og Belgia Se Nehring et al., (2008), Jensen, K.R., (2010), Nehrig, (2012). Finnes i 7 av 9 sørlige europeiske marine økoregioner. Etablert i estuarier i østlige Middelhavet,. Sporadiske funn i Svartehavet og langs Iberiske halvøy, Mancinelli et al., (2017)

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M5 Afotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten er en dørstokkart, og siden den er funnet bl.a. i Nederland, Tyskland og Danmark er det rimelig å anta et den etter hvert vil kunne spre seg til norske farvann.
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Det er ikke konkrete funn eller indisier, men Jensen(2010) nevner ballastvann som en av flere mulige spredningsveier. Hun utelukker ikke at eksemplarer kan ha fulgt med flytende/drivende gjenstander over Atlanteren, selv om hun mener dette er mindre sannsynlig.
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Det er ikke konkrete funn eller indisier, men siden Jensen(2010) nevner ballastvann som en av flere mulige spredningsveier, kan en ikke utelukke at voksne individer også kan ha fulgt med begroingssamfunn på skipsskrog.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Nehrig (2012) peker på risiko for overføring av V. cholerae. Det virker ikke som noen særlig godt belagt risiko. Forekomst av V. cholerae er lav i norske farvann, og en konsum av andre marine og brakkvannsarter vil sannsynligvis være viktigere smittekilder om C. sapidus og V. choerae skulle bli vanlig forkommende.
Økonomiske effekter
Skader garnfanget fisk i bl.a. Hellas: Rapporter om skadeeffekter er fortrinnsvis anekdotiske, eller upubliserte. I det naturlige utbredelsesområdet er den en verdifull ressurs og gjenstand for omfattende fiske , Jensen,(2010) . Mancinelli et al. (2017) peker på utnyttelse av arten kommersielt som metode for å etablere en realistisk forvaltning av arten der den har blitt tallrik.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Som byttedyr. Unge livsstadier er byttedyr for en rekke preadorer. Voksne individer i skallskifte er også attraktive byttedyr.
Effekter på opphavsbestanden
ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Reinhard, E.G. 1950. An analysis of the effects of a sacculinid parasite on the external morphology of Callinectes sapidus Rathbun. Biological Bulletin 98(3): 277-288
  • Nehring, S., Speckels, G. and Albersmeyer, J. 2008. The American blue crab Callinectes sapidus Rathbun on the German North Sea coast: Status quo and further perspectives. Senckenbergiana maritima 38(1): 39-44
  • Rome, M.S., Young-Williams, A.C., Davis, G.R. and Hines, A.H. 2005. Linking temperature and salinity tolerance to winter mortality of Chesapeake Bay blue crabs (Callinectes sapidus). Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 319(1-2): 129-145
  • Nehring, S. and van der Meer, U. 2010. First record of a fertilized female blue crab, Callinectes sapidus Rathbun, 1896 (Crustacea: Decapoda: Brachyura), from the German Wadden Sea and subsequent secondary prevention measures. Aquatic Invasions (In Press) 5(2)
  • Shields, J.D. and Overstreet, R.M. 2007. Parasites, symbionts, and diseases
  • Kerckhof, Francis, Jan Haelters and Stephan Gollasch 2007. Alien species in the marine and brackish ecosystem: the situation in Belgian waters Aquatic Invasions Volume 2, Issue 3: 243-257
  • Mancinelli, G., Chainho, P., Cilenti, L., Falco, S., Kapiris, K., Katselis, G. and Ribeiro F. 2017. The Atlantic blue crab Callinectes sapidus in southern European coastal waters: Distribution, impact and prospective invasion management strategies Marine Pollut. Bull. In Press: xxx - xxx
  • Streftaris, N. and Zenetos, A. 2006. Alien MArine species in the Mediterranean - The 100 "Worst Invasives" and their impact. Medit. MArine Sci. 7: 87-118
  • Nehrig, Stefan 2012. – Invasive Alien Species Fact Sheet Callinectes sapidus
  • Messick, G.A. and Sindermann, C.J. 1992.. Synopsis of principal diseases of the blue crab, Callinectes sapidus. - NOAA Technical Memorandum, Woods Hole.
  • Carrozzo, L., Potenza, L., Carlino, P. et al. 2014. Seasonal abundance and trophic position of the Atlantic blue crab Callinectes sapidus Rathbun 1896 in a Mediterranean coastal habitat Rend. Fis. Acc. Lincei 25: 201

Personer

  • Jelmert, Anders

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Callinectes sapidus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2750