Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Watersipora subatra

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Mosdyr og er marin.

Watersipora subatra (tidligere i Europa rapportert som W. subtorquata) er et kolonidannende mosdyr som danner skorpeformede til delvis opprette bølget bladformede kolonier på fast underlag. Koloniene er oransje eller røde i farge. Koloniene kan vokse på stein og kunstig substrat (bryggestolper, pontonger, flytebrygger) og danne overtrekk på andre organismer som skjell og alger. Arten har opprinnelse i Japan. Den første kjente introduksjon til Europa skjedde på 1960-tallet hvor den fulgte med ved import av stillehavsøsters til oppdrett. I Europa forekommer W. subatra opp til den Engelske kanal, men har i britiske farvann nylig spredd seg til nord-Irland og blitt mer vanlig i syd-England. Slekten Watersipora består av flere morfologisk svært like arter som ofte har vært forvekslet. Dagens bekreftede funn er gjort i forbindelse med en taksonomisk revisjon av slekten. Utbredelse og forekomst kan derfor være større enn bekreftede funn tilsier.

Det er uklart om arten vil kunne etablere seg i Norge under dagens temperaturforhold, men den vil profitere på en øking av sommer- og vintertemperaturer. Det kan forventes at arten i et 50-års perspektiv vil kunne etablere seg i havner og poller på Sørlandet og Østlandet med lokalt forhøyde sjøtemperaturer.

Watersipora subtorquata (W. subatra i vest-Europa) synes hovedsakelig å bli spredd i form av påvekst på skip og fritidsfartøyer. Arten kan også følge med som påvekst på kommersielle arter og har mest sannsynlig kommet til Europa ved import av stillehavsøsters til oppdrett. Arten har svært kort larveutvikling og liten evne til egenspredning. Trolig er spredning i form av påvekst på fritidsfartøyer den viktigste spredningskilden i Europa i dag. Det er også kjent at arten kan bli spredd som påvekst på løsrevet og drivende tang (Kuhlenkamp og Kind 2013).

Det må forventes at Watersipora subatra (tidligere rapportert som W. subtorquata) ved etablering i Norge vil forekomme spredt i havner og poller. Forekomstene vil variere over tid, men det er lite sannsynlig at arten forsvinner igjen. Rapporter fra franske og britiske farvann tilsier at artens forekomst kan variere meget, slik at den ofte ikke gjenfinnes nøyaktig der den har vært påvist, men at den ikke blir borte fra områder hvor den er etablert (Ryland m.fl. 2009). Ved antatt høyere sjøtemperaturer vil artens mulighet for overlevelse øke. I britiske farvann har arten i senere år spredd seg fra syd-England (2007) til nord-Irland (2012) og i samme tidsperiode blitt med vanlig i områdene hvor den først ble etablert (Bishop m.fl. 2015, Porter m.fl. 2017).

Artene av slekten Watersipora tilhører begroingssamfunnet på hardbunn på grunt vann. Watersipora subatra vil derfor være en konkurrent til stedlig arter om plass. Arten er en effektiv konkurrent om ledig substrat, for eksempel på kunstig underlag som bryggestolper, pontonger og flytebrygger. Den har dessuten til å overvokse skjell og alger og vil derved kunne etablere seg også på lokaliteter med allerede utviklede organismesamfunn. Arten regnes som invasiv i britiske farvann på grunn av sterk konkurransekraft og høy spredningsevne (Porter m.fl. 2015, 2017).

Konklusjon

Watersipora subatra (tidligere i Europa rapportert som W. subtorquata) er en dørstokkart med relativt høyt invasjonspotensiale i tilfelle av en temperaturstigning i norske sjøområder. Arten har stor evne til å kolonisere ledig substrat, men kan også overvokse andre fastsittende arter som skjell og alger. Arten regnes som invasiv i britiske farvann på grunn av høy konkurransekraft overfor stedlige arter. Arten vurderes til kategorien høy risiko (HI).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det må forventes at Watersipora subatra (tidligere rapportert som W. subtorquata) ved etablering i Norge vil forekomme spredt i havner og poller med lokalt høye sjøtemperaturer. Arten har svært kort larveutvikling og liten evne til egenspredning. Rapporter fra franske og britiske farvann tilsier at artens forekomst kan variere meget, slik at den ofte ikke gjenfinnes nøyaktig der den har vært påvist, men at den ikke blir borte fra områder hvor den er etablert (Ryland m.fl. 2009). Nyere undersøkelser i syd-England har vist at den forekommer på stadig flere lokaliteter og synes derved å forsterke sin stilling (Bishop m.fl. 2015a, b). Det må påregnes at ved etablering i Norge vil forekomstene variere, men det er lite sannsynlig at arten forsvinner igjen. Ved antatt høyere sjøtemperaturer vil artens mulighet for overlevelse øke. Arten er derfor vurdert etter kriteriene for forekomstareal (B2) med beste estimat for antall lokaliteter (10 = 40 km2). Den kan oppfylle betingelsene for underkriteriet B2c - ekstreme fluktuasjoner i antall reproduserende individer (B2c). Lavt forekomstareal med ett underkriterium gir kategorien nær truet (NT).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
1800
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
1800
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Artens spredning (W. subatra) på verdensbasis er usikker på grunn av forvekslinger med nærstående arter. Her er det brukt som utgangspunkt data fra britiske farvann, hvor arten har spredd seg fra syd-England (kanalkysten) i 2007 til nord-Irland i 2012. I samme periode har arten blitt mer vanlig og finnes nå på langt flere lokaliteter i syd-England enn ved de første funnene (Bishop m.fl. 2015). I nord-Irland foreligger det bare spredte funn som tyder på en nylig etablering (Porter m.fl. 2017). Distansen fra syd-England til nord-Irland er ca. 600 km. Hvis det her anslås at arten i gjennomsnitt kan ha etablert seg på en lokalitet (båthavn) per 50 km, gir dette et forekomstareal på 48 km2 over 5 år, som gir 10 km2 per år ( = 2.5 nye forekomster per år). Det gir en spredningshastighet (radius i sirkel) på 1800 m per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
LI MS-M5_2 Nei Moderat Ja Andre Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er sannsynlig at artene av Watersipora som har vært forvekst har ulike toleranser for miljøforhold. Watersipora subtorquata er betraktet som en varmkjær art med forekomst i tropiske og subtropiske områder. Arten som forekommer i vest-Europa (W. subatra) er originalt beskrevet fra Japan og kan være tilpasset noe kjøligere forhold. I vest-Europa forkommer den nord til Engelske kanal og de britiske øyer. Det er her antatt at arten vil kunne finne tilfredsstillende livsbetingelser i delvis innelukkede havneområder og poller på Sørlandet og Østlandet ved en fremtidig temperaturstigning. Antall potensielle lokaliteter er tentativt anslått til 2-50.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 40 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det er uklart om arten vil kunne etablere seg i Norge under dagens temperaturforhold, men den vil profitere på en øking av sommer- og vintertemperaturer. Det kan forventes at arten i et 50-års perspektiv vil kunne etablere seg i havner og poller på Sørlandet og Østlandet med lokalt forhøyde sjøtemperaturer.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Utbredelseshistorikken er svært uklar på grunn av forvekslinger med nærstående arter. Arten som er bekreftet i vest-Europa (W. subatra) ble beskrevet fra Japan i 1890. Første funn i Europa er fra omkring 1970 fra atlanterhavskysten av Frankrike. Trolig ble arten da overført ved import av stillehavsøsters fra Japan (Ryland m.fl. 2009). Senere funn i vest-Europa er fra Guernsey 2007, syd-England 2008-12 (Ryland m.fl. 2009, Bishop mfl. 2015) og nord-Irland 2012 (Porter m.fl. 2017). I syd-England (kanalkysten) har W. subatra økt i forekomst fra en til seks gjenbesøkte småbåthavner fra 2010 til 2013 (Bishop m.fl. 2015). Arten er også funnet på Helgoland som påvekst på drivende remtang (Himanthalia), men er ikke påvist etablert der (Kuhlenkamp og Kind 2013).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Watersipora subtorquata tilhører et kompleks av svært like arter som er vanskelig å adskille morfologisk. Flere av artene er beskrevet i eldre litteratur fra Sør-Amerika, Middelhavet og Japan og har vært rapportert under ulike navn. I en nylig gjennomført taksonomisk revisjon av slekten er artene rebeskrevet samtidig som det er ryddet opp i tidligere forvekslinger mellom artene (Vieira m.fl. 2014). Ved revisjonen har utbredelsen til flere av artene blitt betydelig korrigert. Arten som forekommer i vest-Europa er nå påvist å tilhøre Watersipora subatra, som er originalt beskrevet fra Japan (1890). Watersipora subtorquata er opprinnelig beskrevet fra Brasil og er en varmtvannsart med verdensvid utbredelse i tropiske og termpererte farvann (Vieira m.fl. 2014)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Indiahavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
Watersipora subatra (korrigert artsidentitet for vesteuropeiske rapporter av W. subtorquata) er ved revisjonen av slekten Watersipora påvist fra Australia, New Zealand, Indonesia, California, fransk vest-kyst og Engelske kanal. Utbredelsen kan være større som en følge av forvekslinger med W. subtorquata og andre arter i slekten Watersipora.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten er mest sannsynlig kommet til Europa i følge med import av stillehavsøsters til oppdrett fra Japan til Frankrike (Ryland m.fl. 2009; som W. subtorquata).

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-3 beskyttet infralitoral fastbunn
0.0-1.9
0.0
MS-M5_2 brunalger
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Watersipora subtorquata (W. subatra i vest-Europa) synes hovedsakelig å bli spredd i form av påvekst på skip og fritidsfartøyer.
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten opptrer som påvekstorganisme på tang og kan drive avsted med tang som løsrives fra underlaget. På Helgoland er den observert på remtang (Himanthalia) som mest sannsynlig har drevet 700-800 km, vurdert ut fra nærmeste kjente lokalitet for Watersipora (Kuhlenkamp og Kind 2013).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Ryland, J.S., De Blauwe, H., Lord, R. and Mackie, J.A. 2009. Recent discoveries of alien Watersipora (Bryozoa) in Western Europe, with redescription of species Zootaxa 2093: 43-59
  • Vieira, L.M., Jones, M.S., Taylor, P.D. 2014. The identity of the invasive fouling bryozoan Watersipora subtorquata (d'Orbigny) and some other congeneric species. Zootaxa 3857: 151-182
  • Bishop, J.D.D., Wood, C.A., Yunnie, A.L.E., Griffiths, C. A. 2015. Unheralded arrivals: non-native sessile invertebrates in marinas on the English coast. Aquatic Invasions 10: 249-264
  • Kuhlenkamp, R., Kind, B. 2013. Arrival of the invasive Watersipora subtorquata (Bryozoa) at Helgoland (Germany, North Sea) on floating macroalgae (Himanthalia). Marine Biodiversity Records 6 (e73): 1-6
  • Porter, J.S., Nunn, J.D., Ryland, J.R., Minchin, D., Jones, M.E.S. 2017. The status of non-native bryozoans on the north coast of Ireland. BioInvasions Records 6: (in press, first view)
  • Bishop, J.D.D., Wood, C.A., Leveque, L., Yunnie, A.L.E., Viard, F. 2015. Repeated rapid assessment surveys reveal contrasting trends in occupancy of marinas by non-indigenous species on opposite sides of the western English Channel. Marine Pollution Bulletin 95: 699-706
  • Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse 2015. First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim Bioinvasions Rec 4(3): 157-169

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Watersipora subatra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2745