Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Bugula neritina

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet både opp og ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Mosdyr og er marin.

Bugula neritina er et opprettvoksende mosdyr med usikker opprinnelse (trolig Amerika). Arten ble beskrevet av Linné i 1758 med angivelse av Middelhavet og amerikanske hav som lokaliteter. Arten finnes i dag over hele verden i subtropiske og varmtempererte farvann. Trolig er arten blitt tidlig spredt omkring i verden med skipsfart. Den finnes på hardbunn på grunt vann og på konstruert substrat som brygger, pontonger, osv. og opptrer også som påvekstorganisme på makroalger og invertebrater. Arten må ha høye temperaturer for å kunne reprodusere (sommertemperatur opp mot 20 grader). Bugula neritina ble rapportert fra noen få lokaliteter i britiske farvann tidlig på 1900-tallet. Flere av disse hadde tilførsel av oppvarmet vann fra kjøleanlegg. Senere syntes arten å være redusert med den følge at Eno m.fl. (1997) rapporterte den som ikke lenger etablert i britiske farvann. Etter årtusenskiftet er arten på ny funnet i britiske områder på sørkysten og opp til Skotland og Nord-Irland (Ryland 2011, Porter m.fl. 2017). Det foreligger også funn fra Belgia, Nederland og sydover i Europa til Spania. Arten ble påvist i Tyskland (Sylt) i 2010, men er der ikke senere gjenfunnet (Lackschewitz et al. 2015). Fra Sverige foreligger det et ikke bekreftet funn i 2006 (Magnusson 2009). Artssystematikken har lenge vært uklar og nyere molekylærgenetiske undersøkelser har bekreftet at Bugula neritina omfatter tre arter, hvorav to er betraktet som invasive (Porter m.fl. 2015). Molekylærgenetiske analyser fra britiske funn indikerer at alle hører til samme genetiske gruppe (Ryland m.fl. 2011).

Bugula neritina er ikke påvist i Norge.

Arten blir mest sannsynlig spredd ved påvekst på større og mindre båter.

Det er ikke kjent data som gir grunnlag for å beregne ekspansjonshastighet. Arten må identifiseres av spesialister og opplysninger om funn representerer derfor i stor grad hvor spesialister har arbeidet. Bugula neritina var tilstede på britisk sydkyst tidlig på 1900-tallet. Den har senere dødd ut, men ble på ny påvist i britiske områder etter 2004 da på mange lokaliteter. Arten utgjør et kompleks av arter og de nye funnene kan være følge av en ny introduksjon av en annen art enn den som opprinnelig ble funnet (Ryland m.fl. 2011). Det er usikkert i hvilken grad Bugula neritina vil kunne etablere seg i Norge. Arten vil sannsynligvis være avhengig av økende vanntemperatur både om sommeren og vinteren for å kunne etablere større bestander i Norge (Ryland et al., 2011). Det er her antatt at den vil kunne finne tilfredsstillende livsbetingelser i delvis innelukkede havneområder og poller på Sørlandet og Østlandet ved en fremtidig temperaturstigning. Antall potensielle lokaliteter er tentativt anslått til 2-50.

Bugula neritina er en opprettvoksende kolonidannende art som vil konkurrere om plass med alger og andre begroingsarter på hardbunn og kunstig substrat (flytebrygger, kaistolper etc). Det er lite kjent om effekter av dette, men det er antatt at den kan påvirke biodiversiteten i samfunn av begroingsorganismer (Wood m.fl. 2016).

Konklusjon

Bugula neritina er en dørstokkart med relativt høyt invasjonspotensiale i tilfelle av en temperaturstigning i norske sjøområder. Undersøkelsene i britiske farvann kan tyde på at arten der har spredd seg raskt innen avgrensede regioner etter ny etablering omkring årtusenskiftet. Samtidig har nyere undersøkelser vist at Bugula neritina omfatter et kompleks av flere arter, og som kan ha ulikt invasjonspotensiale. Det er antatt at arten vil ha effekter på stedlige arter, men lite er kjent om dette. Arten vurderes til kategorien lav risiko (LO).



Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑ ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det må forventes at Bugula neritina ved etablering i Norge vil forekomme spredt i havner og poller med lokalt høye sjøtemperaturer. Arten har svært kort larveutvikling og liten evne til egenspredning. Rapporter fra England og Tyskland tilsier at arten har dødd ut på flere steder hvor den har vært etablert, trolig som følge av utilstrekkelig høy sjøtemperatur i enkelte år (Ryland m.fl. 2011, Lackschewitz m.fl. 2015). Det må påregnes at tilsvarende kan skje i Norge. Arten er derfor vurdert etter kriteriene for forekomstareal (B2) med beste estimat for antall lokaliteter (10) og underkriteriene kraftig fragmentering (B2a) og ekstreme fluktuasjoner i antall reproduserende individer (B2c). Dette gir kategorien sterkt truet (EN).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
1100
Usikkerhet
meget stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
1100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det er ikke kjent data som gir grunnlag for å beregne ekspansjonshastighet. Arten må identifiseres av spesialister og opplysninger om funn representerer derfor hvor spesialister har arbeidet. Bugula neritina var tilstede på britisk sydkyst tidlig på 1900-tallet, men har senere dødd ut (Eno m.fl. 1997). Den er på ny påvist i britiske områder etter 2004 da på mange lokaliteter. Arten utgjør et kompleks av arter og de nye funnene kan være følge av en ny introduksjon av en annen art enn den som opprinnelig ble funnet (Ryland m.fl. 2011). Funn fra Nederland, Belgia og sydover i Europa er fra samme tidsrom. Det er her anslått som et grovt estimat at arten i Norge vil kunne etablere seg på en ny lokalitet per år (= 4 km2 forekomstareal), som gir en spredningshastighet på 1100 m per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-3 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
LI MS-M9 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Bugula neritina er en varmkjær art som i dag forekommer nord til de britiske øyer og Tyskland. Arten må ha høye temperaturer for å kunne reprodusere (sommertemperatur opp mot 20 grader). Det er her antatt at arten vil kunne finne tilfredsstillende livsbetingelser i delvis innelukkede havneområder og poller på Sørlandet og Østlandet ved en fremtidig temperaturstigning. Antall potensielle lokaliteter er tentativt anslått til 2-50.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 40 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Bugula neritina er ikke påvist i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble beskrevet av Linné som ga den navnet Sertularia neritina for individer funnet i Middelhavet og Amerika. Gode beskrivelser på funn fra Middelhavet finnes bl.a. fra Occhipinti Ambrogi (1981) og Ryland et al, (2011). Arten ble rapportert fra noen få lokaliteter i britiske farvann tidlig på 1900-tallet. Flere av disse hadde tilførsel av oppvarmet vann fra kjøleanlegg. Senere syntes arten å være redusert med den følge at Eno m.fl. (1997) rapporterte den som ikke lenger etablert i britiske farvann. Etter årtusenskiftet er arten på ny funnet i britiske områder på sørkysten og opp til Skotland og Nord-Irland (Ryland 2011, Porter m.fl. 2017). Det foreligger også funn fra Belgia, Nederland og sydover i Europa til Spania. Arten ble påvist i Tyskland (Sylt) i 2010, men er der ikke senere gjenfunnet (Lackschewitz et al. 2015). Fra Sverige foreligger det et ikke bekreftet funn i 2006 (Magnusson 2009). Artssystematikken har lenge vært uklar og nyere molekylærgenetiske undersøkelser har bekreftet at Bugula neritina omfatter tre arter, hvorav to er betraktet som invasive (Porter m.fl. 2015). Molekylærgenetiske analyser fra britiske funn indikerer at alle hører til samme genetiske gruppe (Ryland m.fl. 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst
Opprinnelses er ukjent. Arten ble beskrevet av Linné i 1758 med angivelse av Middelhavet og amerikanske hav som lokaliteter. Trolig er arten blitt tidlig spredt omkring i verden med skipsfart.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet tropisk
Bugula neritina er vidt spredt i varm-tempererte og subtropiske kystfarvann over hele verden (Ryland m.fl. 2011)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-3 beskyttet infralitoral fastbunn
0.0-1.9
0.0
MS-M9 Syntetiske livsmedier i marine systemer
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Bugula neritina er en varmekjær art som vil kunne etablere seg i norske farvann ved en mulig fremtidig temperaturstigning

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Ryland, J.S. 1960. The British species of Bugula (Polyzoa) Proceedings of the Zoological Society of London 134: 1469-7998
  • Occhipinti Ambrogi, A. 1981. Guide per il riscoscimento delle species animali delle acque lagunari e costiere italiane.
  • Ryland, J.S., Bishop, J.D.D., De Blauwe, H., Minchin, D., Wood, C.A. and Yunnie, A. L.E. 2011. Alien species of Bugula (Bryozoa) along the Atlantic coasts of Europe Aquatic Invasions Volume 6, Issue 1: 17-31
  • Prenant,M. and Bobin, G. 1966. Bryozoaires, deuxieme partie: Chilostomes Ancasca Faune de France 68: 1-647
  • Porter, J.S., Nunn, J.D., Ryland, J.R., Minchin, D., Jones, M.E.S. 2017. The status of non-native bryozoans on the north coast of Ireland. BioInvasions Records 6: (in press, first view)
  • Lackschewitz, D., Reise, K., Buschbaum, C., Karez, R. 2015. Neobiota in deutschen Küstengewässern. Eingeschleppte und kryptogene Tier- und Planzenarten an der deutschen Nord- und Ostseeküste. Alfred-Wegener-Institut 216 pp.
  • Magnusson, K. 2009. Bugula neritina. Faktablad, www.havochvatten.se/frammandearter, 3 s.
  • Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse 2015. First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim Bioinvasions Rec 4(3): 157-169
  • Wood, C.A., Bishop, J.D.D., Rennocks, L., Crundwell, R. 2016. RAS 2015. Non-native species rapid assessment surveys in English marinas (E Anglia & W coast). Report to the Bromley Trust 2016. 34 s.

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Bugula neritina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2744