Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Hemigrapsus sanguineus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3E

Med usikkerhet: SE (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Asiatisk strandkrabbe (Hemigrapsus sanguineus) er en krabbe med opprinnelse i nordlige Stillehav. Arten ble trolig introdusert til Le Havre området i perioden rundt 1998 (Breton et al., 2002). Den er under spredning langs den franske kanalkysten (Dauvin and Dufosse, 2011) og har nådd Tyskland (Schelswig Holstein) (Dauvin et al, 2009). Arten har spredd seg forholdsvis langsomt langs deler av franskekysten. Undersøkelser fra kanalkysten av Frankrike har vist økende antal i 2008 og 2010. H. sanguineus forekommer på hardbunn og blandingsbunn på grunt vann og i moderate dyp i marine områder og estuarier, og kan tolerere salinitet ned til 10 psu. Krabben er omnivor med stor formeringsevne. H. sanguineus er i utgangspunktet mindre aggressiv enn europeisk strandkrabbe (C. maenas), men unge eksemplarer av H. sanguineus har konkurransefortrinn i forhold til vanlig strandkrabbe dersom de forekommer i høyt antall.

H. sanguineus er en dørstokkart for Norge. Nærmeste lokalitet er Svenske vestkysten ved Gøteborg.

Arten har lang pelagisk larvefase, og kan spres langt med havstrømmer.

På grunn av den raske spredningen som arten har vist i utlandet, er H. sanguineus vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Kjønnsmodne hunner produserer et høyt antall egg, Fuiki, (1988), og har et planktonisk zoea-larvestadium (Hwang et al., 1983). Arten er varmekjær og vil profitere på økende vinter og sommertemperatur (Dauvin and Dufosse, 2011).

Lohrer and Witlatch (2002) har rapportert om negative effekter på unge livsstadier av en rekke dyregrupper, bl.a. rur, strandsnegl, andre strandkrabber, og skjell. Jungblut et al., (2017) har sett på konkurranse mellom H. sanguineus og europeisk strandkrabbe (C. maenas) rundt Helgoland i perioden 2009-2014. De fant at H. sanguineus ble den dominerende arten i artens foretrukne habitat ( Sand / grov grus og middels eksponering), mens C. maenas forble den dominerende arten i eksponerte habitater med sklipper og stein. H. sanguineus er i utgangspunktet mindre aggressiv enn C. maenas , men unge eksemplarer av H. sanguineus har konkurransefortrinn dersom de forekommer i høyt antall. På grunn av artens konkurranse med stedegne krabber er H. sanguineus vurdert til å ha en middels økologisk effekt.

Konklusjon

Asiatisk strandkrabbe (H. sanguineus) er en dørstokkart som er påvist i Gøteborgs skjærgård og som trolig vil etablere seg i norske farvann innen få år. H. sanguineus er vurdert til svært høy risiko (SE), fordi den har stor formeringsevne, og påvirker en rekke stedegne arter negativt (Lohrer and Withlatch (2002). I områder hvor den opptrer sammen med europeisk strandkrabbe har den blitt den dominerende arten i de habitatene som arten foretrekker (Jungblut et al., 2017)

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Potentiell forekomstareal om 50 år er vurdert til 1000 km2. Artens forekomstareal faller innen kategorien 'sårbar' (VU) under kriterium B2, men bare ett underkriterium (a) vil kunne være tilfredsstilt. Artens kategori til rødlisting blir derfor NT, eller mest sannsynlig LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
>500 m/år
Usikkerhet
100-1000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Opprinnelig obersevert i New Jersey (i 2001) har i løpet av 5 år spredd seg fra Maine til North Carolina. M. M. Richerson. 2017. Hemigrapsus sanguineus. USGS Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL.
https://nas.er.usgs.gov/queries/factsheet.aspx?SpeciesID=183 Revision Date: 4/6/2006

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carcinus maenas LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Carcinus maenas LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Ja
Mytilus edulis LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja
Ostrea edulis NT Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
Carcinus maenas LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Carcinus maenas LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Ja
Littorina littorea LC Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
Carcinus maenas LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Carcinus maenas LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Finnes allerede som fremmed art nord til Maine i USA. Arten har vid temperaturtoleranse, men vil trolig profittere på økt sjøtemperatur.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten finnes i Gøteborgs skjærgård, og det er grunn til å anta at den vil spre seg langs Norskekysten. Hvis arten etablerer seg ved immigrasjon fra Svenskekysten vil den trolig kunne spre seg til og med Møre og Romsdal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 500 1000 2000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

H. sanguineus er en dørstokkart for Norge. Nærmeste lokalitet er Svenske vestkysten ved Gøteborg.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ble trolig introdusert til Le Havre området i perioden rundt 1998 og har nådd Osterschelde i Belgia (Breton et al., 2002). Er under spredning langs den franske kanalkysten (Dauvin and Dufosse, 2011) og har nådd Tyskland (Schelswig Holstein) (Dauvin et al, 2009, Jungblut (2017)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Vestlige stillehavet fra Hong Kong til Sakhalin øya, China, Japan, Korea, Russia, 22°N to 49° N, (Sakai, 1976). Stillehavet (sannsynligvis nord) (Breton et al., 2002).

Nåværende utbredelse

  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordvest
  • Middelhavet
Finnes langs vestkysten av USA, Lohrer and Whitlatch,(1997) Middelhavet (Croatia), Det kontinentale Europa nord til Tyskland og Sverige. Ikke kjente funn fra Danmark. Dauvin et al., (2009), Lohrer (2008).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dørstokkart

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
H1 Havvannmasser
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten kan sannsynligvis spres både som planktoniske zoea-larver i ballastvann, eller som juvenile eller adulte individer i påvekstsamfunn på skrog.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Arten har egenbevegelse, men vil kunne spres over lengre avstander med pelagisk larvefase.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten har egenbevegelse, men vil kunne spres over lengre avstander med pelagisk larvefase.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • McDermott. J.J. 1995. Geographical distribution of a western Pacific Brachyuran crab, Hemigrgapsus sanguineus along the eastern coast of the United States. : geographical distribution and ecology.
  • Dauvin, J.C. Tous Rius, A.and Ruellett, T. 2009. Recent expansion of two invasive crab species, Hemigrapsus sanguineus (De Haan, 1853) and H. takanoi (Ashakura and Watanabe, 2005) along the Opal coast, France Aquatic Invasions 4: 451-465
  • Dauvin, J.-C. and Dufosse, F. 2011. Hemigrapsus sanguineus (De Haan, 1835)(Crustacea: Brachyura: Grapsoidea) a new invasive Species in European waters: the case of the French English coast (2008-2010) Auatic Invasions Vol 6. Issue 3:: 329-338
  • Breton, G., Faasse, M., Noël, P. and Vincens, T. 2002. J. of Crustacean Biology 22(1): 184-189
  • Klassen, G. 2012. A biological synopsis of the Asian shore crab, Hemigrapsus sanguineus. Can. Manuscr. Rep. Fish. Aquat. Sci. 2978: 43
  • Sakai, T. 1976. Crabs of Japan and the Adjacent Seas 649 (English) + 441 (Japanese), 251 plates
  • Richerson., M.M. . https://nas.er.usgs.gov/queries/factsheet.aspx?SpeciesID=183 Revision Date: 4/6/2006 2017. Hemigrapsus sanguineus. USGS Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL
  • Epifanio, C.E. 2013. Invasion biology of the Asian shore crab Hemigrapsus sanguineus: A review Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 441: 33 - 49
  • Jungblut, S., Beermann, J., Boos, K.,, Saborowski, R. and Hagen, W. 2017. Population development of the invasive crab Hemigrapsus sanguineus (De Haan, 1853) and its potential native competitor Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) at Helgoland (North Sea) between 2009 and 2014 Invasions (2017) Volume 12 Article in press In press: xxx-xxx
  • Lohrer AM and Whitlatch RB, 1997. Ecological studies on the recently introduced Japanese shore crab (Hemigrapsus sanguineus), in eastern Long Island Sound. In: Proceedings of the Second Northeast Conference on Nonindigenous Aquatic Nuisance Species, Burlington, VT, 18-19 April 1997 [ed. by Balcom N] Groton, Connecticut, USA: Connecticut Sea Grant College Program,: 49-60
  • Andrew Lohrer 2008 (uppdat. 2017). Hemigrapsus sanguineus (Asian shore crab) CABI - Invasive Species Compendium Datasheet
  • Lohrer AM and Whitlatch RB 2002. Relative impacts of two exotic brachyuran species on blue mussel populations in Long Island Sound. Lohrer AM; Whitlatch RB, 2002. Relative impacts of two exotic brachyuran species on blue mussel populations in Long Island Sound. Marine Ecology Progress Series, 227:135-144. 227: 135-144
  • Hwang SG; Lee C; Kim CH 1993. Complete larval development of Hemigrapsus sanguineus (Decapoda, Brachyura, Grapsidae) reared in laboratory. Korean Journal of Systematic Zoology 9(2): 69-86

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Hemigrapsus sanguineus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 31. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2730