Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Phytophthora cambivora

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,4E

Med usikkerhet: HI (SE)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 [24] (34) 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 4E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er limnisk,terrestrisk,parasitt.

Phytophthora cambivora er spreidd over heile verda bortsett frå Sør Amerika. I Noreg er det funne omfattande skade både på bøk (Talgø et al. 2012, Otterlei 2014, Telfer et al. 2015), or (Strømeng et al. 2015) og nobeledelgran (Talgø et al. 2006). Ph. cambivora fører til råte i røtene som etter kvart spreiar seg til nedre del av stammen. Når trea vert ringa, gulnar bladverket og trea daudar innan kort tid. På stammene på lauvtre vert det mørke flekkar på grunn av at leiingsvevet er øydelagt og plantesaftene dermed ikkje kan passera og vert pressa utover gjennom barken. På bartre kan det verta kvaeutflod.

Funn så langt: 2004 - nobeledelgran i Rogaland, 2009 - bøk i Bergen og fjelledelgran i Rogaland, 2011 - bøk i Larvik, 2014 - bøk i Akershus, gråor i Hedmark og Oslo og vassprøve i Buskerud (sjå ref. lenger fram), 2015 - bøk i Stavanger.

Ph. cambivora spreiar seg med svermesporar (zoosporar) i vatn i jord og vassdrag i tillegg til kvilesporar (oosporar) i infisert jord. Det siste gjer at denne skadegjeraren ofte fylgjer infiserte planter til nye lokalitetar verda over via global og nasjonal plantehandel. Vi har også funne ut at brunskogsnegelen kan vera ein potensiell vektor for smittespreiing (Telfer et al. 2015).

Invasjonspotensialet vart vurdert til å vera stort i 2012, men det er ikkje gjort mange nye funn etter den tid, så noverande vurdering kjem på 2 ("begrensa"). Det kan vera store mørketal her, fordi det ikkje er gjennomført ei systematidk kartlegging.

Spesielt utbrota vi ser på gråor kan gi store økologiske konsekvensar langs vassdrag. Til dømes har denne skadegjeraren drept gråor i stor skala i eit naturreservat på Hamar (Strømeng et al. 2015, 2017).

Konklusjon

På grunn av spreiing med vatn reknar vi med at Ph. cambivora har mykje større utbreiing i Noreg enn dei tilfella som er oppdaga per 2017 tilseier. Invasjonspotensialet per i dag ser ut til å vera avgrensa, men den økologiske effekten der det er gjort funn er høg. Risikovurderinga kjem ut på høg risiko (HI).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Tek utgangspunkt i beste anslag av forekomstareal = 400 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
7
Beskriv underliggende antakelser og data
Ca. 7 km2 (5 funn dei siste 3 åra dvs. 5/3*4km2) - basert på kartlegging ved NIBIO
Ekspansjonshastighet i m/år
99.14

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Fagus sylvatica LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja True
Alnus incana LC Nei Fortrengning Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Klimaendringar vil gjera P. cambivora i stand til å spreia seg til kaldare område enn der funna er gjort per 2017.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Så langt er det berre gjort funn i låglandet i Sør-Noreg, så vi veit ikkje kor langt nord eller høgt over havet denne arten kan gå.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 40 1 10 15 40 400 600
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 2

Potensiell utbredelse

Det er rimeleg å anta at Ph. cambivora finst i fleire fylke i Sør Norge enn der det er gjort funn per 2017. I og med at Ph. cambivora har synt seg å vera aggressiv på or, og er kjent frå boreale strok, ser vi ikkje bort frå framtidig spreiing i heile landet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1000 5000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Funn så langt: 2004 - nobeledelgran i Rogaland, 2009 - bøk i Bergen og fjelledelgran i Rogaland, 2011 - bøk i Larvik, 2014 - bøk i Akershus, gråor i Hedmark og Oslo og vassprøve i Buskerud (sjå ref. lenger fram), 2015 - bøk i Stavanger.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 40
( 40   *  10)

P. cambivora er funnen på edelgran ved 2 lokalitetar i Rogaland (Talgø et al. 2010), bøk i Hordaland, Rogaland, Møre- og Romsdal, Vestfold og Akershus (Talgø et al. 2010b, Otterlei 2014, Talgø & Brurberg 2015, Tellfer et al. 2015), gråor i Hedmark (Strømeng et al. 2017) og Oslo (Talgø et al., upubl.) og vassprøve i Buskerud (Strømeng et al., upublisert - dvs. 10 lokalitetar x 4 km2. På grunn av at P. cambivora kan spreia seg i vatn går vi ut frå at mørketala er store og multipliserar med 10.

�ȭ� 		OsA,He,Bu,Ve,Ro,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ph. cambivora har spreidd seg raskt over det meste av kloden og angrip i dag ei rad treartar (Vannini og Vettraino 2011)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Kjenner ikkje opphavsområdet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
Subtropisk - Tørt
  • Oseania
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
Sjå utbreiingskart av Ph. cambivora her: https://www.cabi.org/isc/datasheet/40956

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Første funnet av Phytophthora cambivora i Noreg vart gjort på nobeledelgran (Abies procera) i eit klyppegrøntfelt på ei lita øy i Ryfylke i 2004 (Talgø et al. 2006). Til juletre- og klyppegrøntproduksjonen her i landet har det vore, og framleis er, vanleg å importera barrotsplanter. Dette kan vera måten smitten kom til landet på, og introduksjon med plantemateriale er den mest logiske forklaringa på at P. cambivora endar opp på ei øy. I 2009 vart også P. cambivora funne på edelgran, denne gongen fjelledelgran (A. lasiocarpa) i eit juletrefelt i Rogaland (Talgø et al. 2010).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2004 Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
TS-T5 Levende vedaktige planter
0.1-1.9
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
  • Erosjonsutsatthet
 0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Ph. cambivora spreiar seg med svermesporar (zoosporar) i vatn i jord og vassdrag.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Sprer seg som kvilesporar (oosporar) i infisert jord. Det siste gjer at denne skadegjeraren ofte fylgjer infiserte planter til nye lokalitetar. Vi har også funne ut at brunskogsnegelen kan vera ein potensiell vektor for smittespreiing

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt på menneske. Drep ulike treartar.
Økonomiske effekter
Tap av tre i klyppegrøntproduksjonen, grøntanlegg, skog og naturområde
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
  • Erosjonsbeskyttelse
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Veit ikkje

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Elven, R. 2005. Norsk flora, 7. utg. Det norske samlaget.
  • Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A 2010. Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde Bioforsk Tema 5 (20): 8

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Phytophthora cambivora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/273