Quercus cerris frynseeik

Eike-arten Quercus cerris kommer fra Sør-Europa og Tyrkia. Den er et langlevd tre med frøreproduksjon. Fruktene (nøttene) spres av fugl og pattedyr.

Frøplanter av Quercus cerris er observert i Nordskogen ved NMBU i Ak Ås av Per Anker Pedersen for få år siden. Han angir at Tonjer også har observert en frøplante på samme sted, men at dette dreier seg neppe om samme plante. Det kan diskuteres om Nordskogen skal anses som produksjonsareal for denne arten. I så fall ville arten blitt vurdert som en dørstokkart, men med samme risikovurdering. Denne eikearten plantes i økende omfang i parkanlegg og har potensial i Norge, i alle fall i de sørlige delene av landet.

Arten er ny og i økende bruk som parktre i Norge, bl.a. planlagt brukt ved større, nye parkanlegg i Oslo. Den har potensial i de varmere delene av boreonemoral sone. Arten er foreløpig kun observert med frøplanter i Ak Ås: Nordskogen. Det antas at den derfor er i stand til å forville seg fra beplantninger.

Arten har et lite invasjonspotensial (med usikkerhet til begrenset); median levetid vurderes til begrenset, men med usikkerhet i begge retninger, og ekspansjonshastigheten ligger på laveste nivå.

Arten vurderes å ha ingen kjent økologisk effekt, men vi har satt usikkerhet opp til en liten negativ økologisk effekt. Dersom arten etablerer seg, vil det trolig skje i tørre, varme skogtyper som våre stedegne eikeskoger. Arten er vektor for en galleveps som kan gjøre skade på våre stedegne eiker; fra Wikipedia: "The tree harbours the gall wasp Andriscus quercuscalicis whose larvae seriously damage the acorns of native British oaks. In 1998, the Ministry of Defence ordered the felling of all Turkey Oaks on its UK bases." Den økologiske effekten av arten er dermed knyttet til at den kan ta med seg den fremmede gallevepsen Andricus quercuscalicis som også trenger vår hjemlige Quercus robur for å fullføre livssyklusen sin. Gallevepsen er foreløpig ikke påvist i Norge, men den og tre andre arter i samme slekt er påvist i Storbritannia (Schönrogge et al. 1998). Angrep fra denne gallevepsen reduserer fertiliteten til Q. robur (NNSS: Turkey oak). Den økologiske effekten er altså kun knyttet til en mulig framtidig effekt som dermed også er usikker, og det skal også nevnes at det kun er nøttene som blir skadet - ikke treet som sådan (Jukes 2012). Eikearten omtales som invasiv i Polen (Danielewicz et al. 2014), men uten noen særlig overbevisende argumentasjon for økologisk skade.
Den økologiske effekten til eike-arten følger parasittens økologiske effekt. Denne parasitt-gruppen blir imidlertid ikke risikovurdert i denne omgangen, og vi har derfor satt effekten til laveste nivå, men med usikkerhet oppover.

Eike-arten Quercus cerris vurderes til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til lav risiko. Risikoen er knyttet både til usikkerhet om invasjonspotensialet og til at arten er vert for en skadelig parasitt som kan gå over på hjemlige eiker.