Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Quercus cerris frynseeik

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Eike-arten Quercus cerris kommer fra Sør-Europa og Tyrkia. Den er et langlevd tre med frøreproduksjon. Fruktene (nøttene) spres av fugl og pattedyr.

Frøplanter av Quercus cerris er observert i Nordskogen ved NMBU i Ak Ås av Per Anker Pedersen for få år siden. Han angir at Tonjer også har observert en frøplante på samme sted, men at dette dreier seg neppe om samme plante. Det kan diskuteres om Nordskogen skal anses som produksjonsareal for denne arten. I så fall ville arten blitt vurdert som en dørstokkart, men med samme risikovurdering. Denne eikearten plantes i økende omfang i parkanlegg og har potensial i Norge, i alle fall i de sørlige delene av landet.

Arten er ny og i økende bruk som parktre i Norge, bl.a. planlagt brukt ved større, nye parkanlegg i Oslo. Den har potensial i de varmere delene av boreonemoral sone. Arten er foreløpig kun observert med frøplanter i Ak Ås: Nordskogen. Det antas at den derfor er i stand til å forville seg fra beplantninger.

Arten har et lite invasjonspotensial (med usikkerhet til begrenset); median levetid vurderes til begrenset, men med usikkerhet i begge retninger, og ekspansjonshastigheten ligger på laveste nivå.

Arten vurderes å ha ingen kjent økologisk effekt, men vi har satt usikkerhet opp til en liten negativ økologisk effekt. Dersom arten etablerer seg, vil det trolig skje i tørre, varme skogtyper som våre stedegne eikeskoger. Arten er vektor for en galleveps som kan gjøre skade på våre stedegne eiker; fra Wikipedia: "The tree harbours the gall wasp Andriscus quercuscalicis whose larvae seriously damage the acorns of native British oaks. In 1998, the Ministry of Defence ordered the felling of all Turkey Oaks on its UK bases." Den økologiske effekten av arten er dermed knyttet til at den kan ta med seg den fremmede gallevepsen Andricus quercuscalicis som også trenger vår hjemlige Quercus robur for å fullføre livssyklusen sin. Gallevepsen er foreløpig ikke påvist i Norge, men den og tre andre arter i samme slekt er påvist i Storbritannia (Schönrogge et al. 1998). Angrep fra denne gallevepsen reduserer fertiliteten til Q. robur (NNSS: Turkey oak). Den økologiske effekten er altså kun knyttet til en mulig framtidig effekt som dermed også er usikker, og det skal også nevnes at det kun er nøttene som blir skadet - ikke treet som sådan (Jukes 2012). Eikearten omtales som invasiv i Polen (Danielewicz et al. 2014), men uten noen særlig overbevisende argumentasjon for økologisk skade.
Den økologiske effekten til eike-arten følger parasittens økologiske effekt. Denne parasitt-gruppen blir imidlertid ikke risikovurdert i denne omgangen, og vi har derfor satt effekten til laveste nivå, men med usikkerhet oppover.

Konklusjon

Eike-arten Quercus cerris vurderes til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til lav risiko. Risikoen er knyttet både til usikkerhet om invasjonspotensialet og til at arten er vert for en skadelig parasitt som kan gå over på hjemlige eiker.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑ ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er kun observert frøplanter av arten ved to anledninger i Ak Ås: Nordskogen. Det ligger ingen belegg av arten i herbariet, og vi har heller ingen andre dokumenterte observasjoner. Det er altså ikke observert individer i reproduktiv alder i norsk natur, men forekomst av frøplanter tilsier at arten kan reprodusere hos oss. Dette er et meget langlevd tre, og rødlistekategoriene fungerer dårlig. Dersom arten etablerer seg med reproduksjon i Norge, noe vi forventer at den gjør, vil median levetid for norsk bestand ligge på godt over 60 år, dvs. rødlistekategori VU. På grunn av usikkerhet rundt eventuell etablering, velger vi EN, men med usikkerhet i begge retninger.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ingen økning i forekomstareal foreløpig.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Quercus robur Nei Andricus spp. 1 Nei Nei Ja Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Quercus cerris kommer fra sørlige Europa og Vest-Asia og er herdig i de varmere delene av boreonemoral sone. Arten er vert for en galleveps (Andricus quercuscalicis) som også trenger vår hjemlige Q. robur for å fullføre syklusen. Den fremmede Quercus-arten vil derfor først og fremst utgjøre en (framtidig) trussel i det som er igjen av våre eikeskoger.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 4 3 5 7 12 20 28
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er kun frøplanter som er observert av denne arten foreløpig. Vi tar med dette som en forekomst likevel. Vi antar at vi kommer til å finne frøplanter av arten flere steder i tiden som kommer. Arten er i raskt økende bruk i parker. Femti år er ikke lenge for et langlevd tre med anslått generasjonstid på 50 år, men vi kan her se 250 år framover i tid (fem generasjoner). Hvis frøplanter skal telle som forekomster, antar vi en tredobling i løpet av vurderingsperioden. Vi anser også de søndre Østlandsfylkene som potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 36 60 84

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Frøplanter av Quercus cerris er observert i Nordskogen ved NMBU i Ak Ås av Per Anker Pedersen for få år siden. Han angir at Tonjer også har observert en frøplante på samme sted, men at dette dreier seg neppe om samme plante. Det kan diskuteres om Nordskogen skal anses som produksjonsareal for denne arten. I så fall ville arten blitt vurdert som en dørstokkart, men med samme risikovurdering. Denne eikearten plantes i økende omfang i parkanlegg og har potensial i Norge, i alle fall i de sørlige delene av landet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 Ak Ås: Nordskogen etter 2009 4
( 4   *  1)
Funninformasjonen er ikke digitalisert. OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sør-Europa og Tyrkia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført park- og hagetre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2000-2009 Ak Ås: Nordskogen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-5 bærlyngskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten dyrkes i økende grad i anlegg i byområder.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Schönrogge, K., Walker, P. og Crawley, M.J. 1998. Invaders on the move: parasitism in the sexual galls of four alien gall wasps in Britian (Hymenoptera: Cynipidae) Proc. R. Soc. Lond. B. 265: 1643-1650
  • Danielewicz, W., Kicinski, P. og Antosz, L. 2014. Turkey oak (Quercus Cerris L.) in Polish forests Silvarum Colendarum Ratio et Industria Lignaria 13(2): 5-22
  • Jukes, M.R. 2012. The knopper gall Arboriculture Reserach Note 55 1-2

URI

  • NNSS (GB non-native species secretariat): Turkey Oak
  • Invasive Species Compendium: Quercus cerris

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Quercus cerris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2726