Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Oncorhynchus keta ketalaks

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten kommer sannsynligvis ikke til etablere seg i Norge i løpet av 50 år.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Ketalaks har ikke blitt observert i Norge på nesten 30 år. Det er svært lite sannsynlig at denne arten av stillehavslaks skal reprodusere og danne selvreproduserende bestander i Norge. På Kolahalvøya ble de første forsøkene med klekking og utsetting av ketalaks foretatt i flere år 1930-tallet, og igjen i 1956 (Berg 1961, 1977). Disse forsøkene ble også videreført seinere, men gjenfangstene var svært lave med 0,2-0,4 % (Dushkina 1994). Mellom 1956 og 1978 var det omfattende utsettinger av flere millioner egg i elver i Barenshavet og Kvitesjøen (Niemela mfl. 2016).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er ikke påvist ketalaks i norske farvann i løpet av de siste ca. 30 år. Den siste rapporterte fangsten av ketalaks var fra 1977 i Finnmark, mens det skal visstnok ha vært tatt ett individ i Møre og Romsdal i 1990. Det er svært lite sannsynlig at denne arten av stillehavslaks skal danne selvreproduserende bestander i Norge i nærmeste framtid.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 40

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ketalaksen er utbredt i den nordlige delen av Stillehavet. I Nord-Amerika finnes den fra San Francisco til Bering stredet, men er ikke særlig tallrik sør for Puget Sound (Niemela mfl. 2016). Den er mest tallrik i Alaska, øst for elva Mackezie. I Russland finnes det ketalaks i elver i Sibir vest for elva Lena, og i elver på Stillehavskysten; spesielt i elva Amyr. Ketalaks finnes også i Japan og Korea.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Stillehavet nordlig
Japan, Korea, USA

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Sør-Amerika
  • Stillehavet nordlig

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1 Havvannmasser
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Ketalaks ble satt ut av russiske myndigheter på Kolahalvøya på 1950-tallet, og derfra spredte voksne individer seg til norske farvatn (Nord-Norge).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
fiskeri (Japan, USA)
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Niemelä, E., Johansen, N., Zubchenko, A.V., Dempson, J.B., Veselov, A., Ieshko, E.P., Barskaya, Yu., Novokhatskaya, O.V., Shulman, B.S., Länsman, M., Hassinen, E., Kuusela, J., Haantie, J., Kylmäaho, M., Kivilahti, E., Arvola K-M. & Kalske, T.H. (red.) 2016. Pink salmon in the Barents region with special attention to the status in the transboundary rivers Tana and Neiden, rivers in North West Russia and East Canada. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016.
  • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. H. Aschehoug & Co.(W. Nygaard) A/S.468 s.
  • Berg, M. 1961. Pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in northern Norway in the year 1960. Acta Borealia A Scientia 17: 1-34
  • Berg, M. 1977. Pink salmon, Oncorhynchus gorbuscha, in Norway. Report Institute of Freshwater Research Drottningholm 56: 12-17
  • Dushkina, L.A. 1994. Farming of salminds in Russia Aquaculture and Fisheries Management 25: 121-126.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Oncorhynchus keta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2713