Daphnia parvula

Daphnia parvula er en av de minste artene tilhørende slekten Daphnia hvorav flere arter finnes naturlig forekommende i Norge. Hunnen, som er større enn hannen, er mellom 0,65 og 1,4 mm lang. Arten kan bl.a. skilles fra andre Daphnia arter ved lengden på piggene på bakkroppens klo. Naupliiøyet hos arten er utydelig.
Innenfor opprinnelig utbredelsesområde er arten vanlig forekommende i små og store innsjøer, primært i åpent vann (pelagisk), men kan også forekomme på grunt vann (litoralen), mellom vannvegetasjon over innsjøbunnen. I Europa er den oftest funnet i vannreservoarer, fiskedammer og grunne vannbasseng, men arten har også etablert seg i Lake Constanze, en av de større innsjøene i Tyskland.

Arten er ikke registrert i Norge, men det er der i mot en annen nært beslektet art, Daphnia ambigua, som har hatt et tilsvarende spredningsmønster i Europa etter at denne ble introdusert fra Nord-Amerika.

I Europa er arten først og fremst registrert i mindre vannforekomster som vannreservoarer, grøfter og fiskedammer, gjerne i næringsrike lokaliteter, men den er også registrert i flere større innsjøer, blant annet Lake Constanze på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits. Basert på registreringer i Europa antas det at arten vil kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer og roligflytende elvepartier med høy diversitet/tetthet av fisk, men også i større og dypere innsjøer. I de mest forsuringstruete områdene av Sør-Norge vil den sannsynligvis ha problemer med å etablere seg.

Arten er sannsynligvis moderat til sterkt forsuringsfølsom (Walseng & Schartau 2001, Frost m.fl. 2006) på lik linje med mange andre arter av Daphnia, Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Dens økologiske krav er lite kjent, men i Europa synes den å okkupere samme nisje som Daphnia ambigua (også introdusert) (G. Maier, upubliserte data). I tilfelle betyr det at den vil kunne bli en viktig komponent i den pelagiske krepsdyrfaunaen. Den antas å være konkurransesvak (se Maier 1996), men predasjonstolerant (planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Den vil sannsynligvis kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata.

Kan spres med menneskelig aktivitet (se fane 3.4), men kan også spres som hvileegg med trekkende fulger. Sekundær spredning fra et annet land hvor arten er innført er også et mulig alternativ.

Arten kan enkelt introduseres med fiskeredskaper og annet utstyr som brukes i forbindelse med fritidsfiske og annen fritidsaktivitet i ferskvann. En nært beslektet art, Daphnia ambigua, som også er introdusert fra Nord-Amerika til Europa er allerede registrert i Norge. Arten har et stort reproduksjonspotensial (flere generasjoner per år, både seksuell og aseksuell reproduksjon) og vil raskt kunne opptre i store bestander dersom den først etableres. Den kan også overleve ugunstige perioder (også perioder som strekker seg over flere 10 talls år) som hvileegg i sedimentet. Usikkert hvilke vanntyper den vil kunne kolonisere. Arten er antagelig konkurransesvak og koloniserer stort sett ledige nisjer, dvs andre typer vannforekomster enn de arten finnes i innenfor sitt natrulige utbredelsesområde.

Vil sannsynligvis kunne erstatte stedegne arter på samme trofiske nivå (først og fremst andre arter av Daphnia) i vannforekomster med relativ intens fiskepredasjon.

D. parvula er ikke registrert i Norge men finnes i sentrale deler av Europa under sammenlignbare klimatiske og andre miljømessige forhold som det vi finner i Norge. Den vil kunne etablere seg i Norge, og det er lite sannsynlig at den forsvinner igjen dersom den først har etablert i landet. Arten er vurdert å ha høy risiko.