Marenzelleria neglecta

Marenzelleria neglecta er en flerbørstemark som graver dype ganger i bløtt bunnsediment på grunt vann. Den finnes i brakkvann med lav saltholdighet, normalt mellom 0,5 og 10 promille (Sikorski og Bick 2004, Didziulis 2006). Arten har opprinnelse fra østkysten av USA. I Europa ble den første gang observert i Ems-estuariet i Nederland i 1983 og i sydlige Østersjøen i 1985 (Didziulis 2006). Senere har den spredd seg i sentrale Østersjøområdet og er nå svært utbredd i Polen, de baltiske land, Finskebukten, østkysten av Sverige og opp til Åland (Didziulis 2006). I 2001 ble den også påvist i kanaler i Nederland (van Moorsel m.fl. 2010). Artens taksonomiske status var lenge uklar og den ble gjentagne ganger forvekslet med den svært nærstående (og også introduserte) Marenzelleria viridis fram til den ble beskrevet i 2004 (Didziulis 2006, Bastrop & Blank 2006). De to artene overlapper i utbredelse i sørvestlige Østersjøen, men M. viridis foretrekker noe høyere saltholdigheter enn M. neglecta og har hovedutbredelse i estuarier omkring Nordsjøbassenget (Bastrop & Blank 2006, Didziulis 2006). I Østersjøen finnes også en tredje introdusert nærstående art, Marenzelleria arctia, som har naturlig utbredelse i arktiske områder. Den foretrekker svært brakt vann og finnes hovedsakelig i de nordligste områdene (Bastrop og Blank 2006). De tre artene er vanskelig å adskille morfologisk. Ved undersøkelser i Østersjøen blir de tre artene ofte ikke adskilt og i flere tilfeller har det vært foretatt genetiske analyser for å skille artene (Bastrop og Blank 2006, Maximov et al. 2015, Kauppi et al 2015).

Marenzelleria neglecta er ikke registrert i Norge. Nærmeste kjente forekomster er Østersjøen og kanaler i Nederland.

Marenzelleria neglecta er mest sannsynlig introdusert med ballastvann i skipsfart. Arten har pelagiske larver som lever 4-12 uker fritt i vannmassene (Didziulis 2006).

Marenzelleria neglecta har et høyt invasjonspotensiale. I Nederland, nord-Tyskland og Østersjøen har arten spredd seg med en gjennomsnittlig hastighet på omkring 130 km per år basert på første observasjoner i Nederland (1983) og sydvestlige Østersjøen (1985) til Polen (1988), Litauen (1992), Sverige og Finland (1990) og indre Finskebukta (1996). Det er sannsynlig at spredningshastigheten vil være lavere der det ikke er sammenhengende brakkvannsområder og arten i større grad må forventes å bli spredd ved aktiv overførsel mellom potensielle lokaliteter, men invasjonspotensialet må allikevel forutsettes å være høyt.

Marenzelleria neglecta er en art som har både negative og positive økologiske effekter. I Østersjøen er det rapportert at arten har hatt negativ innflytelse på stedegne arter som børstemark (Hediste diversicolor) og amfipoder (Monoporeia affinis) og derved endret sammensetningen i benthiske økosystemer på grunt vann (Didziulis 2006). Det er imidlertid uklart om endringer for M. affinis også kan skyldes endringer i naturlige miljøforhold (temperatur, vannutskiftning) (Kauppi et al. 2015). Samtidig kan arten ved sin graveaktivitet ha positive effekter for økosystemet. Graveaktiviteten fører til en omlagring av bunnsedimentet samtidig som friskt vann tilføres, som stimulerer biogeokjemiske prosesser i sedimentet (Hedman et al. 2011, Maximov et al. 2015). I Østersjøen graver Marenzelleria dypere enn noen annen stedlige arter. Dette har ført til økt frigjøring av nitrogenforbindelser og redusert frigjøring av fosfor som motvirker eutrofiering i grunne økosystemer (Maximov et al. 2015). Samtidig er det frykt for at graveaktiviteten kan føre til økt mobilisering av miljøgifter i områder med sterkt forurensede bunnsedimenter (Maximov et al. 2015, Kauppi et al. 2015).

Marenzelleria neglecta vurderes til kategorien potensiell høy risiko (PH), men med en viss usikkerhet i retning høy risiko (HI). Det er høyt invasjonspotensiale samtidig som arten ikke har dokumenterte vesentlige effekter (fortrengning) på stedlige arter som er utslagsgivende for vurderingen. Ved forrige risikovurdering (2012) ble arten vurdert til kategorien høy risiko. Det er endringer i kriteriesystemet både for invasjonspotensiale og økologisk effekt som medfører at arten nå plasseres i en annen risikokategori.