Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Myocastor coypus sumpbever

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Sumpbeveren (Myocastor coypus) er en søramerikansk art som har blitt brakt til land på andre kontinenter for pelsdyroppdrett. Fra slike har den rømt eller blitt sluppet ut, og har etablert frittlevende bestander i både Nord-Amerika, Europa og Asia. Den finnes ikke i vill i Norden i dag, og har blitt aktivt utryddet i Storbritannia.

Arten ble innført fra Argentina for pelsfarming i 1931 og seinere, og fra den opprinnelige importlokaliteten brakt videre til andre farmer. Den hadde en kortvarig historie i norsk natur, med rundt ti dyr registrert fram til 1960-tallet. I 1956 ble det vurdert at en liten stamme i Ullensaker og Nannestad (Akershus) syntes å greie seg (Bevanger & Ree 1994, Bevanger 2005). Selv om det muligens finnes sumpbever i pelsfarmer i Norge i dag, er det ikke meldt om frittlevende dyr på flere tiår.

Rømming fra fangenskap er den mest sannsynlige framtidige spredningsmåten til Norge. Den kan imidlertid også tenkes i framtiden å innvandre til Danmark fra Tyskland og til Finland fra Russland, og på sikt kanskje også nå Norge og være i stand til å overleve her, særlig med et varmere klima.

I og med at sumpbeveren ikke lever i våre nordiske naboland eller i grensenære deler av Russland, er sannsynligheten for egenspredning til Norge liten. Invasjonspotensialet anses derfor som ubetydelig.

Sumpbever er en vegetarianer som rapporteres å gjøre skade på avlinger og naturlige sumpplantesamfunn. Ved høye tettheter skal de være i stand til å omgjøre sumper til åpne vannspeil, og kan på det viset true fugler, fisk og invertebrater som lever i disse miljøene. De graver også huler som underminerer elvebredder og diker (GISD 2015). I Norge anses potensielle økologiske effekter å være relativt ubetydelig.

Konklusjon

Sumpbever (Myocastor coypus) er en søramerikansk plantespisende art som har vært importert til pelsdyrfarmer i mange land, også til Norge. Til tross for rømminger og midlertidige bestandsetableringer i norsk natur ser det ikke ut til at den takler vårt vinterklima. Egenspredning til Norge fra etablerte bestander i Europa er ikke sannsynlig, med mindre et varmere klima gir økt bestandsoverskudd sør for våre grenser. Sumpbever finnes ikke i Norden i dag, så spredning som følge av eventuelle rømminger fra fangenskap er det mest sannsynlige scenariet. Dersom det skulle skje, kan den gjøre skade på både avlinger, sumpplantevegetasjon og elvebredder. På bakgrunn av dette er den vurdert til "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kriteriet er valgt på grunnlag av dagens situasjon i Danmark, hvor arten er påtruffet spredt over store deler av landet. Alle funnene regnes imidlertid som rømte eller utsatte individer (Baagøe 2007).
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det var ikke mulig å finne belegg for spredningshastighet hos arten fra litteraturen. Det føles derfor mest riktig < 50 m/år. Dette er også mest fornuftig i og med at vi ikke regner med at arten vil få noe forekomstareal om 50 år (jfr 0 på potensielt forekomstareal om 50 år).
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
V10 Nei Svak Ja Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

I og med at sumpbeveren synes å klare seg i Tyskland og andre mellomeuropeiske land, kan det ikke utelukkes at et varmere klima kan legge til rette for at den vil kunne klare seg i Sør-Norge også. Et studium i Danmark (Fløygaard mfl. 2009) konkluderte at det må forventes at sumpbever vil etablere og spre seg der etter hvert som vintrene blir midlere. Klimamodellen som ble anvendt i deres analyser innebærer at også Oslofjord-området og den norske Skagerrakkysten vil bli egnet for arten i løpet av inneværende århundre.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Dette er en tropisk og subtropisk art. Selv om den i kortere perioder har overlevd i norsk natur, også gjennom vinteren, ser det ut til at den ikke var i stand til å etablere faste bestander. Enkelte av dyrene som ble fanget i Norge hadde også forfrysningsskader (Bevanger 2005).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 0 0 0
Forekomstareal (km2) 0 0 0 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er lite sannsynlig at sumpbever vil komme til Norge ved egenspredning, med mindre den rømmer fra farmer og etablerer seg i våre naboland. Klimaendringer innebærer at Oslofjordområdet og den norske Skagerrakkysten kan bli klimatisk egnet for arten i løpet av noen tiår (Fløjgaard mfl. 2009), og det er derfor fare for etablering dersom individer rømmer fra fangenskap i Norge eller Sverige. I og med at arten ikke lever i Norge eller våre nærmeste naboland i dag, er det likevel ikke gjort beregninger av bestandsstørrelse, forekomstareal eller utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 0

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble innført fra Argentina for pelsfarming i 1931 og seinere, og fra den opprinnelige importlokaliteten brakt videre til andre farmer. Den hadde en kortvarig historie i norsk natur, med rundt ti dyr registrert fram til 1960-tallet. I 1956 ble det vurdert at en liten stamme i Ullensaker og Nannestad (Akershus) syntes å greie seg (Bevanger & Ree 1994, Bevanger 2005). Selv om det muligens finnes sumpbever i pelsfarmer i Norge i dag, er det ikke meldt om frittlevende dyr på flere tiår.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1931 1945 Farmer en rekke steder i Sør-Norge Framstillingen er basert på Vik (1963). 12 par ble hentet fra Argentina (tillatelse gitt av Landbruksdepartementet i mai 1931) for å starte oppdrett ved Aalgaard Nutriaoppdrett A/L i Gjesdal på Jæren (Rogaland). Farmbestanden ble seinere supplert med ytterligere 36 par. Livdyr ble også solgt videre til andre farmer i Sør-Norge, og innen krigsutbruddet i 1939 var det startet farmer 25 plasser nord til Sør-Trøndelag. Noen farmere foretok dessuten egen import fra Argentina og Frankrike. Virksomheten svarte seg imidlertid ikke, og i 1945 ble den siste av farmene som var opprettet før 1940 nedlagt. En oppdretter i Sandnes (Rogaland) mistet tre dyr i 1933, og disse forsvant for godt. Et rømt individ ble våren 1938 skutt i Trysil (Hedmark), det eneste kjente funnet fra norsk natur fram til 1949.
1946 1962 Ny farmvirksomhet i flere fylker Framstillingen er i hovedsak basert på Vik (1963). Minst 11 farmer ble opprettet i årene like etter 1945, i fylkene Vest-Agder, Vestfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. De ble imidlertid ganske snart nedlagt igjen, den siste i 1954. De tre siste farmene i drift lå på Kløfta (Akershus), i Valdres (Oppland) og på Skotterud (Hedmark). Farmere opplyste om at de i blant mistet dyr. Vik (1963) har en oversikt over 11 kjente funn av "ville" dyr fra perioden 1949 til før 1962. Disse er alle fra det sørøstlige Norge (ett funn fra Valdes). I enkelte tilfeller kan det være dyr som hadde rømt fra farmer i Sverige. En opplysning om at arten i en periode før 1956 etablerte seg i Ullensaker og Nannestad (Akershus) og syntes å greie seg der (referert i Bevanger 2005), må ses i lys av farmvirksomheten på den tiden.
1963 2017 Ingen kjente/verifiserte funn Det er ikke kjent funn av frittlevende sumpbever i Norge de siste seks tiårene. Bevanger & Ree (1994) og Bevanger (2005) gjengir riktig nok en notis i Aftenposten i 1991 om at et ukjent antall sumpbevere var sluppet to steder i Strand kommune (Rogaland), og viser ellers til at Stavanger Aftenblad i 1986 omtalte at sumpbeverfarming igjen var startet i Norge. Vi er ikke kjent med dagens situasjon omkring eventuelt hold av sumpbever i farmer eller zoologiske hager i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Sumpbever er innført til pelsfarmer i mange land, og har ved rømninger eller utsetting fra disse etablert frittlevende bestander. I flere land har man aktivt gått inn for å utrydde forekomstene igjen, og man har lyktes med dette i Storbritannia og i enkelte amerikanske delstater (Carter & Leonard 2002). I Europa er arten spesielt tallrik i Frankrike, Tyskland og Italia (Reggiani 1999). Den skal også være vanlig i deler av Asia, mens den - til tross for tidligere forekomst - ikke har fått fotefeste i Afrika (Carter & Leonard 2002).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Sør-Amerika
Sumpbeveren (i litteraturen også omtalt som beverrotte, coypu og nutria) er en opprinnelig søramerikansk art som har blitt innført til andre kontinenter som pelsdyr.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Sør-Amerika
Ukjent -
  • Asia
  • Afrika
Angivelsen av artens nåværende utbredelse er basert på Carter & Leonard (2002).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1938 Trysil

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra pelsdyroppdrett Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Global Invasive Species Database (GISD). 2015. Species profile Myocastor coypus.
  • Reggiani, G. 1999. Myocastor coypus (Molina, 1782). I: Mitchell-Jones, A.J., Amore, G., Bogdawowicz, W., Kryštufek, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). The atlas of European mammals. Sidene 310-311.
  • Carter, J. & Leonard, B.P. 2002. A review of the literature on the worldwide distribution, spread of, and efforts to eradicate the coypu (Myocastor coypus). Wildlife Society Bulletin 30 (1): 162-175.
  • Fløjgaard, C., Morueta-Holme, N., Skov, F., Madsen, A.B. & Svenning, J.-C. 2009. Potential 21st century changes to the mammal fauna of Denmark - implications of climate change, land-use, and invasive species. IOP Conf. Series: Earth and Environmental Science 8; doi:10.1088/1755-1315/8/1/012016 (17 sider).
  • Bevanger, K. & Ree, V. 1994. Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62.
  • Vik, R. 1963. Nutria og bisamrotte i Norge. Fauna 16 (3-4): 89-100.

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Myocastor coypus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2679