Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Camelostrongylus mentulatus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Rundormer og er terrestrisk,parasitt.

Camelostrongylus mentulatus er en parasittisk nematode som lever i/på simhinnen i mageavdeling 3 (C3) hos kamelider. Den forekommer hos kamelider (m.a. kamel, alpakka, lama), men kan også forekomme i løpemagen hos sau og geit, og er påvist hos hjortedyr (rådyr). Parasitten har en direkte livssyklus og smitter via infektive larver på vegetasjon (beite eller foring med ferskt gras)

Arten er påvist hos lama og alpakka i Norge. Er påvist både hos importerte dyr og hos dyr født og oppvokst i Norge (i produksjonsareal).

Vil kunne spre seg fra importerte kamelider til sau og geit og ville hjortedyr. Parasitten vil også kunne spres med omsetting og transport av infiserte dyr (kamelider, sau, geit). Om parasitten skulle etablere seg i hjortevilt, vil disse også kunne bidra til spredning.

Utvikling fra egg til infektive tredjestadiumslarver (L3) kan skje under norske forhold, slik at smitteoverføring kan skje via beitegras. I første omgang vil parasitten kunne etablere seg i besetninger med importert lama/alpakka. Parasitten kan deretter spre seg fra slike besetninger til andre besetninger med alpakka/lama i Norge gjennom salg av livdyr, og videre til sau eller geit gjennom bruk av felles beiteareal. Videre spredning i sauepopulasjonen og til ville hjortedyr kan så skje via utmarksbeiter. Det er vanlig at lama, alpakka og sau INorge behandles rutinemessig mot innvollsparasitter denne type behandling vil også ha effekt mot Camelostrongylus og vil bidra til å begrense populasjonen av denne parasitten.

Den økologiske effekten er vanskelig å forutsi, spesielt på hjortedyr.

Konklusjon

Camelostrongylus mentulatus har potensiale til å spre seg blant kamelider i Norge og skulle den spre seg over til sau og ville hjortedyr vil en kunne få en irreversibel etablering av arten i Norge.

Arten vurderes til lav risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Vil kunne overleve så lenge verten forekommer, med stadig økende antall lama og alpakka samt at den kan smitte sau er potensialet for verter stort.
Gjeldende rødlistekriterium
B1 B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Med bakgrunn i utstrakt forflyttning av lama og alpakka i forbindelse med parring og kjøp og salg kan det tenkes at dyr infisert med parasitten kan ha blitt solgt eller oppholdt seg på nytt sted og dermed hatt potensiale for å spre smitten til nye områder. På den andre siden er det vanlig at lama og alpakka i Norge rutinemessig behandles mot innvollsparasitter. Siden lama og alpakka i Norge utstrakt grad holdes på inngjerdet produksjonsområde er det grunn til å tro at en slik ny smitte av områder i stor grad vil være begrenset til slike områder. Parasitten vil også måtte konkurere om plass med stedegne parasitter hos den nye verten slik at det er vanskelig å vurdere i hvilken grad den vil kunne etablere seg hos den nye verten. Det antas på dette grunnlag at den årlige økningen i forekomst areal er liten.
Ekspansjonshastighet i m/år
166.35

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Capreolus capreolus LC Nei Svak Ja Parasittering Nei Nei
Alces alces LC Nei Svak Ja Parasittering Nei Nei
Cervus elaphus LC Nei Svak Ja Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Ukjent. Sannsynligvis moderat, da nematoden har direkte livssyklus, men det kan tenkes at varmere klima er gunstig for overlevelse i beite.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Litteraturen kan tolkes til at Camelostrongylus mentulatus er knyttet til tørt klima.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 24 1 2 10 24 48 240
Utbredelsesområde (km2) 13000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Påvist (hos obduserte dyr) fra 3 ulike kamelidebesetninger. Beskrivelser fra Edinburgh i Skottland indikerer at infeksiøse larver kan overleve utendørs gjennom vinteren og i hypobiose i løpeslimhinnen til verten. Parasitten har en livssyklus med hypobiotiske larver i tarmslimhinnen, i dette stadiet er larvene lite følsomme for anthelmintika og kan derfor være vanskelig å eliminere ved behandling for eksempel i forbindelse med karantene. Det er voksende populasjoner av lama og alpakka i Norge, det er utstrakt kjøp og salg av dyr slik at det foregår mye forflytning av dyr. Det er også ikke uvanlig at hopper med føll oppstalles hos hingt/hingt oppstalles i annen besetning i forbindelse med parring. Disse dyreslagene beiter ofte sammen med sau i de besetninger som har både lama/alpakka og sau. parasitten forekommer sannsynligvis i et lavt antall lama og alpakka besetninger i dag. Mange av lama og alpakka besetningene behandles mot innvollparasitter en eller flere ganger per år og denne behandlingen vil også ha effekt mot Camelostrongylus. Denne praksisen vil bidra til å holde forekomsten av Camelostrongylus på et relativt lavt nivå. Nye lamaer og alpakkaer som tas inn fra utlandet skal i følge isolatinstruksen behandles mot innvollsparasitter mens de står i isolat noe som også vil bidra til å holde forekomsten lav.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 50 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er påvist hos lama og alpakka i Norge. Er påvist både hos importerte dyr og hos dyr født og oppvokst i Norge (i produksjonsareal).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2010 2011 hedmark 4
( 4   *  1) 		He
2015 2015 Skånevik 4
( 4   *  1) 		Påvist hos alpakka Ho
2016 2016 Oslo og Lier 8
( 8   *  1) 		Påvist hos lama OsA,Bu
2017 2018 Rena og Kongsberg 8
( 8   *  1) 		He,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Har blitt spredd via kjøp og salg av dyr i husdyrhold og til dyrehager.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
Ukjent -
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Parasitt hos kamelider og drøvtyggere (kameler, dromedar, lama, alpakka mfl.). Oppgis i enkelte kilder å ha opprinnelig utbredelse i Sør-Amerika, mens andre kilder oppgir den til å forekomme hos tallrike arter av drøvtyggere i Nord-Afrika og Midt-Østen. Én kilde (Mayo et al., Vet Res Comm 2013) hevder det finnes indisier på at den afrikanske arten mankesau (Ammotragus lervia) er opprinnelig vert for nematoden. Hoberg et al. (J. Parasitology 2008) finner ikke bevis for at Camelostrongylus finnes i Afrika sør for Sahara.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Oseania
Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Bare sikker påvisbar ved obduksjon og morfologisk og/eller molekylær identifisering av nematoder i mage-tarm traktus - vanskelig å kartlegge nøyaktig utbredelse. Påvist i mange verdensdeler og land.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Annet sted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2011

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2011 Hedmark 2011 Hedmark
Norsk natur 2011 Hedmark (karantene)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Sjeldnere enn hvert 10. år 1 Opphørt, men kan inntreffe igjen Funnet hos alpakka importert fra Chile via Storbritannia til Hedmark 2011. Parasitt hos kamelider og drøvtyggere. Vil kunne komme inn med importerte kamelider og spre seg mellom kamelidehold i Norge. Mulig potensiale for spredning på beite med overføring til sau, geit og muligens viltlevende hjortedyr.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med importerte kamelider, primært alpakka og lama
som parasitter på/i dyr Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående Ved slag/forflytning av infiserte dyr. Det er mye flytting av dyr i den norske kamelidepopulasjonen ( salg/parring).Infiserte dyr på beite (innmark og utmark) dersom samme områder og brukes av småfe og/eller besøkes av ville hjortedyr

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Kan gi alvorlig betennelse i løpeslimhinnen (verminøs gastritt) og forårsake døden til hardt angrepne antiloper, sau og geiter. Påvist hos rådyr, men ukjent effekt hos hjortedyr.
Økonomiske effekter
Ser ut til å kunne overvintre på beite og i hypobiose i løpen hos antiloper i Edinburgh zoo. Kan tenkes å gi problemer i sauehold.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
  • Sykdomsregulering
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden
Ukjent. Sannsynligvis lav ved lave bestandstettheter.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hamnes IS 2012. Personlig meddelelse
  • Flach, E.J. og Sewell, M.M.H. 1987. Gastrointestinal Nematodiasis in Blackbuck (Antilope cervicapra) at Edinburgh Zoo The Journal of Zoo Animal Medicine 18: 56-61
  • Mayo, E.; Ortiz, J.; Martínez-Carrasco, C.; Garijo, M.M.; Espeso, G.; Hervías, S.; Ruiz de Ybáñez, M.R. 2013. First description of gastrointestinal nematodes of Barbary sheep (Ammotragus lervia): the case of Camelostrongylus mentulatus as a paradigm of phylogenic and specific relationship between the parasite and its ancient host Veterinary Research Communications 37: 209-215
  • Rossi, L.; Ferroglio, E. 2001. Camelostrongylus mentulatus in a roe deer from the Italian Western Alps Veterinary Record 149: 335
  • Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner 2016. Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0

Siden siteres som:

Hamnes I, Karlsbakk E, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Camelostrongylus mentulatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2675