Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Nematodirus battus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Rundormer og er terrestrisk,parasitt.

Nematodirus battus er en parasittisk nematode som lever i tarmen hos småfe, men som også kan opptre hos storfe, lama og alpakka som beiter sammen med sau. Nematodirus battus er også påvist hos moskusfe, villrein og elg i Norge
N. battus har en spesiell epidemiologi som gir en høy forekomst hos lam. Infektive larver utvikler seg inni eggene, men eggene klekker først etter en kuldeperiode. Dette medfører at alle egg utskilt i løpet av sommerhalvåret, først må overvintre, og deretter klekker ved stigende temperatur om våren omtrent samtidig med at sauer og lam slippes på beite.

Nematodirus battus ble påvist for første gang i Norge i 1961 hos sau i en besetning på Jæren i Rogaland. Arten ble etter alt å dømme innført med to Suffolk-værer innkjøpt til denne besetningen fra Storbritannia i 1956. I perioden 1956-1961 solgte denne besetningen værer til andre besetninger og benyttet felles utmarksbeite med andre besetninger, slik at videre spredning da kan ha skjedd. Det antas at videre spredning skjedde på tilsvarende måte gjennom salg av smittede dyr til andre besetninger i og utenfor Rogaland og gjennom bruk av felles utmarksbeiter (heiebeite, fjellbeite).

Smittespredning skjer ved at smittede dyr skiller ut egg til beitene; disse eggene klekker, og infektive larver smitter nye dyr via beitegraset. Allerede på 1970-tallet var N. battus etablert i sauebesetningen til Norges veterinærhøgskole, Oslo, som hadde sommerbeite på Hardangervidda. Nematodirus battus er blitt påvist hos sau og geit fra ulike deler av landet gjennom diagnostiske avføringsprøver innsendt til Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. N. battus er påvist å være utbredt hos sau over store deler av Norge.

Data fra Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen viser at parasitten er påvist hos sau i alle fylkene i fastlands-Norge. Dette indikerer at arten har etablert seg for godt i store deler av Norge, og at spredningsfasen til nye områder med sau dermed i hovedsak er avsluttet. Dersom N. battus klarer å tilpasse seg stedegne hjortedyr (rein, elg, rådyr, hjort), vil en ytterligere geografisk spredning også kunne skje til områder uten sau (husdyr).

Før introduksjonen av N. battus, var to andre Nematodirus-arter vanlige hos sau i Norge, nemlig N. filicollis og N. spathiger. Men flere observasjoner tyder på at disse to artene blir fortrengt av N. battus, slik at det blir få eller ingen eksemplar av disse i dyr smittet med N. battus.

Kraftige infeksjoner hos lam kan alvorlig diaré og død som resultat. Forekomsten av N. battus hos rein, hjort, elg og rådyr er blitt lite undersøkt, og det er få indikasjoner på at N. battus forårsaker sykdom hos hjortedyr i Norge. Sykdom vil imidlertid ramme unge kalver, og kan dermed være vanskelig å oppdage hos frittlevende dyr, da syke og døde kalver fort blir spist av predatorere og åtseletere.

Konklusjon

Nematodirus battus er vurdert til potensielt høy risiko (PH) på grunn av høyt invasjonspotensial.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstareal fra 3.5 er lagt til grunn
Gjeldende rødlistekriterium
B1 B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
400
Beskriv underliggende antakelser og data
Data fra Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen viser at parasitten er påvist hos sau i alle fylkene i fastlands-Norge. Dette indikerer at arten har etablert seg for godt i store deler av Norge, og at spredningsfasen til nye områder med sau dermed i hovedsak er avsluttet. Det er likevel rimelig å anslå at det er ca 100 nye forekomster per år ( hos produksjonsdyr og ville hjortedyr)
Ekspansjonshastighet i m/år
1504.91

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Alces alces LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Rangifer tarandus LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
LI TS-T9_6 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Klimaendringene kan påvirke N. battus' overlevelse som egg med ferdig utviklet L3 på beite og klekking relativt til vertsdyrenes fysiologiske status/ernæringsstatus. Mye av sykdomseffekten med parasitten ligger i at tallrike larver klekker i samme tidsrom, slik at små lam, kje og kalver kan få massive infeksjoner.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1940 2 3 10 3880 5820 19400
Utbredelsesområde (km2) 20000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Anslagene er basesr på kjent forekomst hos SAU i Norge, parasitten er langt vanligere sør i Norge enn nordover. Basert på innkomne diagnostiske prøver ved Veterinærinstituttet i perioden 2007-2017 (Inger S. Hamnes , personlig meddelelse) er parasitten påvist ved minst et tilfelle og hos minst ett dyr i besetningen hos 485 ulike produsenter/lokaliteter og i alle landets fylker. Parasitten kan overleve vinteren ute i kuldegrader og er påvist hos lama, alpakka, villrein, moskus og elg. Selv om man behandler for denne parasitten hos produksjonsdyr (kun syke dyr) så vil det ikke begrense utbredelsen i ville populasjoner. Parasitten er vanllig hos sau over det meste av landet. Sau er en produksjonsart som i utstrakt grad er på utmaksbeite i sommer halvåret og som dermed potensielt kan spre smitte (egg) som kan komme i kontakt med potensielle ville verter (rein, moskus, elg). Problemer med denne parasitten er størst hos lam på vårbeite, dette vil gjerne være på kultiverte beiter.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 6000 19400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Nematodirus battus ble påvist for første gang i Norge i 1961 hos sau i en besetning på Jæren i Rogaland. Arten ble etter alt å dømme innført med to Suffolk-værer innkjøpt til denne besetningen fra Storbritannia i 1956. I perioden 1956-1961 solgte denne besetningen værer til andre besetninger og benyttet felles utmarksbeite med andre besetninger, slik at videre spredning da kan ha skjedd. Det antas at videre spredning skjedde på tilsvarende måte gjennom salg av smittede dyr til andre besetninger i og utenfor Rogaland og gjennom bruk av felles utmarksbeiter (heiebeite, fjellbeite).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 2011 Forekomsten er basert på funn i prøver i hovedsak undersøkt ved Norges veterinærhøgskole (NMBU) og Veterinærinstituttet. i kompendiet Parasittar hos sau av Bjørn Gjerde, 2011 angis det at Nematodirus battus er spredt til det meste av landet.
 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2007 2017 påvist i alle landets fylker 1940
( 1940   *  3) 		Parasitten er påvist i alle landets fylker. Dersom en påvisning tilsvarer 4 kvadratkilometer blir da minimums forekomstarealet 1940 kvadratkilometer. Det reelle forekomstarealet er trolig betydelig høyere. Utbredelsesområdet vil dekke betydelige deler av fastlands Norge og estimeres til å være 20000 kvadratkilometer . Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Parasitten er spredt til mange land i Europa, Mexico, USA og Canada. Isolerte funn i Jugoslavia og Italia har blitt tolket til at N. battus har hatt videre utbredelse tidligere enn i moderne tid.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Nematodirus battus ble beskrevet første gang fra sau i Skottland i 1951. Eldre litteratur beskriver imidlertid dette som en "ny" parasitt for sau, og det spekuleres om den har blitt introdusert til de britiske øyer med import av fremmede hjortedyr. Isolerte forekomster av parasitten beskrevet fra Jugoslavia og Italia kan indikere at parasitten har hatt en videre utbredelse i tidligere tider. Genetiske likheter mellom N. battus påvist hos Soay-sau i de Ytre Hebridene og N. battus fra Norge, sammenholdt med teorien om at Soay-sau ble innført av vikinger og det at Soay-sau var innført til de områdene i Skottland hvor N. battus først ble påvist, har blitt tolket i retning av at N. battus ikke har opphav i Storbritannia (se Nadler et al., 2000)

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Påvist i Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Danmark, Norge, Spania, Italia, Mexico, USA, Canada m.m.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Antatt å komme med import av Suffolk-sau til Rogaland i siste del av femtitallet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1961

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1961 Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T9_6 indre vev av pattedyr
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående N. battus er en vanlig parasitt hos sau i Norge. Den er også påvist hos elg (Veterinærinstituttet), moskus (Veterinærinstituttet) og villrein (NINA/HD-diagnostikk).
som parasitter på/i dyr Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Infeksjon med N. battus kan forårsake alvorlig tarmbetennelse hos lam kort tid etter beiteslipp. Sykdom er også beskrevet hos kalver og hos lam i august. Tilsvarende sykdom hos hjortedyr eller hare er ikke beskrevet, men kan ikke utelukkes.
Økonomiske effekter
Sykdommen gir tap av tilvekst og økt dødelighet hos lam med påfølgende tap av inntekt, utgifter til behandling mv.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Helle, O. 1969. The introduction of Nematodirus battus (Crofton & Thomas, 1951) into a new environment The Veterinary Record 84: 157-160
  • Domke AVM, Chartier, C; Gjerde, B.; Leine, N.; Vatn, S.; Stuen, S. 2013. Prevalence of gastrointestinal helminths, lungworms and liver fluke in sheep and goats in Norway Veterinary Parasitology 194: 40-48
  • Nadler, SA, Hoberg, E.P.; Hudspeth, D.S.S.; Rickard, L.G. 2000. Relationships of Nematodirus Species and Nematodirus battus Isolates (Nematoda: Trichostrongyloidea) Based on Nuclear Ribosomal DNA Sequences Journal of Parasitology 86: 588-601
  • Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner 2016. Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0
  • Hamnes, Inger Sofie, 2017 personlig meddelelse.
  • Gjerde, B. 2011. Parasittar hos sau

Siden siteres som:

Hamnes I, Karlsbakk E, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Nematodirus battus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2672