Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Sebramusling Dreissena polymorpha

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,4DE

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 4DE

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin,limnisk.

Sebramuslingen (Dreissena polymopha) forekommer naturlig i vassdrag ved Svartehavet, Det Kaspiske hav og Aralsjøen. Allerede tidlig på 1800-tallet hadde arten etablert seg i Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. Den finnes nå utbredt i de fleste av Europas elver og ferskvann. Arten har også i de seneste år blitt introdusert på det amerikanske kontinent.

Sebramuslingen forekommer i innsjøer, elver, estuarier og havnebasseng med brakt vann. Arten setter seg på alle underlag, naturlig og kunstig. Særlig er avløpsrør med ferskvann til hav og inntaksrør for kjølevann utsatt.

Sebramuslingen er ennå ikke påvist i Norge, men finnes bl.a. i Mälaren og Göta kanal i Sverige (www.havochvatten/frammandearter.se). Med forekomst av arten i felles vannveier med Sverige er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før sebramuslingen har etablert seg på Østlandet.

I stor grad har spredningen i Europa skjedd gjennom bygging av kanaler for vannveis transport mellom de store elvene. Arten kan spres ved at den fester seg til skroget på skip og båter, samt med fiskeustyr. Arten kom til Tyskland og Nederland ved tømmertransport fra Baltikum på tidlig 1800-tall. Spredning har også skjedd med ballastvann i skip både til Nord-Amerika og det øvrige Europa. Arten har pelagiske larver som medfører at den har et stort spredningspotensiale. Arten kan også bli spredd med fisk ved at den overlever transport gjennom tarmen (Banha et al. 2016), og med fugl ved at små individer fester seg til fjærdrakten (Gatlin et al. 2013).

Dersom arten kommer til Norge antas det at den vil etablere seg her permanent og spre seg til nye områder.

Arten opptrer i tette populasjoner og tar over både plass og føde for de naturlig hjemmehørende artene der den etablerer seg. Arten fortrenger derved naturlig forekommende arter i økosystemene. Sebramusling står på listen over de 100 verste invasive artene i verden (Global Invasive Species Database 2017).

Konklusjon

Dersom arten etablerer seg i Norge vil den kunne fortrenge stedegne arter. Arten vurderes å ha svært høy økologisk risiko.





Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
=> 50 m/år

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
L1 Ja Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det antas at det er størst mulighet for at arten vil etablere seg i Osloområdet, der båttrafikken er størst og/eller i grenseområdene mot Sverige i sør der vi har felles vannveier. Anslagene for forekomstareal om 50 år er svært usikre.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20 100 500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sebramuslingen er ennå ikke påvist i Norge, men finnes bl.a. i Mälaren og Göta kanal i Sverige (www.havochvatten/frammandearter.se). Med forekomst av arten i felles vannveier med Sverige er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før sebramuslingen har etablert seg på Østlandet.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble tidlig introdusert til Østersjøen og i Tyskland. I stor grad har spredningen i Europa skjedd gjennom bygging av kanaler for vannveis transport mellom de store elvene. I 1804 ble Oginskij-kanalen bygget ferdig mellom elvene Dnieper og Neman, og sebramuslingen fant vegen til de baltiske områdene. Senere ble både Volga og Don infisert. Tømmertransport fra Baltikum til Nederland tok med seg sebramuslinger i 1826 og individer ble funnet både i Rhinen og i Rotterdam. Arten har senere ekspandert til de fleste innsjøer i Nederland. I 1838 ble sebramuslingen funnet i elva Elbe i Tyskland. Til København kom arten i 1840 og til Sverige omkring 1920 (Jensen & Knudsen 2005, Birnbaum 2011, www.frammandearter.se). Den har også spredd seg til Finskebukta omkring 1995, sannsynligvis fra innsjøen Ladoga (Minchin et al. 2002).

Spredning har skjedd med ballastvann både til Nord-Amerika og det øvrige Europa. I løpet av 150 år har arten spredd seg til de fleste land i Europa. En nærmere gjennomgang av spredning og forekomster i Europa er gitt av van der Velde m.fl. (2010). Arten kom til USA omkring 1988 og i løpet av syv år hadde arten spredd seg til 18 av statene og til to av provinsene i Canada (Minchin et al. 2002).

Spredning med pelagiske larver innebærer at arten har et stort spredningspotensiale (Birnbaum 2011). Den kan etablere seg på alle underlag, både naturlige og kunstige. Hunnene produserer opp til en million egg og veligerlarvene kan leve pelagisk i flere uker. Yngelen setter seg fast med byssustråder slik som hos blåskjell, og en stor produksjon fører til tette populasjoner som kan dekke de fleste flater (Minchin et al. 2002).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Sebramuslingen forekommer naturlig i elva Dneiper i Ukraina og i området omkring Svartehavet og Kaspihavet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Arten kom allerede tidlig på 1800-tallet til Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. Den finnes nå utbredt i det meste av Europa. Senere er den også blitt introdusert på det amerikanske kontinent.

Kom til vurderingsområdet fra

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L7 Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er kjent for å tette avløpsrør med ferskvann til hav. Også inntaksrør for kjølevann er utsatt.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • van der Velde, G., Rajagopal, S., de Vaate, A. (eds) 2010. The zebra mussel in Europe Backhuys Publishers 490 s
  • Birnbaum, C. 2011. NOBANIS -Invasive alien species fact sheet - Dreissena polymorpha. www.nobanis.org 12 s
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
  • Minchin, Dan Frances, Lucy Sullivan, Monica 2002. Zebra mussel: Impacts and spread Invasive Aquatic Species of Europe (eds E. Leppäkoski et al.) 135-146
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
  • Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. 2010. Norsk rødliste for arter 2010 480 s
  • Gatlin, M.R., Shoup D.E. & Long, J.M. 2013. Invasive zebra mussels (Driessena polymorpha) and Asian clams (Corbicula fluminea) survive gut passage of migratory fish species: implications for dispersal. Biological Invasions 15: 1195-1200
  • Banha F., Gimeno I., Lanao M., Touya V., Durán C., Peribáñez M., & Anastácio P. 2016. The role of waterfowl and fishing gear on zebra mussel larvae dispersal. Biological Invasions 18: 115-125

Siden siteres som:

Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Dreissena polymorpha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2019, 20. mai) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/2671