Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | [34] | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 4DE
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin,limnisk.
Sebramuslingen (Dreissena polymopha) forekommer naturlig i vassdrag ved Svartehavet, Det Kaspiske hav og Aralsjøen. Allerede tidlig på 1800-tallet hadde arten etablert seg i Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. Den finnes nå utbredt i de fleste av Europas elver og ferskvann. Arten har også i de seneste år blitt introdusert på det amerikanske kontinent.
Sebramuslingen forekommer i innsjøer, elver, estuarier og havnebasseng med brakt vann. Arten setter seg på alle underlag, naturlig og kunstig. Særlig er avløpsrør med ferskvann til hav og inntaksrør for kjølevann utsatt.
Sebramuslingen er ennå ikke påvist i Norge, men finnes bl.a. i Mälaren og Göta kanal i Sverige (www.havochvatten/frammandearter.se). Med forekomst av arten i felles vannveier med Sverige er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før sebramuslingen har etablert seg på Østlandet.
I stor grad har spredningen i Europa skjedd gjennom bygging av kanaler for vannveis transport mellom de store elvene. Arten kan spres ved at den fester seg til skroget på skip og båter, samt med fiskeustyr. Arten kom til Tyskland og Nederland ved tømmertransport fra Baltikum på tidlig 1800-tall. Spredning har også skjedd med ballastvann i skip både til Nord-Amerika og det øvrige Europa. Arten har pelagiske larver som medfører at den har et stort spredningspotensiale. Arten kan også bli spredd med fisk ved at den overlever transport gjennom tarmen (Banha et al. 2016), og med fugl ved at små individer fester seg til fjærdrakten (Gatlin et al. 2013).
Dersom arten kommer til Norge antas det at den vil etablere seg her permanent og spre seg til nye områder.
Arten opptrer i tette populasjoner og tar over både plass og føde for de naturlig hjemmehørende artene der den etablerer seg. Arten fortrenger derved naturlig forekommende arter i økosystemene. Sebramusling står på listen over de 100 verste invasive artene i verden (Global Invasive Species Database 2017).
Dersom arten etablerer seg i Norge vil den kunne fortrenge stedegne arter. Arten vurderes å ha svært høy økologisk risiko.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 Stor effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
L1 | Ja | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0% ⇑
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 20 | 100 | 500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | ✘ | ||
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble tidlig introdusert til Østersjøen og i Tyskland. I stor grad har spredningen i Europa skjedd gjennom bygging av kanaler for vannveis transport mellom de store elvene. I 1804 ble Oginskij-kanalen bygget ferdig mellom elvene Dnieper og Neman, og sebramuslingen fant vegen til de baltiske områdene. Senere ble både Volga og Don infisert. Tømmertransport fra Baltikum til Nederland tok med seg sebramuslinger i 1826 og individer ble funnet både i Rhinen og i Rotterdam. Arten har senere ekspandert til de fleste innsjøer i Nederland. I 1838 ble sebramuslingen funnet i elva Elbe i Tyskland. Til København kom arten i 1840 og til Sverige omkring 1920 (Jensen & Knudsen 2005, Birnbaum 2011, www.frammandearter.se). Den har også spredd seg til Finskebukta omkring 1995, sannsynligvis fra innsjøen Ladoga (Minchin et al. 2002).
Spredning har skjedd med ballastvann både til Nord-Amerika og det øvrige Europa. I løpet av 150 år har arten spredd seg til de fleste land i Europa. En nærmere gjennomgang av spredning og forekomster i Europa er gitt av van der Velde m.fl. (2010). Arten kom til USA omkring 1988 og i løpet av syv år hadde arten spredd seg til 18 av statene og til to av provinsene i Canada (Minchin et al. 2002).
Spredning med pelagiske larver innebærer at arten har et stort spredningspotensiale (Birnbaum 2011). Den kan etablere seg på alle underlag, både naturlige og kunstige. Hunnene produserer opp til en million egg og veligerlarvene kan leve pelagisk i flere uker. Yngelen setter seg fast med byssustråder slik som hos blåskjell, og en stor produksjon fører til tette populasjoner som kan dekke de fleste flater (Minchin et al. 2002).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
L7 | Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L2 | Eufotisk limnisk sedimentbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L1 | Eufotisk fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|
Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Dreissena polymorpha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2671