Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Ruditapes philippinarum

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3E

Med usikkerhet: LO (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] (23) 33 43
(12) 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 3E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Manilamusling eller japansk teppeskjell (Ruditapes philippinarum) er en musling som har sin naturlige opprinnelse i subtropiske og boreale områder av det østlige Stillehav. Arten er rasktvoksende og sykdomsmotstandig og er brukt verden over som oppdrettsorganisme. R. philippinarum en "grunn" sedimentborer (3-5 cm under sedimenttoverflaten) og lever fra omtrent midt i, til like under tidevannssonen på bløtbunn med sand og skjellsand. Den er euryhalin, og yngel kan overleve og vokse i saliniteter fra 14,5 -33 PSU, men det er observert overlevelse i saliniteter fra 7,5 - 40 prsu (Lin et al., 1983). Frankrike importerte arten i 1972. Senere ble den importert til Storbritannia, Irland, Portugal, Spania og Italia. I 1980-årene ble de første forvillede bestander oppdaget og arten finnes nå både i Middelhavet (særlig i Adriaterhavet) og langs vestkysten av Europa. Ville bestander er særlig i Middelhavet så store at de kan utnyttes kommersielt.

Til Norge ble manilamuslingen importert i 1987 fra skotske oppdrettsanlegg og brukt i akvakulturanlegg på Vestlandet frem til 1991. I tillegg ble manilaskjell satt ut på seks lokaliteter i Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 1988-1990 (Mortensen og Strand, 2000). Det ble funnet levende individer med tegn på gjennomført gyting ved gjenbesøk av lokalitetene i 1995 og 1996, men ikke funnet individer av årsklasser som kunne bekrefte vellykket rekrutttering. ( Mortensen and Strand, op cit.). Det antas at reproduksjon slår feil.

Arten har vært spredd ved bevisst overføring for akvakultur, og har senere spredd seg ved forvilling.

Invasjonspotensialet vurderes som lite under rådende klimatiske forhold. Det er vurdert som usannsynlig at arten vil kunne reprodusere i landet (innen 50år), med mindre det skulle finne sted en betydelig klimaendring. Nærmeste kjente reproduserende forvillede bestander finnes i syd-England og Frankrike. Med økende temperatur vil arten kunne spres ved naturlig sekundærspredning i løpet av de kommende 50 år.

R. philippinarum vil kunne konkurrere med stedegne teppeskjell (Ruditapes spp.) og andre arter om plass og føde. Studier fra Canada, British Columbia (Bendell 2014) og Adriaterhavet (Breber 2002) har vist at R. philippinarum fortrenger andre stedegne arter. Arten graver i sedimentet på grunnt vann, og påvirker derved habitatet ved bioturbasjon (Queiros et al. 2011). Ensellede parasitter av slektet Perkinsus spp er overført fra R. philippinarum, til den stedegne arten R. decussatus, og har forårsaket massedød av teppeskjell i Spania (Sagrista et al. 1996; Cigarria et al. 1997). Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad parasitten påvirker stedegne arter. Hybridisering mellom R. philippinarum og den stedegne R. decussatus er rapportert, men omfanget av dette er ikke kjent (Hurtado et al. 2011). Økologiske effekter av forvillede bestander med moderate individtettheter i vest-Europa er lite kjent. Basert på tilgjengelig kunnskap er arten vurdert til å ha middels økologisk effekt.

Konklusjon

Manilamuslingen (R. philippinarum) ble importert og satt ut på vestlandet i Norge på 1980-tallet, men vellykket rekruttering av arten i norsk natur er ikke bekreftet. Basert på lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt, vurderes R. philippinarum til kategorien "lav risiko".


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Begrensede funn ved gjenbesøk av kultiveringslokaliteter (Mortensen and Strand, 20000).
Gjeldende rødlistekriterium
A1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
10
Usikkerhet
10
Antall utgangspunkt for spredning
6
Ekspansjonshastighet i m/år
24.49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Mortensen and Strand (2000)

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ruditapes decussatus LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Ruditapes decussatus LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Ruditapes decussatus LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Ruditapes decussatus LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M4 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Venerupis deccusata Nei Ja Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten er varmekjær. Kan overleve temperaturer ned til 0 C , men krever > 18 C for vellykket reproduksjon.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 100 1 10 10 100 1000
Forekomstareal (km2) 16 1 10 2 16 160
Utbredelsesområde (km2) 200
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Fremtidig utbredelse er basert på forventet temperaturøking og artens utbredelse i Europa i dag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 500 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Til Norge ble manilamuslingen importert i 1987 fra skotske oppdrettsanlegg og brukt i akvakulturanlegg på Vestlandet frem til 1991. I tillegg ble manilaskjell satt ut på seks lokaliteter i Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 1988-1990 (Mortensen og Strand, 2000). Det ble funnet levende individer med tegn på gjennomført gyting ved gjenbesøk av lokalitetene i 1995 og 1996, men ikke funnet individer av årsklasser som kunne bekrefte vellykket rekrutttering. ( Mortensen and Strand, op cit.). Det antas at reproduksjon slår feil.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1988 1990 Vest-Norge, Trøndelag 24
( 24   *  1) 		Manilaskjell ble satt ut på seks lokaliteter i Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 1988-1990 (Heggøy m.fl. 2008) Ho,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Etter at Frankrike importerte arten i 1972 har arten spredd seg raskt til europas vestkyst sør for Nordsjøen og inn i Middelhavet. I Spania høstes det omkring 2 millioner skjell pr. år (Quinteiro et al. 2011) .

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Er naturlig forekommende i subtropisk og tempererte områder i vestlige Stillehavet fra Okhotsk til Sørkinahavet, Jensen, (2010)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Til Norge ble manilamuslingen importert i 1987 fra skotske oppdrettsanlegg og brukt i to akvakulturanlegg på Vestlandet frem til 1991. I tillegg ble yngel uten tillatelse satt ut på minst fire steder i perioden 1988 til 1991 (Bevanger 2005, Heggøy et al. 2008).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1987

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1987 akvakulturanlegg på Vestlandet
Norsk natur 1995 Seløy 1995 Seløy ca. 1990 Vestlandet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til akvakultur (inkl. fiskedammer) Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent Til Norge ble manilamuslingen importert i 1987 fra skotske oppdrettsanlegg og brukt i to akvakulturanlegg på Vestlandet frem til 1991. I tillegg ble yngel uten tillatelse satt ut på minst fire steder i perioden 1988 til 1991 (Bevanger 2005, Heggøy et al. 2008).

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Verdifull matressurs
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Heggøy, Erling, Johansen, Per-Otto, Botnen, Helge Olenin, Sergej Husa, Vivian Jelmert, Anders 2008. Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter Fisken og Havet 2008 (12): 50
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Pellizzato, M. Galvan, T Lazzarini, R. Penzo, P. 2010. Recruitment of Tapes philippinarum in the Venice Lagoon (Italy) during 2002-2007 Aquaculture International 14: 541-554
  • Quinteiro, Javier, Pérez-Diéguez.L., Sánchez, A., Perez-Martin, R. I., Sotelo, C. G., Rey-Méndez, M. 2011. Quantification of Manilla clam Ruditapes philippiarum (Adams & Reeve, 1850) larvae based on Sybr Real-time polymerase chain reaction Journal of Shellfish Research 30: 791-796
  • Mortensen, S. and Strand, Ø. 2000. Releases and recaptures of Manila clams (Ruditapes philippinarum) introduced to Norway Sarsia 85: 87-91
  • Lin, B.S., Wu, T. M. and Huang, B.Z. 1983. The effects of temperature and salininity on the growth and development of the spats of the clam R. philippinarum J. Fish. China 7: 15-23
  • Occhipinti-Ambrogi, A. ans Savini, D. 2000. Biological invasions as a component of global change in stressed marine environments. Mar.Poll. Bull. 46: 542-551
  • Bendell, L. I. 2014. Evidence for declines in the native Leukoma staminea as a result of the intentional introduction of the non-native Venerupis philippinarum in coastal British Columbia, Canada, Estuaries and Coasts 37:: 369-380
  • Breber, Paolo (2002). Introduction and acclimatization of the Pacific Carpet Clam Tapes philippinarum to Italian Waters., Kluwer, Dordrecht. Pp. 120-126
  • Sagrista, Elena; Dufort, Merce; Azvedo, Carlos 1996. Ultrstructural data on the life cycle of the parasite Perkinsus atlanticus (Apicomplexa) on the clam Ruditapes philippinarum, in the Mediterranean, Scientia Marina 60:: 283-288
  • Cigarria, J.; Rodriguez, C.; Fernandez, J. M. 1997. Impact of Perkinsus sp. on Manila clam Ruditapes philippinarum beds, Diseases of Aquatic Organisms 29:: 117-120
  • Queiros, Ana de Moura; Hiddink, Jan Geert; Johnson, Gareth; Cabral, Henrique Nogueira; Kaiser, Michel Joseph (2011). Context dependence of marine ecosystem engineer invasion: Impacts on benthic ecosystem functioning, Biological Invasions 13:: 1059-1075
  • Hurtado, Ninoska S.; Pérez-García, Concepción P; Morán, Paloma; Pasantes, Juan J. (2011). Genetic and cytological evidence of hybridization between native Ruditapes decussatus and introduced Ruditapes philippinarum (Mollusca, Bivalvia, Veneridae) in NW Spain, Aquaculture 311:: 123-128

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Ruditapes philippinarum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 2. February) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2670