Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Med usikkerhet: SE (HI)
Økologisk effekt | 14 | (24) | [34] | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 4E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin,limnisk.
Dreissena bugensis (quaggamusling) lever hovedsakelig i ferskvann, men tåler svakt saltholdig brakkvann. Arten har sannsynligvis sitt naturlig område i elva Dnieper i Ukraina. Den er en nær slektning til sebramuslingen som lever i samme miljø. Arten forekommer på fast underlag på grunt vann i innsjøer og elver og i marine områder som er sterkt påvirket av ferskvann. Særlig tiltrekkes arten av avløpsrør med ferskvann som raskt tettes. Quaggamuslingen har fått sitt trivialnavn etter sebravarianten av samme navn og ble skilt ut fra sebramuslingen av Andrusov i 1897. Frem til omkring 1990 ble arten likevel regnet som et synonym til sebramuslingen, og det er først og fremst fra USA at det foreligger informasjon om begge artene.
Arten er ikke påvist i Norge, men kan potensielt etablere seg i esturarier her til lands. Arten er heller ikke rapportert som etablert i Østersjøområdet, men det kan forventes.
Arten kan spre seg til Norge med ballastvann eller gjennom felles vannveier med Sverige og Finland.
Dersom arten etablerer seg i Norge må det forventes at den kan bli varig, men det er stor usikkerhet knyttet til dette. Med bakrunn i høy forventet levealder i bestanden og moderat/lav spredning i Nord-Europa til nå erj varten vurdert til å ha et begrensa invasjonspotensial i Norge. Quaggamuslingen har i senere år spredd seg i de russiske vassdragene i konkurranse med sebramuslingen. I Europa er den under spredning i Donau og Rhinen (www.havochvatten.se). Det foreligger også spredte funn i indre områder av Finskebukta, men arten regnes ikke som etablert i Østersjøen. I Nord-Amerika er den i rask spredning etter at den kom med ballastvann til "de store sjøene". Den ble først oppdaget i Eriesjøen i september 1989. I 2002 ble arten funnet i Michigansjøen og senere har arten spredd seg til California og Colorado (2008).
Quggamuslingen kan danne tette tepper på underlaget som påvekst på båter, bøyer og strender og kan utkonkurrere andre fastsittende arter. I de "store innsjøene" i Nord-Amerika har den trolig fortrengt stedegne amfipoder av slekta Diporeia (Benson et al. 2017). Den kan også forårsake store endringer i zooplanktonsamfunnet, inkludert lavere tetthet, biomasse og endret artssammensetning (Global Invasive Species Database 2017).
Arten kan skape store negative effekter for stedegne arter og vurderes å ha svært høy økologisk risiko.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år ⇓
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 Stor effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
L1 | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja | ||
L7 | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja | ||
L1 | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om mat | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0% ⇑
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 12 | 24 | 100 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten er ikke påvist i Norge, men kan potensielt etablere seg i esturarier her til lands. Arten er heller ikke rapportert som etablert i Østersjøområdet, men det kan forventes.
Arten har sannsynligvis sitt naturlig område i elva Dnieper i Ukraina, men har i senere år spredt seg i de russiske vassdragene i konkurranse med sebramuslingen. Arten er først og fremst spredd til Nord-Amerika hvor den kom med ballastvann til "de store sjøene", først oppdaget i Eriesjøen i september 1989. I 2002 ble arten funnet i Michigansjøen (O'Brien 2006). Senere har arten spredd seg raskt til California og Colorado (2008) (Wikipedia 2012). I Europa er den under spredning i Donau og Rhinen (www.frammandearter.se). Det foreligger også spredte funn i indre områder av Finskebukta (se Orlova m.fl. 2006).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
L1 | Eufotisk fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L1 | Eufotisk fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L7 | Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L1 | Eufotisk fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L7 | Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M1 | Eufotisk fast saltvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
M4 | Eufotisk marin sedimentbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med ballastvann/sand | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Basert på introduksjoner i andre land er mulige introduksjonsveier til norsk natur via ballastvann aktuelt. |
med påvekst på skip | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Basert på introduksjoner i andre land er mulige introduksjonsveier til norsk natur via påvekst på skip aktuelt. |
med ballastvann/sand | Spredning | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Basert på erfaringer om spredning i andre land er mulige spredningsveier i norsk natur via ballastvann aktuelt. |
med påvekst på skip | Spredning | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Basert på erfaringer om spredning i andre land er mulige spredningsveier i norsk natur via påvekst på skip aktuelt. |
Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Dreissena bugensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2669