Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Gonionemus vertens

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Nesledyr og er marin.

Goninemus vertens er en liten hydromeduse (20-25 mm i diameter) med naturlig opprinnelse i Stillehavet. Arten er i stor grad knyttet til ålegrasenger og algevegetasjon på hardbunn. De bunnlevende polyppene er små og solitære. Medusen er "semiplanktonisk" og fester seg på dagtid til ålegress og tang ved hjelp av spesialiserte "klebeplater" på tentaklene. Om natten svømmer medusen opp til overflaten for å predatere på dyrepankton. Variasjoner i nematocyster (brennende effekt) og utbredelse i forhold til temperatur, tyder på at det kan dreie seg om to kryptiske arter.

I Europa ble G. vertens observert i Nordsjøen i 1913 og spredte seg så i hele Nordsjøområdet fram til midt på 1900-tallet. Første funn av G. vertens i Norge er fra 1921, ved Drøbak i Oslofjorden (Kramp 1922). Senere ble to individer funnet i Hardangerfjordeni 1958 (Tambs-Lyche 1964) og Trondheimsfjorden 1969 (Gulliksen 1971). I nyere litteratur er arten oppgitt å være vanlig på Sør-Vestlandet (Moen & Svensen 2008). I 2016 ble 5 individer registrert ved Kristiansand, Vest-Agder, og i 2017 ble 2 individer observert i Karmøysundet, Rogaland. De sporadiske funnene tyder på at forekomstene først og fremst har vært følger av episodiske introduksjoner. Det kan også skyldes sporadiske oppblomstringer av medusestadie, og at de små polyppene er vanskelig å oppdage (Edwards 1976).

Det er stor usikkerhet rundt hvordan G. vertens spres til nye områder. Arten transporteres sannsynligvis med ballastvann (medusestadie og egg) og som påvekst på skipsskrog (polyppstadie). Det er også antatt at polypper av arten ble inført til Europa i forbindelse med import av østers fra Japan og USA. I tillegg spres meduser med havstrømmer.

Arten er observert sporadisk i Norske havområder helt siden 20-tallet, men kun som enkeltindivider. Dette tyder på at arten er etablert i Norge, men med relativt lav invasjonspotential. Medusens adferd, -å feste seg til alger og ålegress, fører til at artens egenspredning med havstrømmer reduseres.

G. vertens predaterer på dyreplankton, og vil potensielt konkurrere med andre planktivore organismer, men det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten.

Konklusjon

G. vertens har vært etablert i Norge siden 1920-tallet, og har potensiale for videre spredning. Imidlertid synes spredningsevnen og de økologiske effektene være små, og arten vurderes derfor til "Lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Vurderingen er basert på observasjoner siden 20-tallet og frem til i dag: Kramp 1922, Tambs-Lyche 1964 , Gulliksen 1971, Moen & Svensen 2008, samt Artsobservasjoner.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Kun sporadiske observasjoner langs kysten. Arten har ikke vist endring i forekomstareal siste året.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
H1-1 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
H2-1 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M1 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Arten regnes som temperert/varmtemperert art, men forekommer ikke i tropiske eller polare områder. I Atlanterhavet og i opprinnelig utbredelesområde har den en forholdsvis nordlig naturlig utbredelse. Det er usikkert om arten vil profitere på økende sommer- og vintertemperatur i sjø.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er i stor grad knyttet til ålegrasenger og algevegetasjon på hardbunn. De bunnlevende polyppene er små og solitære. Medusen er "semiplanktonisk" og fester seg på dagtid til ålegress og tang ved hjelp av spesialiserte "klebeplater" på tentaklene.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 5 10 50 100 50 250 500
Forekomstareal (km2) 4 10 50 100 40 200 400
Utbredelsesområde (km2) 2000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er knyttet til kystnære, grunne områder (Ålegress, tangbelte). Avstand Oslofjord-Trondheim = 1000 km2. Utbredelsesareal = approx 2000 km2
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2000 4000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Europa ble G. vertens observert i Nordsjøen i 1913 og spredte seg så i hele Nordsjøområdet fram til midt på 1900-tallet. Første funn av G. vertens i Norge er fra 1921, ved Drøbak i Oslofjorden (Kramp 1922). Senere ble to individer funnet i Hardangerfjordeni 1958 (Tambs-Lyche 1964) og Trondheimsfjorden 1969 (Gulliksen 1971). I nyere litteratur er arten oppgitt å være vanlig på Sør-Vestlandet (Moen & Svensen 2008). I 2016 ble 5 individer registrert ved Kristiansand, Vest-Agder, og i 2017 ble 2 individer observert i Karmøysundet, Rogaland. De sporadiske funnene tyder på at forekomstene først og fremst har vært følger av episodiske introduksjoner. Det kan også skyldes sporadiske oppblomstringer av medusestadie, og at de små polyppene er vanskelig å oppdage (Edwards 1976).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1920 1922 Drøbak, Oslofjorden 1
( 1   *  1) 		4
( 4   *  1) 		Ukjent antall. Beskrevet fra Drøbak, Oslofjorden i 1921 (Kramp 1922). OsA
1958 1958 Espevær og Sandvik i Hardangerfjord 2
( 2   *  1) 		4
( 4   *  1) 		2 eksemplerer ved Espevær og Sandvik i Hardangerfjorden i 1958 (Tambs-Lyche 1964) Ho
1969 1969 Borgenfjord, Trondheimsfjorden 1
( 1   *  1) 		4
( 4   *  1) 		Borgenfjord, Trondheimsfjorden i 1969 (Gulliksen, 1971). St
2000 2008 Sør-Vestlandet Arten er oppgitt å være vanlig i kystsonen på Sør-Vestlandet (Moen & Svensen 2008) Ro
2016 2016 Kirkebukta, Kristiansand 5
( 5   *  2) 		4
( 4   *  2) 		Fra Artskart: 6. august 2016; Kirkebukta, Kristiansand: Norsk Entomologisk Forening: Lillian Tveit, Ane Helena Nilsen, Steffen Eidem Artsbestemmelse ikke verifisert
Va
2017 2017 Karmsundet, Karmøy 2
( 2   *  2) 		5
( 5   *  2) 		Badevik ved enden av Torrvikvegen. Posisjon: 59.2755592, 5.3261517ITo individer observert, hvorav et på film. Artsbestemmelse verifisert av David Conway, Marine Biological Association of the United Kingdom Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Første funn på østkysten av USA: Cape Cod, Massachusetts i 1894 (Carlton 1985). Den ble først observert i Nordsjøen i 1913 og spredte seg så fram til midt på 1900-tallet i hele Nordsjøområdet og Frankrike. I Sverige ble den registrert i Gullmarfjorden i 1923 (Jägersten & Nilsson, 1961)), og i Danmark 1961. I Nederland ble den registrert i 1980 (Bakker 1980). Senere har den hatt tilbakegang i deler av området og regnes som som borte fra Tyskland. Det foreligger også observasjoner av arten i Middelhavet (van der Land et al. 2001). I 2008 ble arten for første gang observert i sørlige Atlanterhav (kysten av Argentina).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet sørlig
Første observasjon av arten på sørlige halvklode: 2008 ved kysten av Argentina (Rodriguez mfl 2014).Arten forekommer ikke i polare eller tropiske områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Er observert sporadisk i norske farvann siden 20-tallet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1922

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1922 Oslofjorden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1-1 epipelagiale havvannmasser
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
H2-1 fjord
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M7 Marin undervannseng
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Skipsfart som mulig spredningsvektor (Tambs-Lyche, 1964)
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Det forelilgger teorier om at arten ble introdusert til Europa sammen med import av japanske eller amerikanske østers. Deretter spredt videre mellom land i Europa ved import av østers fra Frankrike.
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Bunnlevende polyppstadie kan feste seg på skipsskorg
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Medusen er planktonisk og spres med havstrømmer
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Medusen er planktonisk og kan spres med havstrømmer fra sørlige Nordsjøen.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Arten har nesleseller som kan forårsake svie ved kontakt. I Japan er det rapportert alvorlige allergiske reaksjoner etter kontakt med Gonionemus vertens.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen, F.E., Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave Kom forlag 768 s
  • Land J van der , Vervoort W, Cairns SD, Schuchert P 2001. Hydrozoa
  • Anonymus 2012. CABI: Invasive Species Compendium
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Gulliksen, B. 1971. A new record of Gonionemus vertens Agassiz (Limnomedusea) in Norway. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1971. 1-4
  • Carlton, J.T. 1985. Transoceanic and interoceanic dispersal of coastal marine organisms: The biology of ballast water Oceanogr. Mar. Biol. Ann. 23: 313-371
  • Kramp, P.L. 1922. "Demonstration of Gonionemus murbachii from Kristianiafjord, Norway." Vidensk. Medd. dansk. naturh. Foren. Kbh. (Meeting-report) 74: xi
  • Yakovlev, Y.M. and Varskovsky, V.E 1993. The Toxic Krestovik Medusa Gonionemus vertens. Russian Journal of Marine Biology Vol 19: 287-294
  • Tambs-Lyche, H. 1964. Gonionemus vertens L. AGASSIZ (Limnomedusae) - a zoogeographical puzzle. Sarsia 15: 1-8
  • Bakker, C 1980. On the distribution of Gonionemus vertens a. Agassiz (Hydrozoa, Limnomedusae), a new species in the eelgrass beds of Lake Grevelingen (S.W. Netherlands). Aquatic Ecology 14(3): 186-195
  • RODRIGUEZ, Carolina S; PUJOL, María Gabriela; MIANZAN, Hermes W y GENZANO, Gabriel N. 2014. First record of the invasive stinging medusa Gonionemus vertens in the southern hemisphere (Mar del Plata, Argentina). Lat. Am. J. Aquat. Res. 42: 653-657.
  • Jägersten G. & Nilsson L. 1961. 1961. Life in the sea. 180-183.

Personer

  • Jelmert, Anders

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Gonionemus vertens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2667