Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Potamopyrgus antipodarum vandrepollsnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin,limnisk.

Vandrepollsneglen, Potamopyrgus antipodarum, er opprinnelig hjemmehørende i New Zealand, men har invadert Australia, Nord-Amerika, Europa og Asia. Det er trolig at arten kom til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med overskuddsdrikkevann etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Arten spredte seg raskt videre i Europa til Tyskland, Danmark, Sverige og Finland i perioden 1900-1930. Arten finnes i næringsrike ferskvannslokaliteter med god tilgang på detritus og i næringsrike brakkvannsområder, gjerne grov bunn og strømsatt, ned til omtrent 40 m dyp. Mange steder utenlands er det spesielt i forstyrrede økosystemer (for eksempel pga.forurensning, utstrakt arealbruk) at arten har invadert og etablert seg (Castro-Diéz 2008).

I Norge ble vandrepollsnegl første gang funnet i Gilsvann ved Kristiansand og i Stokkevannet ved Langesund i Telemark i 1954 (Økland 1957). Sommeren 1956 ble omtrent 2500 eksemplarer av arten funnet i Frierfjorden. Arten er senere påvist både i ferskvann og brakkvann fra Fredrikstad til Haugesund (Økland 1962). Det er siden gjort flere nyere funn av arten i dette området, inkludert helt inn mot svenskegrensa ved Iddefjorden (jf. Artskart). I 2005 ble vandrepollsneglen også funnet i rikelige mengder i Lillevannet i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag (Seland 2008). Innvandringen bør være av relativt ny dato fordi vannet inngikk i feltkurs ved NTNU fram til omkring 2000 (Vera Sandlund, pers. comm.). Det er stor sannsynlig at arten kom dit med fugl. Arten ble påvist i Sagelva i Eide kommune i Møre og Romsdal i 2016 (Kjærstad m.fl. 2017), der den var den mest tallrike bunndyrarten og utgjorde 30% av det totale bunndyrantallet. P. antipodarum ble ikke registrert i en tilsvarende undersøkelse i 2011, så den har trolig etablert seg i elva i perioden mellom de to undersøkelsene.

Vandrepollsneg kan spres ved tømming av drikkevann og med ballastvann. Den sprer seg også ved egenbevegelse på bunnen og kan forflytte seg nedover i vassdrag ved å la seg drive med strømmen (Pagad 2011), men også forflytte seg oppstrøms elver med en hastighet på opp til 3m/time (Sepulevda & Marczak 2012). I tillegg kan den overleve i tarmen hos både fugl og fisk, og dermed spre seg til nye områder. Mennesker kan spre arten med sølete støvler, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011). Den kan overleve innkapslet i leire i flere dager på land (Alonso et al. 2016).

Siden artens levetid og ekspansjonshastighet her til lands antas å være relativt høy, er invasjonspotensialet høyt.

Arten kan forekomme i tettheter på opp mot 30.000 pr. m2, sågar 500-800.000 i elver i USA, og andre arter i økosystemet vil derfor blir påvirket både når det gjelder plass og mat. Det foreligger flere observasjoner om dette fra ferskvann (Alonzo & Castro-Diéz 2012). I en elv i USA ble det beregnet at vandrepollsneglen konsumerte hele 75% av primærproduksjonen, samtidig som den avga om lag 65% av nitratet som ble brukt av planter og mikrober (Hall m. fl. 2003). Den kan derfor dominere næringsstoffkretsløpet av karbon og nitrogen. For populasjoner som lever i brakkvann foreligger derimot få observasjoner av økologiske effekter, men Brenneis et al. (2010) fant ingen konkurranse mellom P. antipodarum og den estuarine isopodarten Gnorimosphaeroma insulare på tross av felles habitatpreferanse.
I sitt opprinnelige utbredelsesområde er over 80 % av individene parasittert av opp til 14 arter av parasittiske ikter (Trematoda). I Europa er det til nå bare påvist en trematode-parasitt som benytter P. atipodarum som mellomvert og infeksjonsgraden er lav, 3.3 % (Zbikowski & Zbikowska 2009).

Konklusjon

Høy toleranse for ulike miljøfaktorer som vanntemperatur og saltholdighet kombinert med høy sprednings- og reproduksjonsevne, gjør at vandrepollsneglen kan forekomme i svært høye tettheter og fortrenge stedegne arter. Den økologiske risikoen vurderes derfor å være svært høy (SE).


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er påvist over store deler av Sør-Norge og er i spredning.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
60
Beskriv underliggende antakelser og data
Har tatt utgangspunkt i en 11-års periode (1997-2007) der økningen i forekomstareal var størst. Mørketall på 20 er tatt med i beregningen.
Ekspansjonshastighet i m/år
274.12

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
L1 Ja Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja False

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 192 10 20 50 1920 3840 9600
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten har svært gode spredningsegenskaper, og det forventes at den finnes i samtlige fylker om 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5000 10000 20000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge ble vandrepollsnegl første gang funnet i Gilsvann ved Kristiansand og i Stokkevannet ved Langesund i Telemark i 1954 (Økland 1957). Sommeren 1956 ble omtrent 2500 eksemplarer av arten funnet i Frierfjorden. Arten er senere påvist både i ferskvann og brakkvann fra Fredrikstad til Haugesund (Økland 1962). Det er siden gjort flere nyere funn av arten i dette området, inkludert helt inn mot svenskegrensa ved Iddefjorden (jf. Artskart). I 2005 ble vandrepollsneglen også funnet i rikelige mengder i Lillevannet i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag (Seland 2008). Innvandringen bør være av relativt ny dato fordi vannet inngikk i feltkurs ved NTNU fram til omkring 2000 (Vera Sandlund, pers. comm.). Det er stor sannsynlig at arten kom dit med fugl. Arten ble påvist i Sagelva i Eide kommune i Møre og Romsdal i 2016 (Kjærstad m.fl. 2017), der den var den mest tallrike bunndyrarten og utgjorde 30% av det totale bunndyrantallet. P. antipodarum ble ikke registrert i en tilsvarende undersøkelse i 2011, så den har trolig etablert seg i elva i perioden mellom de to undersøkelsene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 1960 3
( 3   *  1) 		8
( 8   *  1) 		Te,Va
1800 1990 24
( 24   *  1) 		72
( 72   *  1) 		Øs,Te,Aa,Va,Ro
1800 2010 535
( 535   *  1) 		152
( 152   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro
1800 2017 552
( 552   *  1) 		188
( 188   *  1) 		På bakgrunn av artens gode evne til å spre seg antas det at den også finnes i tilgrensende fylker til der den er registrert i dag. Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Europa har arten etablert seg i Finland (1926), i Østersjøen og Østersjølandene, Danmark (1915), Sverige (1920), Tyskland (1899), Storbritannia (1859), Belgia, Nederland, Frankrike, Irland og Sveits (Økland 1957). Den har også spredt seg til Australia, Asia og Nord-Amerika.

Man mener at arten kom til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med overflødig drikkevann ut i havneområdene etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Arten kan også spres med ballastvann og overlever i tarmen hos fugl. Mennesker kan spre arten med skitne støvler, klær og fiskeutstyr (Pagad 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Oseania
Arten kommer opprinnelig fra New Zealand.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1954

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1954 Gilsvann ved Kristiansand og Stokkevann ved Brevik

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Aktivt marint delta VU nå 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Arten kan spre seg aktivt å bevege segoppstrøms eller nedstrøms. Kan også la seg drive med vannstrøm for å spre seg nedover i vassdrag.
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Det er sannsynlig at vandrepollsnegl kan spres med bil, først og fremst ved transport av utstyr som vadere og fiskeutsyr (Alonso et al. 2016). Det er imidlertid umulig å si i hvilken grad dette skjer.
med fiske/akvakulturutstyr Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Det er sannsynlig at vandrepollsnegl spres med fiskeutstyr/vadere. Undersøkelser har vist at sneglen kan overleve i leire og annet substrat i flere dager etter at den er tatt ut av vannet (Alonso et al. 2016).
øvrige blindpassasjerer Spredning Ukjent Ukjent Pågående Kan spres via fugler og fisk.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt.
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
  • Næringsstoffkretsløp
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Pagad, Shyama 2011. Potamopyrgus antipodarum
  • Zbikowski, J. og Zbikowska, E. 2009. Invaders of an invader: trematodes in Potamopyrgus antipodarum in Poland. Journal of invertebrate pathology 101: 67-70
  • Brenneis, V.E.F, Sih, A. og de Rivera, C. E. 2010. Coexistence in the intertidal: interactions between the non-indigenous New Zealand mud snail Potamopyrgus antipodarum and the native estuarine isopod Gnorimosphaeroma insulare. Oikos 119: 1755-1764
  • Økland, Jan 1962. Nye funn av sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smith) i Sør-Norge Fauna 15: 43-44
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natu Landbruksforlaget. Oslo 200 s.
  • Solhøy, Torstein 1970. Sneglen Potamopyrgus jenkinsi (Smidt) funnet ved Arendal Fauna 23: 135-136
  • Økland, Jan 1957. Litt om den eiendommelige brakkvannssneglen Hydrobius jenkinsi og en beskrivelse av de første funn i Norge Fauna 10: 1-11
  • Seland, Jan 2008. Vandresneglen Potamopyrgus antipodarum - ny art i Trøndelag Fauna 61: 16-19
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
  • DFO 2011. Science advice from the risk assessment of New Zealand mud snail (Potamopyrgus antipodarum) in Canada DFO Can. Sci. Advis. Sec. Sci. Advis. Rep 2010/065
  • Kjærstad, G., Sjursen, A. D. & Arnekleiv, J. V. 2017. Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2016. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2017-2: 1-31
  • Alonso, A., Valle-Torres, G. & Castro-Díez, P. 2016. Survival of an invasive aquatic snail to overland translocation innon-aquatic media: Implications for spreading. Limnologica 57: 60-65.
  • Alonzo, A. og Castro-Diéz, P. 2012. The exotic aquatic mud snail Potamopyrgus antipodarum (Hydrobiidae, Mollusca): state of the art of a worldwide invasion. Aquatic sciences Doc. 10.1007/s00027-012-0254-7: 9 sider
  • Sepulveda, A.J. & Marczak, L. B. 2012. Active dispersal of an aquatic invader determined by resource and flow conditions. Biol Invasions 14: 1201-1209.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Potamopyrgus antipodarum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2665