Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Pseudobacciger harengulae

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Flatormer og er marin,parasitt.

Pseudobacciger harengulae er en ikte (Digenea) som har silde- og ansjosfisker som sluttvert. Ikten lever i fordøyelsessystemet (pylorusblindsekker og tarm) hos sluttverten. Første mellomvert for parasitten er ulike skjell, Gould's knivskjell (Solen strictus; Solenidae), Meretrix lusoria (Veneridae), Japansk teppeskjell (Ruditapes philippinarum; Veneridae), Laternula rostrata (Laternulidae) i Koreanske farvann. Første mellomverter i europeiske farvann er ikke kjent, bortsett fra at det er klart at egnede verter er til stede. Andre mellomvert er krepsdyr (reker brukt som eksperimentell vert i Korea). Andre mellomvert i Europa er ukjent. Da sluttvertene er planktivore bør zooplankton (copepoder?) være involvert.

Parasitten er ikke påvist i Norge.

Introduksjonen av P. harengulae til Sverige kan ha skjedd med spredning av skjell. Parasitten er enda ikke påvist i Norge, men det er ikke gjort undersøkelser for å undersøke dette. Potensiell spredning er avhengig av forekomst av egnede mellomverter, og sjøtemperatur om sommeren (>20 grader).

Ingen kjent økologisk effekt. Størst potensiale for påvirkning av 1 mellomvert (ukjent(e) bivalv art(er)).

Konklusjon

Dersom P. harengulae er spredt til Norge vil den kunne etablere seg i de varmere delene av landet. Pseudobacciger harengulae vurderes til lav risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
100
Beskriv underliggende antakelser og data
Slektninger til første mellomverter i opphavsområdet i Asia forekommer i våre farvann noe som tilsier at egnede mellomverter kan være tilstede. Svermere (cercarier) frigjøres fra første mellomvert (bivalv) om sommeren. De er hovedsaklig infektive ved høye sjøtemperaturer 20+ grader (Kim & Chun 1984), noe som tilsier at en eventuell utbredelse vil begrense seg til sørlige deler av landet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Clupea harengus LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Sprattus sprattus NT Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Engraulis encrasicolus NA Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Sardina pilchardus NA Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Parasitten har en kompleks livssyklus fisk - bivalv- reke. Svermerstadiet (cercarier) som frigjøres og spres fra infiserte bivalver mister infeksjonsevnen ved temperaturer under 20 grader (sommeren) (Kim & Chun 1984). Økte sjøtemperaturer kan altså medføre en ekspansjon i utbredelsen, hvis de øvrige vertene er til stede.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Parasitten er begrensa til marint miljø, og kystnære farvann. Som for alle parasitter er spredningen til P. harengulae begrensa av vertenes spredning og den er dermed kun utbredt i utbredelsesområdet til potensielle verter. Den økologiske effekten er dermed også hovedsaklig begrenset til vertenes felles utbredelsesområder. Kun infeksjoner i sluttvert (sild) er kjent fra Skandinaviske farvann, så mellomvertsspekteret her er ukjent.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 2 4 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Parasitten ble påvist på den svenske vestkysten 1994-1996 og det er ikke usannsynlig at den er tilstede i våre farvann, men undersøkelser for å påvise parasitten gjennomføres ikke. Slektninger til første mellomverter i opphavsområdet i Asia forekommer i våre farvann. Svermere (cercarier) frigjøres fra første mellomvert (bivalv) om sommeren. De er hovedsaklig infektive ved høye sjøtemperaturer 20+ grader (Kim & Chun 1984), noe som tilsier at en eventuell utbredelse vil begrense seg til sørlige deler av landet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 4000 6000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Parasitten er ikke påvist i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Sverige (vestkysten) 1994-1996 (Rahimian & Thulin 2003)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Japan-Korea-Kina

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet tropisk
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Indiahavet tropisk
  • Atlanterhavet nordøst
Japan, Korea, India, Florida og Bahamas (?), Namibia, Vest-Sahara, Svartehavet, Skagerrak (oppsummert av Dimitrov et al. 1999 og Rahiman & Thulin 2003)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
MS-M6_4 indre vev hos marine fisk
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
MS-M6_4 indre vev hos marine fisk
0.0
MS-M4_6 indre vev i bevegelige organismer med kalkskall
0.0
MS-M6_6 indre vev hos marine invertebrater uten kalkskjellett
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent
som parasitter på/i dyr Spredning Ukjent Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rahimian, H. & Thulin, J. 2003. Pseudobacciger harengulae from the Atlantic herring Clupea harengus: a new host and locality record. Journal of helminthology 77: 69-75
  • Dimitrov et al. 1999. A redescription of Pseudobacciger harengulae (Yamaguti, 1938) (Digenea: Faustulidae) from Sprattus sprattus phalericus (Risso) and Engraulis encrasicholus ponticus Alexandrov off the Bulgarian Black Sea coast, with a review of the genus Pseudobacciger Nahhas & Cable, 1964 Systematic Parasitology 43: 133–146.
  • Kim, YG, Chun SK 1984. Studies on the life history of Bacciger harengulae Bull. Korean Fish Soc 17: 449-470

Siden siteres som:

Hansen H, Hamnes I, Karlsbakk E, Magnusson C og Ytrehus B (2018, 5. juni). Pseudobacciger harengulae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2662